Som Frps leder bør Siv Jensen i stedet bruke energien sin til å fortelle hva hun har visst, blitt informert eller tipset om av folk innen partiet i denne saken.

Nei, det ville faktisk være direkte usømmelig. Dette er intern informasjon, og har ikke noe i offentligheten å gjøre. Hva den eventuelt er snakk om vil antagelig være av både sensitiv og personlig karakter. Verken VG eller offentligheten har krav på  innsyn i dette. I hvertfall ikke på nåværende tidspunkt.

Men verken dette eller at Birkedal er uskyldig før det motsatte er bevist har Eirik Mosveen skamvett til å forstå. I stedet forhåndsdømmer han Birkedal og langer han ut med beskyldninger mot Frp generelt, og Siv Jensen spesielt, når han slår fast at dette har skjedd i mange år, nærmest i regi av Frp.

Det har etter min mening skjedd noe med VG i det siste. Avisen (i hvertfall nettversjonen) har oppført seg langt mer ufyselig og uspiselig enn den pleide. Jeg tenker spesielt på hvordan den opptredde ovenfor Rita Ormbostad, men også den generelle dekningen av andre saker er blitt mer usaklig og tendensiøs enn tidlige. Kan det ha noe med bytte av redaktør å gjøre?

(Hater forøvrig å våkne av bloggedvalen til en sånn sak. Men VG tillater ikke kommentarer på utfallet sitt, og VG her provosert meg så mye med sin ufine journalistikk i det siste at jeg klarer ikke la være å svare på denne typen provokasjon.»)

Reklame

Harriet Bjerrum Nielsen beskylder Harald Eia for skape forakt for norske forskere.

Det kan kanskje stemme, men Eia har ikke gjort annet enn å avsløre hva som foregår. Årsaken til situasjonen er de norske forskerne som har misbrukt forskningen til egen politiske agenda. Det er hos disse skylden ligger. Og her er Bjerrum Nielsen, som tidligere leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, absolutt medskyldig.

Den skyldige prøver her å dytte skylden over på den som avslører.

Beskyldningen om at Eia har behandlet forskerne ulikt i sine programmer er også missforstått. Det var bare den kategoriske siden som hevder biologi er irrelevant og uinteressant som skulle avsløres. Den andre siden, den som mener både biologi og miljø er viktig, den var ikke målgruppa. Den ble bare brukt til å innhente alternativ informasjon for å demonstrere at grunnlaget for den kategoriske og bastante oppførselen var heller tvilsomt.

Forøvrig, forskning og forskere som autoriteter er noe man bør ha forakt for. Forskningens jobb er å skaffe kunnskap. Det er den begrunnede kunnskapen som er autoriteten. Ikke forskeren.

Ref: VG

– Vi vil passasjerene våre alt godt, men her er rettighetene for gode. Jeg kan ikke forstå hvorfor flyselskapene skal ha et kompensasjonsansvar når det er vulkanutbrudd på Island. Det er urimelig, sier Anonsen.

Det kan jeg fortelle. Dersom passasjerene må ta en stor risiko, så vil mange passasjerer ikke tørre å ta risikoen. Dermed lar de være å fly. Og dermed rammes flyselskapene. Det er i flyselskapenes interesse at passasjerene har rettigheter som sikrer dem øknomisk i slikesituasjoner.

– Hvorfor skal staten stille opp med tiltakspakke til en næring i fri konkurranse? Flystans som følge av vulkanaske rammer alle flyselskaper likt, og fører dessuten til økte kostnader for en rekke bedrifter i mange ulike næringer, sier Frps næringspolitiske talsmann Harald T. Nesvik til NTB.

Det kan jeg også svare på. Fordi vi risikerer konkurser som følge av dette. Dermed reduseres forbrukernes valgmuligheter i fremtiden. Og dermed vil vi i fremtiden risikere dyrere og dårligere flytjenester.

Denne askeskyen, dersom den fører til langvarig flystans og uteblivelse av passasjerer, utgjør en situasjon som er såpass spesielle i forhold til vanlig driftssituasjon og hva flyselskapene kan planlegge for, at man kan ikke forvente at alle flyselskap skal kunne overleve.

Det er i alles interesse, næringslivet, staten og forbrukernes, at flyselskapene hjelpes gjennom denne perioden.

Og forresten, hvorfor er ikke noen representant for regjeringen spurt i forbindelse med denne artikkelen? Hvor ER regjeringen?

Likelønn?

april 16, 2010

Det er mye snakk om likelønn om dagen. Men det er ikke så ofte definert hva likelønn faktisk betyr i praksis.

