Umoralske handlinger

september 22, 2011

Noen umoralske handlinger:

  • Overvåking og filming av privatpersoner på tur
  • Ødelegge noens karriere og kanskje liv for et medieoppslag
  • Forby mennesker å kombinere to ellers fullt lovlige handlinger
  • En lov som sørger for at landets mest ensomme mennesker aldri vil kunne få oppleve sex
  • Glede seg over andres ulykke
  • Betale for sex

Oppdatering:

25.000,- i forelegg.

Så alvorlig var denne saken. For å avsløre dette brukte TV2 metoder politiet ikke hadde fått godkjent. Og de har ødelagt en manns karriere, og risikert hans ekteskap, over en sak som det er omdiskutert om burde vært ulovlig i det hele tatt.

Dette er så enormt skammelig, TV2. Det dere har gjort er langt verre enn hva Hoksrud har gjort!

Advertisements

Datalagringsdirektivet

desember 12, 2010

Jeg har ikke kommentert datalagringsdirektivet tidligere, da så mange andre har vært på denne saken. Men synes allikevel det er verdt å bidra med mitt synspunkt: Jeg er imot.

Jeg har et par punkter jeg har lyst til å løfte frem.

DLD er overvåking

Jeg har flere ganger sett påstanden at DLD ikke er overvåking. Begrunnelsen er at ingen følger med kontiunerlig. Det er kun dersom en alvorlig forbrytelse har skjedd, at man vil sjekke dataene for å spore opp gjerningsmenn og andre innvolverte.

Men det er akkurat slik overvåkingskamera fungerer mange steder. Kameraene surrer og går, og tar opp kontinuerlig. Og etter en viss periode blir de slettet, helt uten at noen har satt på dem. Kun dersom noe spesielt skjer, så blir innholdet studert.

Dette er per definisjon overvåking.

Nå skal man være forsiktig med å la ord-stempel avgjøre hva man mener om en sak (se: Loaded labels fallacy), det er hva som faktisk gjøres i praksis som er avgjørende. Og dette er lagring av data som kan brukes til å i etterkant spore nettbruk, aktiviteter og bevegelsesmønster for samtlige mennesker som befinner seg der DLD gjelder.

Uærlige Arbeiderpartipolitikere

Støre og Storberget beveger seg på grensen til løgn i sine argumenter for DLD.

Støre skyver EU foran seg, og hevder vi er forpliktet til å gjennomføre DLD. Men EU forlanger ikke mer enn seks måndeders lagring av data. AP vil innføre ett år. AP går altså utover det vi forpliktes til av EU. Da blir det feigt og løgnaktig å gjemme seg bak EU.

Storberget på sin side hevder at DLD er nødvending for at politiet skal være «i stand til å bekjempe kriminalitet og terrorisme». Dette er selvsagt ikke sant. Politiet får et nytt hjelpemiddel, men dette er ikke enten/eller for politiet. Så dette er overdrivelse på grensen til løgn fra Storberget sin side.

Det låter også noe hult, når Norge samtidig trekker seg fra samarbeid med USA om en terroristbase. Og dette av personvernshensyn! Altså; Overvåke hele norske befolkning: Nødvendig og greit i forhold til personvernet. Utveksle informasjon om mulige terrorister med andre nasjoner: Ikke så viktig, fordi det er problematisk for personvernet!

Det provoserer meg at disse politikerne ikke kan argumentere ærlig for, og stå for sine standpunkt. Min mening er at når folk må ty til løgn og grove overdrivelser for å argumentere for en sak, da har de en dårlig sak i utgangspunktet.

Tilgang til informasjonen

Det hevdes at for å få tilgang til informasjonen lagret, så vil man måtte gå via dommer og få en rettskjennelse. Og at det må være under misstanke om grov kriminalitet.

Det er en tilsvarende situasjon i dag (man må via Post og Teletilsynet) i forhold til tilgang til den informasjon som allerede lagres hos den enkelte teleoperatør. Problemet er at selv om det ligger en slik lov i bunnen, så er det fult mulig å vedta generelle unntak.

For eksempel har Advokatfirmaet Simonsen konsesjon til å overvåke privatpersoner internettbruk, i jakten på fildelere som deler opphavsrettsbeskyttet film og musikk med hverandre (grov kriminalitet?).

