Som Frps leder bør Siv Jensen i stedet bruke energien sin til å fortelle hva hun har visst, blitt informert eller tipset om av folk innen partiet i denne saken.

Nei, det ville faktisk være direkte usømmelig. Dette er intern informasjon, og har ikke noe i offentligheten å gjøre. Hva den eventuelt er snakk om vil antagelig være av både sensitiv og personlig karakter. Verken VG eller offentligheten har krav på  innsyn i dette. I hvertfall ikke på nåværende tidspunkt.

Men verken dette eller at Birkedal er uskyldig før det motsatte er bevist har Eirik Mosveen skamvett til å forstå. I stedet forhåndsdømmer han Birkedal og langer han ut med beskyldninger mot Frp generelt, og Siv Jensen spesielt, når han slår fast at dette har skjedd i mange år, nærmest i regi av Frp.

Det har etter min mening skjedd noe med VG i det siste. Avisen (i hvertfall nettversjonen) har oppført seg langt mer ufyselig og uspiselig enn den pleide. Jeg tenker spesielt på hvordan den opptredde ovenfor Rita Ormbostad, men også den generelle dekningen av andre saker er blitt mer usaklig og tendensiøs enn tidlige. Kan det ha noe med bytte av redaktør å gjøre?

(Hater forøvrig å våkne av bloggedvalen til en sånn sak. Men VG tillater ikke kommentarer på utfallet sitt, og VG her provosert meg så mye med sin ufine journalistikk i det siste at jeg klarer ikke la være å svare på denne typen provokasjon.»)

Harriet Bjerrum Nielsen beskylder Harald Eia for skape forakt for norske forskere.

Det kan kanskje stemme, men Eia har ikke gjort annet enn å avsløre hva som foregår. Årsaken til situasjonen er de norske forskerne som har misbrukt forskningen til egen politiske agenda. Det er hos disse skylden ligger. Og her er Bjerrum Nielsen, som tidligere leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, absolutt medskyldig.

Den skyldige prøver her å dytte skylden over på den som avslører.

Beskyldningen om at Eia har behandlet forskerne ulikt i sine programmer er også missforstått. Det var bare den kategoriske siden som hevder biologi er irrelevant og uinteressant som skulle avsløres. Den andre siden, den som mener både biologi og miljø er viktig, den var ikke målgruppa. Den ble bare brukt til å innhente alternativ informasjon for å demonstrere at grunnlaget for den kategoriske og bastante oppførselen var heller tvilsomt.

Forøvrig, forskning og forskere som autoriteter er noe man bør ha forakt for. Forskningens jobb er å skaffe kunnskap. Det er den begrunnede kunnskapen som er autoriteten. Ikke forskeren.

Ref: VG

– Vi vil passasjerene våre alt godt, men her er rettighetene for gode. Jeg kan ikke forstå hvorfor flyselskapene skal ha et kompensasjonsansvar når det er vulkanutbrudd på Island. Det er urimelig, sier Anonsen.

Det kan jeg fortelle. Dersom passasjerene må ta en stor risiko, så vil mange passasjerer ikke tørre å ta risikoen. Dermed lar de være å fly. Og dermed rammes flyselskapene. Det er i flyselskapenes interesse at passasjerene har rettigheter som sikrer dem øknomisk i slikesituasjoner.

– Hvorfor skal staten stille opp med tiltakspakke til en næring i fri konkurranse? Flystans som følge av vulkanaske rammer alle flyselskaper likt, og fører dessuten til økte kostnader for en rekke bedrifter i mange ulike næringer, sier Frps næringspolitiske talsmann Harald T. Nesvik til NTB.

Det kan jeg også svare på. Fordi vi risikerer konkurser som følge av dette. Dermed reduseres forbrukernes valgmuligheter i fremtiden. Og dermed vil vi i fremtiden risikere dyrere og dårligere flytjenester.

Denne askeskyen, dersom den fører til langvarig flystans og uteblivelse av passasjerer, utgjør en situasjon som er såpass spesielle i forhold til vanlig driftssituasjon og hva flyselskapene kan planlegge for, at man kan ikke forvente at alle flyselskap skal kunne overleve.

Det er i alles interesse, næringslivet, staten og forbrukernes, at flyselskapene hjelpes gjennom denne perioden.

Og forresten, hvorfor er ikke noen representant for regjeringen spurt i forbindelse med denne artikkelen? Hvor ER regjeringen?

Likelønn?

april 16, 2010

Det er mye snakk om likelønn om dagen. Men det er ikke så ofte definert hva likelønn faktisk betyr i praksis.

Det er nemlig slik at dersom menn og kvinner får samme lønn for samme stilling i samme yrke, så vil kvinner i snitt tjene mindre pga. mindre tid i arbeidslivet (mindre ansiennitet) og fordi de sjeldnere har lederstillinger.

Lik lønn for likt arbeid betyr altså at kvinner tjener mindre i snitt.
Lik lønn for kvinner og menn i snitt betyr dermed at kvinner må få høyere lønn for samme stilling og ansiennitet enn menn.

Så hva betyr likelønn i praksis for de som nå kjemper for dette?

Dette kan minne litt om et markedsføringsstunt, mener Bergerud.

Som om det er noe negativt.