Det er nemlig slik at dersom menn og kvinner får samme lønn for samme stilling i samme yrke, så vil kvinner i snitt tjene mindre pga. mindre tid i arbeidslivet (mindre ansiennitet) og fordi de sjeldnere har lederstillinger.

Lik lønn for likt arbeid betyr altså at kvinner tjener mindre i snitt.
Lik lønn for kvinner og menn i snitt betyr dermed at kvinner må få høyere lønn for samme stilling og ansiennitet enn menn.

Så hva betyr likelønn i praksis for de som nå kjemper for dette?

Dette kan minne litt om et markedsføringsstunt, mener Bergerud.

Som om det er noe negativt.

Bedre helse på motoren, 2% redusert drivstoff og positiv omtale for Shell. Det er win – win – win det.

Det finnes ikke noe bedre for samfunnet at bedrifter som utvikler noe som er positivt for samfunnet, samtidig får noe igjen for det. At motivasjonen til Shell er å tjene mer penger, gjør ikke nyvinningen mindre verdt.

Ref: VG

En søkealgoritme

april 7, 2010

Algoritmen

Tenk deg et øde landskap. Ingen vegetasjon, bare høyder og daler. Som et kart, kun med høydekurver.

Dette landskapet kan beskrives med en funksjon med to variabler, f(x,y). f beskriver høyden ved koordinatene (x,y). (Det er ikke noe i veien for en funksjon med langt fler variable enn to, men det er lettere å visualisere med to. Prinsippet er det samme uansett hvor mange variable man har.)

Selve funksjonen er ukjent, og vi er blinde så vi kan ikke se landskapet. Men vi ønsker å finne høydepunkter i landskapet. Vi trenger dermed en søkealgoritme.

Her er et forslag:
1. Velg mange punkter i landskapet helt tilfeldig.
2. For hvert punkt, lag nye barn. Hvert barn plasseres tilfeldig, men i nærheten av forelderen. Slik epler ramler rundt en trestamme.
3. Slett tilfeldige punkter til du har like mange punkter som du startet med. Men sørg for at sannsynligheten for å slette et punkt med lav verdi er større enn sannsynligheten for å slette et punkt med høy verdi.
4. Gå til 2.

Denne algoritmen er dum i den forstand at alt som skjer er basert på tilfeldigheter. Det foretas ingen vurderinger utover å sammenligne relativ suksess. Og det er ikke lagt inn noe mål i algoritmen (vi kjenner ikke landskapet, så vi vet ikke målet), vi vet bare at vi vil høyere.

Spørsmålet er hva som vil skje over tid med denne totalt dumme søkealgoritmen.

Det kan jeg selvsagt fortelle. Over tid vil punktene samle seg omkring de forskjellige lokale høydepunktene.

Et par interessante erkjennelser, i både vitenskapelig og politisk sammenheng:
1. En prosess styrt av tilfeldigheter (uforutsigbare elementer) kan gi forutsigbare konsekvenser
2. Styring av en prosesss trenger ikke være nødvendig for å oppnå gode løsninger og kontinuerlig forbedring

Vitenskap

Jeg er en tilhenger av vitenskap, og har nylig beskrevet den som en metode for å oppnå målet om bedre kunnskap om verdenen vi lever i. For å oppnå dette målet mener jeg at etterprøvbarhet og tid er essensielt, og at dersom man kombinerer disse to tingene så vil det subjektive elementet som følger med den enkelte forsker minimaliseres, og kunnskapen vil konvergere mot objektiv kunnskap.

Hva jeg har beskrevet er en variant av søkealgoritmen. Etterprøvbarheten gjør at vitenskapelige resultater kan testes, og dermed kan dårlige svar forkastes. Mens gode svar bygges videre på.

Analogien til algoritmen ovenfor er klar. De gode svarene finnes på de forskjellige toppene, som representerer forskjellig typer tema. Punktene som er langt nede er de vitenskapelige arbeidene som oftere ikke bygges videre på. Punktene som er høyere opp bygges oftere videre på.

Over tid, uten noen ekstern guide og veiledning, så vil punktene konvergere mot de forskjellige toppene, de objektivt riktigste svarene innen de respektive feltene.

Vitenskap, altså en prosess sterkt påvirket av subjektive elementer, som de enkelte forskernes valg, samtidens sosiale og politiske krav, kan altså overvinne dette. Gitt tid, og gitt etterprøvbarhet.