Og vi må ikke glemme NAV-skandalen, der det for kort tid siden ble avslørt at NAV var gitt blankofullmakt til å hente inn all slik informasjon, om hvem som helst (ikke bare den mistenkte) ved mistanke om trygdemissbruk (uten at NAV trengte å redegjøre eller dokumentere skriftlig i det hele tatt!) Og hadde ikke NAV blitt avslørt, så hadde dette vært situasjonen per idag.

Det er åpenbart at selv om utgangspunktet er at man må ha rettslig kjennelse for å få tilgang til DLD-dataene, så er det mer sannsynlig at dette sklir ut, enn at det ikke gjør det.

Hackers and crackers

Det er ikke bare utgliding fra myndighetene som er en risiko, det er også en stor verden av alt fra dumme script-kiddies til onde hackere der ute. All sentralisering av informasjon gjør jobben til de som ønsker denne informasjonen enklere.

Dette er ikke paranoia. La meg nevne noen ferske mediesaker som illustrerer forskjellige typer trusler:

  • Wikileaks
  • Stuxnet
  • Regjeringskvartalet

Wikileaks-saken er et eksempel på at sensitiv og hemmelig informasjon lett kommer på avveie. Utro tjenere finnes mange steder.

Stuxnet ar navnet på ormen som har skapt store problemer for Irans kjernekraftverk, og er et eksempel på hvordan selv særdeles viktige datasystemer tilhørende statsmakter kan kompromiteres og tildels kontrolleres av ondsinnede hackere.

Og den begredelige sikkerheten i den norske regjeringskvartalet viser hvor uprofesjonelt man opptrer i forhold til sikkerhet rundt sensitiv informasjon og viktige datasystemer her i Norge.

Vi kan ikke og bør ikke stole på at den lagrede informasjonen er trygg i forhold til misbruk. Og dette er informasjon som kan brukes til alt fra utpressing (gay-porno-surfing, elskerinne-chat’ing) til kartlegging av reisevaner (hos familien Rikersen er det aldri internettbruk tirsdag aften og kveld før 22.15) til hva vet jeg?!

«Jeg har ingenting å skjule»

«Dette er kun et problem, for de som har noe å skjule» er et vanlig argument i liknende situasjoner. Men det er ikke bare det dette handler om. Det handler om du vil ha overvåkingskamera installert i dusjen din. For du har vel ikke noe å skjule?

Med andre ord, det handler om individets rett til privatliv. Som individer er vi ikke det offentliges eiendom, selv om litt for mange ser ut til å mene det fra tid til annen. Overvåking er en krenkelse av individets privatliv, og ikke noe man kan tillate seg med så overfladisk begrunnelse som «bare de som har noe å skjule har noe å frykte».

Kost og nytte

Det er et ubestridelig faktum at det er lett å skjule sine spor, dersom man har noe å skjule. Eller dersom man bare er prinsipiell for retten til privatliv, og dermed prinsipiell motstander av å bli overvåket.

Det betyr at som følge av DLD kan man kanskje ta en eller annen spontan-pedo (en som ikke hadde planlagt å forgripe seg på noen, men som falt for fristelsen deg og da) og de største amatørene blant forbrytere og terrorister.

Men å rulle opp terroristnettverk, der man har opplæring av fremtidige terrorister, på denne måten. Det skal man ikke være for optimistiske i forhold til. Det er som sagt trivielt å skjule sporene sine, dersom man har seriøs interesse av dette. Og det er verdt å merke seg at den uttalte hensikten er å bruke denne informasjonen i ettertid. Altså etter at pedo-Ronny har forgrepet seg, og etter at bombe-Ahmed har sprengt seg selv.

Det er selvsagt slik at all økt overvåking i samfunnet kan hjelpe politiet. Men det betyr ikke at vi skal akseptere generell overvåking av en hel befolkning, når kost-nytte-forholdet er så lavt som det antagelig er med DLD. Det er mer enn nok «nødvendig» overvåking allerede (gjennomsnittsmåling av fart, ikke mulig med anonyme ringekort, alle banktransaksjoner, alle betalinger med kredittkort, all informasjon som lagres hos teleoperatører osv. osv. Det er sikkert mange ting jeg ikke kommer på på sparket.)

