Overskriften representerer en tankefeil. En logisk kortslutning.

Problemet med denne logikken er at man kan ikke vite om man ville blitt frisk uansett.

Man vet hva man har opplevd, men man vet ikke årsaken til det man har opplevd.

For å bryte det litt mer ned. Man har oppdaget en tilsynelatende korrelasjon (ting som skjer samtidig), men vet ikke noe om kausalitet (årsakssammenheng). Og man kan også stille spørsmål ved korrelasjonen. Enkelthendelser er tross alt ikke statistisk signifikante.

Det er lett å la seg lure av sin egen intuisjon. Vi mennesker er flinke til å se sammenhenger. Det er vår hjernes  store styrke. Men derfor ser vi også ofte sammenhenger der det ikke er noen. Det er i mange sammenhenger en fordel å være seg bevisst på dette.

Derfor er også gode statistiske metoder viktig for å finne ut om korrelasjonen faktisk er reell. og den vitenskapelige metoden er viktig for at forskjellige forskere kan bekrefte hverandres arbeid. Først da har vi grunnlag for å si om noe faktisk virker.

Og ikke overraskende, homeopati viser ingen virkning når man går kritisk og systematisk til verks. All tilsynelatende korrelasjon/sammenheng mellom bruk av homeopatisk medisin og helseeffekt er med høy grad av sikkerhet kun vår intuisjon som lurer oss.

Ref: VG

Edit: Les også oppsummeringen om den vitenskapelige statusen til homeopati i Wikipedia.

Se også: James Randi TED-talk om homeopati.



Loaded labels, jeg vil velge å oversette det til ladede begrep, handler om den logiske tankefeilen som gjøres når man lar et begrep, eller en kategorisering, bestemme om noe er rett eller galt.

Feilen ligger i at begrepet i seg har et innhold, og det innholdet går ofte ut over det man benytter begrepet på.

«Abort er drap!» er et eksempel. Drap er et begrep med svært negative assosiasjoner. Ved å stemple abort som drap, så gjør man abort til noe like ille som å drepe et menneske. Men abortdebatten handler jo nettopp om dette, så ved å bruke merkelappen «drap» på abort, så forsøker man å kortslutte hele debatten.

«Vi er i krig i Afghanistan,» hevder SV hardnakket. SV ønsker også å trekke styrkene våre ut. Ved å forsøke å sette merkelappen «krig» på vår innsats i Afghanistan, så ønsker SV å styrke sin argumentasjon for at vi må trekke oss ut. For ved begrepet «krig» så hefter det mange flere negative assosiasjoner enn ved «fredsbevarende arbeid».

Hvem er terrorist i Israel-Palestina-konflikten? «Den enes terrorist er den andres frihetskjemper», forsøker å utvanne begrepet for å unnskylde de som begår terroristhandlinger ved å peke på at motparten er like ille.

Vi som fulgte Hjernevask la sikkert merke til hvordan kjønnsforskere og queer-forskere prøver å legge ny mening til begrep som kjønn og homofili/heterofili.

Og så har vi begreper som er designet for å kortslutte diskusjonen rundt enkelte tema. Slik som:

  • «Sosial dumping» som brukes til å stemple alt som handler om å bruke ikke-norsk arbeidskraft fordi det er billigere som noe negativt.
  • «Sorteringssamfunn» som forsøker å kortslutte debatten om mulighet for å velge bort barn med genetiske defekter

Kreativiteten min stopper der i øyeblikket, men det finnes garantert mange fler eksempler. Kampen om merkelappene og begrepsbruken er reell, og den pågår kontinuerlig.

Ladede begrep brukes også til å farge beskrivelser av situasjoner. Det er i seg selv ikke eksempel på tankefeil, men brukes allikevel ofte politisk bevisst av journalister og andre for å påvirke mottakeren av et budskap. Temaet i denne posten var hvordan slike begrep kan føre til feilslutninger, tankefeil, ved at en situasjon eller handling får tilført ekstra innhold ved at det kategoriseres med ladede begrep.