Alle de innblandede er norske statsborgere og i slutten av 20-åra.

Men i hvertfall en av dem hadde innvandrerbakgrunn, noe som går klart frem av bildet til artikkelen. Men å skrive slikt vil fremme rasisme, så det er bedre å skrive «norske statsborgere» i stedet.

Problemet med denne taktikken er at det gjennomskues så uendelig lett, og det skaper en følelse av at mediene har en politisk agenda, og at de gjerne skjuler informasjon og er uærlige for å oppnå denne. Og dette skaper MER rasisme, ikke mindre. Fordi det gir næring til samfunnet-er-imot-oss-konspirasjonsteorien. Hvis man er redd for at å gjengi virkeligheten skaper rasisme, så er det virkeligheten det er noe galt med og den endres ikke ved å late som om problemene ikke eksisterer.

Demokratiet er bygget på åpenhet og informasjon. Folket har krav på å vite hva som skjer, bare på den måten er vi informerte når vi gjør våre valg av representanter.

Reklame

Spillteori og trengsel

mai 29, 2009

Det slo meg i dag tidlig at spillteori sikkert kan modellere hvorfor mennesker i flokk ofte er så irriterende, for eksempel når man skal av og på tog og T-bane. I og for seg ikke noen banebrytende tanker, men verdt en liten refleksjon for slike som meg som ikke jobber med spillteori til daglig.

Spillteori illustreres ofte med fangens dilemma, som går omtrent slik som dette: To fanger avhøres hver for seg, de har ikke muligheter til å kommunisere eller samarbeide på annen måte. Dersom ingen tilstår får begge to år i fengsel. Dersom en tilstår og den andre ikke, så får den som tilstår slippe fri, mens den andre blir sittende ti år. Og hvis begge tilstår blir begge sittende fem år.

De eksakte tallene er ikke viktig, det viktige er at tallene er slik at det optimale totalt sett er hvis ingen tyster. Mens det allikevel er slik at uansett hva den andre gjør, så vil man selv tjene på å tyste. Den enkle konklusjonen her er at dette vil føre til at begge tyster, og får lengre straff enn om begge lot være å tyste. Et paradoks som mange bruker som et spark mot individualismen i samfunnet.

Nå er ikke menneskelig adferd så deterministisk. Det kan godt hende at i overstående situasjon så tenker begge fangene at det er verd risken å holde kjeft, noe begge dermed tjener på. Men jo flere individ som er innblandet i et slikt scenario, desto større er sjansen for at noen handler optimalt for seg selv på bekostning av resten. Og da har ikke resten noe annet valg enn å gjøre det samme, eller lide konsekvensen. Der det på individnivå er rom for individuelle valg vil man på store-mengder-nivå få tilnærmet deterministisk oppførsel. Dette følger av loven av de store tall.

Og det er det man ser når folk skal av og på tog, dersom man selv er høflig og holder seg litt tilbake og ikke er med på å skape trengsel, så kan man banne på at noen andre utnytter dette. Dermed blir det trengsel uansett, og man kan velge mellom å være en del av den eller komme på sist.

Spillteori er spennende, og brukes innenfor flere fagfelt som militærteori, økonomi, sosiologi, statsvitenskap og evolusjonsbiologi. I et evolusjonsperspektiv kan det brukes til å forklare hvorfor både samarbeid og utnytting av andre oppstår, for eksempel hvorfor man har en likevekt når en viss andel av populasjonen utnytter andre mens resten samarbeider. Blir det for mange som utnytter andre, så tjener man ikke lenger på det da risikoen for å selv bli utnyttet blir større. Og «man» i dette tilfellet er genene som koder for denne adferden. For å forstå dette må man huske at et gen er en abstrakt enhet som representeres i mange individ samtidig.

I et samfunnsmessig perspektiv kan det brukes til å forstå hvorfor negativ adferd oppstår, og så finne måter å tilrettelegge for positive valg. I eksempelet med fangens dilemma er det for eksempel tilrettelagt for tysting. Hadde man gjort om på tallene slik at ingen tjente på å tyste, men begge tapte, så ville man med det effektivt kunnet endre fangenes adferd.