En erkjennelse verdt å ta med seg inn på andre områder i politikken er at mye kan oppnås uten direkte styring, dersom forholdene ligger til rette for det. Kanskje vi ikke trenger å styre og regulere alt, men kan ta mer hensyn til menneskets natur, og forsøke å legge til rette for en positiv utvikling basert på denne?

Evolusjon

Og for de som ikke har forstått det. Algoritmen beskriver evolusjon i sin enkleste form. Evolusjon som har skap alle verdens dyr. Høyden i landskapet er fitness (survival of the fittest), og de enkelte høydepunktene er nisjer. Og nisjene er «befolket» av forskjellige arter som har klart å utnytte akkurat den nisjen best mulig. Derfor er livet også så forskjellige, for i livets fitness-landskap er det uendelig mange nisjer.

Algoritmen beskriver evolusjon, men er veldig forenklet i forhold til virkeligheten. Ikke tar den hensyn til sex og kjønn. Og ikke tar den hensyn til at omgivelsene er konstant endring. Og ikke tar den hensyn til at vi former våre omgivelser (hva Dawkins kaller «the extended phenotype») prosessen.

Men selve prinsippet er vakkert. Elegant i sin enkelhet, og med konsekvenser og muligheter som langt overgår fantasien.

Bra jobba Tommy!

april 6, 2010

Dette er ikke et vanlig politisk innlegg fra min side, men en kort applaus til Tommy Steine og hans innsats i 71° nord!

Jeg heia på Tommy hele veien, og synes det var synd han gikk ut. Tommy hadde humoren, pågangsmotet og jeg fikk litt ekstra sympati etter oppgaven der det å være best i første del ble en ulempe i andre del.

71° nord er mitt favoritt-reality show. I motsetning til mange andre er jeg mer interessert i opplevelser enn intriger, og her leverer 71° nord en formel som passer for meg. Og ofte får jeg lyst til å prøve meg selv. (Har badet i elver som kommer rett fra breer før.) Mange show har morsomme oppgaver og konkurranser, men for høy «kamera opp i trynet, hva føler du nå»-faktor er ofte ødeleggende.

Synd du røk ut, Tommy. Men glad for at du i det minste vant en oppgave som lagleder!

Det er mye forvirring om hva vitenskap faktisk er.

For å forstå vitenskapen, så må man først forstå hensikten med vitenskapen: kunnskap om virkeligheten

Etterprøvbarhet

Det beskrevne formålet medfører noen krav. Det viktigste av disse kravene er at kunnskapen er etterprøvbar. Dersom kunnskapen ikke er etterprøvbar, så kan vi heller ikke vite i hvilken grad vi snakker om kunnskap, til forskjell fra en subjektiv idé.

Idéen kan være en 100% korrekt beskrivelse av virkeligheten. Men dersom dette ikke kan etterprøves, så kan vi ikke vite om den er korrekt eller ikke

Metode

Kravet om etterprøvbarhet medfører krav til metode. For å bedrive vitenskapelig forskning, så må man benytte en metode som gir etterprøvbare svar. Altså metoden som gjerne kalles «den vitenskapelige metode».

En del samfunnsforskere som ikke liker å stille for sterke krav til metodikk kaller den, «den naturvitenskapelige metoden.» De liker ikke metoden, og velger den vekk, og erstatter den i stedet med hermeneutikken. Med påstanden om at «den naturvitenskapelige metoden kan ikke brukes innen vårt fagfelt.»

Men dersom formålet med vitenskap er valgt, så må man velge en metode som fører til formålet. Jeg vil ikke være strengere enn at jeg aksepterer enhver metode som gir etterprøvbare svar for å være vitenskap. Men «etterprøvbare svar» er samtidig et minimumskrav.

Den vitenskapelige metode

Den vitenskapelige metode er grovt sett som følger:

1. Gjør observasjoner
2. Fremsett hypotese
3. Gjør nye observasjoner
4. Juster hypotese og gå til 3, eller forkast hypotese og gå til 2

Falsifiserbar?

Karl Popper mente at en hypotese kun er vitenskapelig dersom den er falsifiserbar.

Med det menes at hypotesen er av en type som det går an å «motbevise». Altså at det går an å gjøre observasjoner som strider mot hypotesen.

Et eksempel på en ikke-falsifiserbar hypotese er: Julenissen leverer gaver gjennom pipa på juleaften.
Det går an å gjøre en observasjon som bekrefter dette. Men dersom man ikke gjør observasjonen, så har man ikke avkreftet det. Selv om man ser noen andre levere gaver, så kan man ikke avvise at julenissen også kan. Selv om man holder full kontroll på pipe og gaver hele dagen, så kan man ikke bevise at man ikke har oversett noe.