I alle tilfelle holder EU på med en evaluering av DLD. Da synes det merkelig at det er så viktig for AP å dytte dette gjennom, og dytte dette gjennom NÅ. Hva er APs motiv?

Takket være Dagbladet, som har avdekket NAV-skandalen der NAV har fått lovhjemmel for å innhente opplysninger om hvem-som-helst, så har jeg kikket på, og hentet ut noen utdrag fra NAVs rundskriv og instruksjoner i bruk av loven. Og det er ganske sjokkerende lesning:

Ved innføringen av § 21-4a gis det altså hjemmel for å innhente opplysninger fra andre enn det som er regnet opp i § 21-4. I prinsippet vil dette si at «hvilken-som-helst-person-eller-virksomhet» nå kan pålegges å gi informasjon til nærmere bestemte enheter i NAV, både om stønadsmottakeren men også om andre personer. Dette er i utgangspunktet en svært vid hjemmel for informasjonsinnhenting.

Nærmere bestemt er det vilkår at det må foreligge rimelig grunn til mistanke at det har skjedd eller vil skje urettmessige utbetalinger fra trygden, og at de opplysninger man søker å hente inn er nødvendige for å avdekke/begrense slike utbetalinger.

Det kan ikke utledes noe krav om at det er mistanke om at det allerede er begått en straffbar handling. Men sannsynligheten for at det er begått en straffbar handling inngår som ett av flere momenter i vurderingen av om etterforskning skal kunne iverksettes.

Det er ikke formulert formkrav i forarbeidene utover kravene i ftl § 21-4c tredje ledd (hjemmel, formål og klageadgang). Altså er det ikke noe krav om skriftlighet.

Det har vært vurdert om det skal legges «spor» i saken (eksempelvis et notat) vedrørende vurderingen av nødvendigheten av å innhente opplysningene. … Uavhengig av om vurderingen av nødvendigheten foreligger skriftlig eller ikke, må det forutsettes at vurderingen faktisk er foretatt. Det vil derfor føre til unødig merarbeid å dokumentere vurderingene skriftlig.

En oppsumering blir altså:

  • NAV kan kreve opplysninger fra hvem som helst
  • NAV kan be om opplysninger om hvem som helst (det trenger ikke være vedkommende man mistenker)
  • Det trenger ikke være mistanke om at straffbar handling allerede har vært begått
  • Sporbarhet og dokumentasjon for vurderingene er ikke nødvendig

Her kan man altså gå till innhenting av hvilke som helst opplysninger fra hvem som helst, om hvem som helst, basert på mistanke alene, og man trenger ikke dokumentere noe som helst.

Og man må bare lure på: Hvor ofte hadde man i NAV tenkt å benytte seg av denne muligheten, siden man er redd for merarbeidet dokumentasjon av bruken ville medføre? Dette er maktarroganse på sitt verste!

Selv om avdekkingen av skandalen har ført til at NAV er bedt om å stoppe denne typen informasjonsinnhenting, så håper jeg at man jobber videre for å avdekke fullstendig hvem som har utformet loven, og hvem i NAV som har instruert i bruken. Saksordfører for saken i Stortinget, Geir Pollestad (Sp), hevder at innsynsadgangen var helt utilsiktet. Han (og/eller de han representerer) burde skifte stilling pga. mangel på kompetanse.

Ingen skal beskylde skatteetaten og finansdepartementet for å ikke ta sitt mandat alvorlig. Det er ikke bare store unndragelser som skal jaktes på, også kjøp av tjenester som dreier seg om fillebeløp skal man ha full kontroll på. Helst skal alt som skjer av handler i dette landet skje elektronisk, for da har myndighetene full kontroll.

I et nytt forslags fra finansdepartementet ønsker man at DU skal være ansvarlig for at den du kjøper tjenester av betaler skatt, dersom beløpet er over skarve 10.000,- kroner i året, og du betaler kontant. Dette er småpenger for Norge, så det handler ikke om å bevare vår velferdsstat. Det dette handler om er ønske om overvåking og kontroll av den enkelte innbyggers finansielle transaksjoner.

Les mer:
http://www.skattebetaleren.no/skattebetaleren/arkiv1/na-skal-de/
http://www.vg.no/dinepenger/artikkel.php?artid=10045271