Den farlige kunnskapen

mai 27, 2009

FrP går nå inn for å tilby alle gravide ultralyd i uke 12. Dette vil gi foreldre som ønsker det mer informasjon og kunnskap om barnet sitt på et tidlige stadium, og gir også lengre tenketid for å vurdere en eventuellt abort.

Denne tilgangen til informasjon og muligheten får selvsagt mange til å reise bust i vårt langstrakte bakstreberske rike. Det snakkes om å utrydde downs syndrom (som om det i seg selv er noe negativt), sorteringssamfunn, at forelldre vil presses(!) til abort osv. Også har man selvsagt de religøse som mener alt liv er hellig, fra unnfangelsen til den naturlige død. Disse siste er i hvertfall ærlige og tro mot sin religiøse etikk, og det har jeg respekt for selv om jeg synes religion er både farlig og uønsket i samfunnet.

Men resten, de som bare missliker at andre kunne finne på å gjøre valg de selv ikke liker, og derfor vil frata andre mennesker kunnskap og frihet til å gjøre egne valg, disse har jeg svært liten sans for. Enten det er snakk om å beholde friheten til å slippe å leve, friheten til å få informasjon om fosterets tilstand, friheten til å ta abort dersom fosteret er uønsket, friheten til å ikke bruke barnehage, friheten til å uttale seg negativt om homofilt giftemål osv. osv. osv. Eksemplene har vært mange den siste tiden.

Noen ser altså på det som galt med tiltak som kan redusere antall mennesker med alvorlige genetiske sykdommer, slik som Downs syndrom, enten det er et politisk formål eller bare en konsekvens av økt informasjon og kunnskap. Det jeg synes er alvorlig galt med et slikt standpunkt er at det er forfederlig egoistisk. Det er seg selv og eget moralsk velbefinnende de tar hensyns til med en slik holdning, og ikke barna som pga. deres standpunkt faktisk må leve med Downs.

Noen barn har et godt liv med Downs. Du kan ofte se dem i lokalmiljøet, der de blir assistert rundt, og de aller mildest rammede er ute på egne hånd og passer egne jobber. De mest alvorlige rammede ser man ikke, for disse lever livet sitt stort sett isolert på en institusjon. Et liv som ikke er spesielt rikt og godt, men et liv de er tvunget til å leve for å tekkes besteborgernes moral. Ved å tvinge dem til å leve, så føler «vi» oss bra, fordi vi har «respektert» deres liv.

Downs er heller ikke den eneste alvorlige genetiske sykdommen. Ville du satt et barn med harlequin ichthyosis (advarsel: google bildesøk, dette er ikke pene bilder) til verden, bare for å vite at det sansynligvis kom til å leve kun noen få timer eller døgn i store smerter før det døde? Nå vet jeg ikke om akkurat dette oppdages med de tester som gjøres på en fostervannsprøve i dag, men andre vanligere genetiske feil som trisomy 13 og trisomy 18 testes det for.

Det er veldig positivt at mange av de som har Downs har leveverdige liv. Men jeg unner ingen å bli født med en slik lidelse. Mitt standpunkt til dette er derfor:
Foreldre som har tro på og vilje til at deres barns med alvorlig genetisk feil kan få et verdig liv, har min fulle respeket og støtte i å sette barnet til verden.
Men foreldre som IKKE har slik vilje og tro, men til TROSS for dette setter barnet til verden for å tekkes egen moralske overbevisning, de mener jeg handler galt.
Mennesker som vil ta fra foreldre muligheten til å i det hele tatt gjøre denne vurderingen, fordi de ikke liker at noen vil velge å la barn slippe å komme til verden med slike lidelser, synes jeg er umoralske selvgode egoister.

Kunnskap og informasjon er bra. Selv om det kan føre til at noen velger å bruke informasjonen på måter vi selv ikke liker. Alternativet er ikke å holde unna kunnskap og informasjon for å manipulere mennesker til å gjøre som en selv synes er best.

Det er forskjell på kvinner og menn. Vi har ulike interesser, velger ulike jobbe, blir syke i ulik grad og bare kvinner føder barn. Alt dette påvirker lønnsnivået. Hvis det gjennomsnittlige lønnsnivået til kvinner og menn skal være likt, på tross av disse forskjellene, så må det massiv forskjellsbehandling mellom kvinner og menn til, og det må tung regulering av folks lønn til.