Men dersom man faktisk gjør en observasjon av en gaveleverende nisse, så har man gjort observasjoner som støtter hypotesen, selv om den i utgangspunktet ikke var observerbar.

Jeg synes Popper er for streng. En falsifiserbar hypotese gjør det mulig å konkludere med at hypotesen er feil. Men siden man ikke kan akseptere ubekreftede hypoteser som riktige, så trenger man ikke motbevise en hypotese for å avvise den. Det er ingen grunn til å tro at nissen har levert gaver, selv om vi ikke har motbevist det. Når man samtidig har gjort observasjoner av noen andre med gaver, så har vi fått bekreftet en langt bedre hypotese.

Vitenskapen er objektiv

Den enkelte forsker er, uavhengig av metode, subjektiv. Hypoteser som velges er subjektive. Observasjoner som gjøres er subjektive. Tolkninger av observasjonene er subjektive. Konklusjoner er subjektive.

Allikevel er vitenskapen objektiv.

Objektiviteten følger av etterprøvbarheten, og at det finnes mange forskere som jobber med de samme spørsmålene over tid. Det betyr at de feil som finnes i dag som følge av politikk og subjektivitet vil korrigeres over tid.

Dermed kan man ikke stole på at noe er sannhet og korrekt, bare fordi det er vitenskapelig. Vitenskapen har tatt feil mange mange ganger opp gjennom historien, og kommer til å fortsette med det.


Men dersom man holder seg til god metode som gir etterprøvbare svar, så vil feilene over tid korrigeres. Og kvaliteten på kunnskapen vil bli bedre og bedre.

Det er en vakker lovmessighet i dette. Det er dette som hever vitenskap over den enkelte forskers subjektivitet, og samtidens politiske føringer. Og det er dette som gjør at jeg elsker vitenskapen.

Vitenskapelig konsensus

«Vitenskapelig konsensus» er et politisk begrep. Å appellere til enighet er en logisk feilslutning som ikke garanterer noe som helst. Å appellere til vitenskap som en autoritet man kan stole på er også en logisk feilslutning.

Det er et «hold kjeft, jeg har vitenskapen på min side»-argument. Det er et forsøk på å unngå diskusjon og slippe å forsvare en standpunkt med gode argumenter.

Derfor blir jeg trist når jeg hører slike, og liknende begrep, bli benyttet. Det undergraver faktisk vitenskap ved å politisere det, og ved å ødelegge forståelsen for hva vitenskap faktisk er, hvorfor vitenskap fungerer og hvorfor god vitenskapelig metode er så viktig.

Den nederlandske forskeren Ruud Koopmans mener for gode velferdsordninger fører til at færre innvandrere kommer i jobb. Les: Anbefaler mer restriktiv velferd.

Det jeg mener vi bør fokusere mer på i Norge er å skape arbeidsplasser, gjøre det lettere å ansette nye mennesker, og minske risikoen ved å ansette feil.

Problemet med dette er at dette ofte står i direkte konflikt med arbeidstakernes rettigheter, som er veldig populært å kjempe for i Norge. Sterke rettigheter for arbeidstakere er ofte kostbare for arbeidsgivere, gjør nyansettelser dyrere og mer risikabelt, og gjør at man har råd til færre ansatte.

Dermed blir konsekvensen av sterkere rettigheter ofte at det stilles høyere krav til prestasjoner og at det blir vanskeligere å få jobb. Altså rett og slett et tøffere arbeidsmarkedet.

Og de som først rammes av et tøffere arbeidsmarked er innvandrere.

Så min oppfordring er at man fokuserer mer på at det skal bli lettere å få jobb, enn at man skal være veldig trygg i den jobben man har. Behovet for trygghet i nåværende jobb minsker også når det blir lettere å få ny jobb. Srbeidsgivere trenger arbeidere, men arbeidere trenger også arbeidsgivere, altså bedrifter og investorer.

Kinesiske myndigheter forventer at Google skal hjelpe dem med å bryte menneskerettighetene ved å bedrive sensur. Når Google nekter, så blir Google beskyldt for å ha «politisert et forretningspørsmål.»

Etter min mening bør alle bedrifter ha en viss etikk og moral. Ikke minst står alle ansvarlige i et firma også ansvarlig for den etikk og moral firmaet utviser. Google skal ha all ære for at de nekter å bli med på fortsatt undertrykkelse av det kinesiske folket.

Dessverre finnes ingen slik moral i Microsoft. Her handler det antagelig mer om å utnytte situasjonen til egen vinning.