Det er altså stor forskjell på å kreve lik lønn for en kvinne og en mann, i samme yrke, med lik ansenitet, lik utdannelse og likt ansvarsnivå, og på å kreve lik lønn i snitt for kvinner og menn. Dette er dessuten ikke to ting som kan oppnås samtidig, med mindre kvinner og menn slutter å velge ulikt, og kvinner slutter å føde barn.

Til tross for dette blir stort sett aldri denne viktige forskjellen nevnt i debatten. Og når det legges frem prosentforskjeller på kvinner og menns lønn, så nevnes det i liten grad hvilke faktorer som er kompensert for. Med andre ord, det er den vanlige missbruken av statistikk i medier og politikken som rår.

På likelonn.no finnes en bakgrunnsside som viser forskjellen på lønn for kvinner og menn, men denne bakgrunnen tar ikke hensyn til noen av de nevnte faktorene, og kompenserer derfor heller ikke for dem:

Samlet for alle lønnstakere fikk kvinner utbetalt 258,4 milliarder kroner og menn 408 milliarder. Kvinners samlede lønnsinntekt er dermed 37 prosent mindre enn for menn. Mye av denne forskjellen skyldes at mange kvinner arbeider deltid

Når vi tar hensyn til arbeidstid og beregner lønn per årsverk eller timelønn, tjente kvinner i gjennomsnitt om lag 15 prosent mindre enn menn.

Hvis vi nå skal begynne å kompensere for de nevnte faktorer, så vil disse 15 prosentene krympe ennå mer. Hvor mye er vanskelig å si, ettersom dette er kompliserte utregninger, og de krever tilgang til tallmaterialet. Begge deler er utenfor min rekkevidde og kapasitet. Men det vi kan slå fast er at for lik utdannelse, lik ansenitet og samme yrke med samme ansvarsnivå så er lønnsforskjellene små.

Det er derfor viktig at man alltid spør hvilke faktorer som er tatt hensyn til i tallmaterialet når man får forelagt statistiske konklusjoner. Spørsmålet er like viktig som svaret.

Tiltak mot likelønn som ikke krever forskjellsbehandling av kvinner og menn vil derfor være å legge til rette for at kvinner velger andre yrker enn de gjør i dag, at kvinner oftere søker karrierer og lederstillinger, at kvinner får færre barn (eller menn får større andel av permisjonen i forbindelse med fødsler), at kvinner kommer seg ut i hele stillinger og slutter å jobbe deltid, at kvinner tar mindre sykefri og å få typiske kvinneyrker opp i lønn.

Jeg er ikke sikker på om alle disse tiltakene vil falle i god jord hos alle kvinner. Det jeg er mest for er å løfte enkelte yrkesgrupper som tjener dårlig, og ellers være fornøyd med at lønna er tilnærmet lik når man har samme ansennitet, utdannelse, ansvarsområde og jobb, og dermed også akseptere ulik lønn totalt sett. Men også her må man se på utdannelse. Regjeringens pensjonsreform er jo allerede et angrep på økonomien til de som velger å ta lengre utdannelse.

APs Anette Trettebergstuen tror velgerne vil gjennomskue FrP og Siv Jensen. Det er billig retorikk, men som nok slår godt an hos de som liker å tro de er mye smartere enn FrP’ere, og slike er det dessverre mange av. Men i dette tilfellet spørs det like mye om man gjennomskuer Trettebergstuen og ser at mange av de tiltakene for likelønn som AP går inn for er forskjellsbehandling på lokalnivå for å kompensere for forskjeller på nasjonal nivå, til tross for at lønnsforskjellene de aller fleste er små når man bruker statistikken riktig.

Og til Dagbladet, hva med litt undersøkende journalistikk i tillegg til eller i stedet for denne propagandajournalistikken? Hva med å spørre FrP hva deres versjon av likelønn innebærer av målsetninger og praktisk politikk?

Stortingsrepresentant Robert Eriksson, pensjonspolitisk talsmann for Frp, uttaler seg om pensjonsreformen:

Han mener de kan bli dramatiske, og viser blant annet til beregninger KLP har foretatt for Frp, som viser at folk født på 70-tallet og som har en helt vanlig lønn kan tape opp til 50-60.000 kroner i året i forhold til hva de ville fått med dagens system

Mye av årsaken til dette kan du finne på en informasjonsside hos Nordea:

Etter dagens regler kreves det 40 års opptjening for å få full pensjon. De 20 beste av disse årene er i dag avgjørende for pensjonen. Med den nye pensjonsreformen vil alle arbeidsår telle likt. Dette vil gi mange lavere pensjon, fordi det er lite sannsynlig at du har topp lønn i alle årene du jobber.

I tillegg reduseres maksgrensen for lønn som gir pensjonspoeng fra 12G til 7.1G. Kombinerer man dette med at man ikke opptjener pensjonspoeng under studier, og tenker på at folk som studerer lenge jobber kortere med høyere lønn, så vil man se at de som rammes hardest av dette er folk med høy utdannelse. Regjeringen vil altså gjøre lengre utdannelse mindre økonomisk lønnsomt.

Andre referanser:
NAV
Regjeringen.no
Dagbladet: Pensjonistene kritiserer pensjonsreformen
Dagbladet: Vinnere og tapere

Sex er et reelt behov

mai 25, 2009

De fleste menn som har opplevd en «tørkeperiode» kan skrive under på at sex er et reelt behov.

Ikke alle menn er attraktive og/eller forstår hvordan de skal klare å komme inn i et forhold som også innebærer sex. Men det betyr ikke at behovet nødvendigvis forsvinner. Noen klarer å forsone seg med det, men for andre blir det et reelt problem. En løsning for disse er å kjøpe seg samvær. En annen løsning er å ta seg til rette.

Sosialistisk ungdom vil fjerne en av disse løsningene.

Les også: Ventiler

Vingle-Erna

mai 25, 2009

Erna Solberg, som tidligere oppklarte og bekreftet at en stemme på Høyre betydde en steme på mulig borgerlig flertall sammen med FrP, er nå ute og sår tvil igjen. «Hun vil ikke vurdere muligheten for en regjering bestående kun av Høyre og Frp, og viser til at velgerne skal bestemme 14. september.»

Jaja, da er det igjen usikkert om en stemme på Høyre er en stemme for eller mot samarbeid med det største borgerlige partiet.

Det er mange saker der de fire partiene ville kommet fram til enighet, men jeg er redd for at slike samtaler bare vil kunne oppfattes som en bekreftelse på at de samme partiene ikke kan sitte sammen i regjeringen, sier Solberg til Dagens Næringsliv.

Vi vet at Venstre og KrF ikke vil samarbeide med FrP. Disse to partiene har gjort det klart ved hver eneste anledning at de har ingen intensjoner om samarbeid. Derfor er det også helt uaktuellt å stemme på disse partiene.

Og når Erna nå vingler som hun gjør, så blir også en stemme på Høyre veldig usikker.

Desperate bloggere!

mai 24, 2009

Twingly er en fin ting. Man kan via den tjenesten sørge for å koble en blogg-post til en artikkel i f.eks Dagbladet eller VG, og få bloggen sin listet opp som relevant for artikkelen.

Men dette systemet missbrukes av bloggere desperate etter mest mulig oppmerksomhet. Jeg klikket meg nettopp inn på en artikkel om FrPs forslag til ny skolepolitikk. Artikkelen er skrevet for under fem timer siden, det er åtte bloggere som har linket til den, og den yngste bloggen er skrevet for 11 timer siden! Ingen av bloggene har noen som helst relevanse til artikkelen, utover at de handler om FrP!

Greit at man har noe å si (noen har strengt tatt ikke noe å si heller, bare tull og fjas) og vil ha oppmerksomhet. Men litt mindre desperasjon og litt mer selvkritikk og ærlighet hadde vært på sin plass.

For å si noe om temaet, så er det spennende forslag, men ett som er vanskelig å forholde seg til siden det snur så opp ned på hva vi er vant med. at dette er uvant kan man se av debatten som følger artikkelen. Posten på topp er tydeligvis fra en rimelig forvirret person:

FRP sier her at de ønsker at foreldrene skal ha mer makt på skolen, blant annet over ansettelse og sparking av lærere. Jeg har vanskelig for å se hvordan det skal hjelpe skolen. Foreldre er som oftest irrasjonelle når det kommer til egne barn og i ekstreme tilfeller. Som vi så for ikke så lenge siden hvor en mann ønsket å knuse en lærers kneskåler på grunn av en irettesettelse av hans barn. Det en slik ordning kan føre med seg er en gjeng med foreldre som er irritert over deres egne elevers udugelighet på skolen og ender opp med å få lærere sparket over at deres egne barn får dårlige karakterer.

Wow!

Her høres det ut som om vedkommende tror at all makt vil havne på enkeltpersoner eller en liten gruppe mennesker som kan gjøre hva de vil helt uten innblanding eller konsekvenser eller regler å forholde seg til. Er det sånn det fungerer i dag i stortinget, for eksempel? Kan Stoltenberg få med seg en liten gjeng og vedta å fengsle naboen? Selvsagt ikke.

Og tiltroen til private personer virker særdeles laber. Hvorfor skulle et foreldreutvalg ansatt av foreldre bestå av så mye mer ustabile og rare mennesker enn de som skolen og kommunen har ansatt? Merkelig.

På den annen side, når posten ovenfor faktisk har fått hele 383 anbefalinger i skrivende stund, så kan man kanskje lure på om det ikke allikevel er noe i det. For vurderingsevnen til folk synes rimelig laber.

Kanskje det er noe i Winstons Churchills berømte sitat:

The best argument against democracy is a five minute conversation with the average voter.

Selv synes jeg som sagt det er et spennende forslag det er vanskelig å forholde seg til på stående fot (sittende rumpe), men det er et forsalg det er verdt å tenke over.

Aftenposten har gjort en undersøkelse som viser at FrP ikke har fått igjennom et eneste forslag i stortinget siste året. Dette gjengis ivrig via NTB av både Dagbladet og TV2.

Aftenposten synes ikke perspektiv er spesielt viktig. Derfor oppgis ikke hvor mange forslag fra f.eks Høyre og KrF som har fått gjennomslag. Dermed blir denne saken redusert til perspektivløs propagandajournalistikk uten interesse for andre enn de som elsker billige retoriske stikk mot FrP. Og slike mennesker er det en del av, det er bare å sjekke bloggene om saken.

Mohammad Usman Rana raser. I hvertfall om man skal tro VG. Han raser fordi FrP vil forby hijab i skolen.

– FNs menneskerettigheter slår entydig fast at foreldres oppdragelsesrett er ukrenkelig såfremt oppdragelsen er i tråd med andre menneskerettigheter. Det er ikke undertrykkende at småjenter innimellom bærer hijab, ofte gjør de det for å bli kjent med sin tro og vil gjøre som sine mødre og eldre søstre, sier Rana.

Da jeg var liten fikk ingen lov til å bruke hodeplagg innendørs i klassesrommene når det var undervisning. Er dette endret? Kan man nå bruke lue, caps og hijab inne i timene?

Egentlig er dette veldig enkelt, og Rana sier det mesten direkte selv i sitatet ovenfor, dette er noe foreldrene ønsker at barna skal gjøre for at de skal bli kjent med sin tro. Nå er dette først og fremst snakk om foreldrenes tro, og dette er altså foreldrenes behov, ikke barnas. Og strengt tatt burde det være tid nok for foreldrene til å missbruke sin oppdragelsesrett og tvinge barna til å underkaste seg islam på fritiden.

La barn være barn. Ikke tillat noen hodeplagg innendørs, slik det har vært tidligere. Og ikke tillat unntak bare for å tekkes foreldrenes religiøse kontrollbehov.

Når det er sagt, FrP og Sandberg kan tjene på å roe ned «Send dem hjem»-retorikken.

– Det skal bli ulovlig å bruke hijab på skolen, hvis Fremskrittspartiet får det som de vil. Det er undertrykkende for småjenter å få tredd en hijab på seg. Hva voksne kvinner gjør, kan de velge selv. Men hvis foreldre ikke respekterer loven, skal de sendes hjem, svarer Sandberg.

Når det gjelder grove forbrytelser, så er jeg enig, «send dem hjem». (Og ikke vær vanskelig nå, folk som allerede har norsk statsborgerskap har Norge som «hjem», og kan derfor ikke sendes ut.) Men å snakke om å sende noen hjem i forbindelse med å bryte loven om å ikke bære hodeplagg innendørs/ikke bruke hijab på skolen, det er en smule overreaksjon.