Bedre helse på motoren, 2% redusert drivstoff og positiv omtale for Shell. Det er win – win – win det.

Det finnes ikke noe bedre for samfunnet at bedrifter som utvikler noe som er positivt for samfunnet, samtidig får noe igjen for det. At motivasjonen til Shell er å tjene mer penger, gjør ikke nyvinningen mindre verdt.

Ref: VG

En søkealgoritme

april 7, 2010

Algoritmen

Tenk deg et øde landskap. Ingen vegetasjon, bare høyder og daler. Som et kart, kun med høydekurver.

Dette landskapet kan beskrives med en funksjon med to variabler, f(x,y). f beskriver høyden ved koordinatene (x,y). (Det er ikke noe i veien for en funksjon med langt fler variable enn to, men det er lettere å visualisere med to. Prinsippet er det samme uansett hvor mange variable man har.)

Selve funksjonen er ukjent, og vi er blinde så vi kan ikke se landskapet. Men vi ønsker å finne høydepunkter i landskapet. Vi trenger dermed en søkealgoritme.

Her er et forslag:
1. Velg mange punkter i landskapet helt tilfeldig.
2. For hvert punkt, lag nye barn. Hvert barn plasseres tilfeldig, men i nærheten av forelderen. Slik epler ramler rundt en trestamme.
3. Slett tilfeldige punkter til du har like mange punkter som du startet med. Men sørg for at sannsynligheten for å slette et punkt med lav verdi er større enn sannsynligheten for å slette et punkt med høy verdi.
4. Gå til 2.

Denne algoritmen er dum i den forstand at alt som skjer er basert på tilfeldigheter. Det foretas ingen vurderinger utover å sammenligne relativ suksess. Og det er ikke lagt inn noe mål i algoritmen (vi kjenner ikke landskapet, så vi vet ikke målet), vi vet bare at vi vil høyere.

Spørsmålet er hva som vil skje over tid med denne totalt dumme søkealgoritmen.

Det kan jeg selvsagt fortelle. Over tid vil punktene samle seg omkring de forskjellige lokale høydepunktene.

Et par interessante erkjennelser, i både vitenskapelig og politisk sammenheng:
1. En prosess styrt av tilfeldigheter (uforutsigbare elementer) kan gi forutsigbare konsekvenser
2. Styring av en prosesss trenger ikke være nødvendig for å oppnå gode løsninger og kontinuerlig forbedring

Vitenskap

Jeg er en tilhenger av vitenskap, og har nylig beskrevet den som en metode for å oppnå målet om bedre kunnskap om verdenen vi lever i. For å oppnå dette målet mener jeg at etterprøvbarhet og tid er essensielt, og at dersom man kombinerer disse to tingene så vil det subjektive elementet som følger med den enkelte forsker minimaliseres, og kunnskapen vil konvergere mot objektiv kunnskap.

Hva jeg har beskrevet er en variant av søkealgoritmen. Etterprøvbarheten gjør at vitenskapelige resultater kan testes, og dermed kan dårlige svar forkastes. Mens gode svar bygges videre på.

Analogien til algoritmen ovenfor er klar. De gode svarene finnes på de forskjellige toppene, som representerer forskjellig typer tema. Punktene som er langt nede er de vitenskapelige arbeidene som oftere ikke bygges videre på. Punktene som er høyere opp bygges oftere videre på.

Over tid, uten noen ekstern guide og veiledning, så vil punktene konvergere mot de forskjellige toppene, de objektivt riktigste svarene innen de respektive feltene.

Vitenskap, altså en prosess sterkt påvirket av subjektive elementer, som de enkelte forskernes valg, samtidens sosiale og politiske krav, kan altså overvinne dette. Gitt tid, og gitt etterprøvbarhet.

En erkjennelse verdt å ta med seg inn på andre områder i politikken er at mye kan oppnås uten direkte styring, dersom forholdene ligger til rette for det. Kanskje vi ikke trenger å styre og regulere alt, men kan ta mer hensyn til menneskets natur, og forsøke å legge til rette for en positiv utvikling basert på denne?

Evolusjon

Og for de som ikke har forstått det. Algoritmen beskriver evolusjon i sin enkleste form. Evolusjon som har skap alle verdens dyr. Høyden i landskapet er fitness (survival of the fittest), og de enkelte høydepunktene er nisjer. Og nisjene er «befolket» av forskjellige arter som har klart å utnytte akkurat den nisjen best mulig. Derfor er livet også så forskjellige, for i livets fitness-landskap er det uendelig mange nisjer.

Algoritmen beskriver evolusjon, men er veldig forenklet i forhold til virkeligheten. Ikke tar den hensyn til sex og kjønn. Og ikke tar den hensyn til at omgivelsene er konstant endring. Og ikke tar den hensyn til at vi former våre omgivelser (hva Dawkins kaller «the extended phenotype») prosessen.

Men selve prinsippet er vakkert. Elegant i sin enkelhet, og med konsekvenser og muligheter som langt overgår fantasien.

Bra jobba Tommy!

april 6, 2010

Dette er ikke et vanlig politisk innlegg fra min side, men en kort applaus til Tommy Steine og hans innsats i 71° nord!

Jeg heia på Tommy hele veien, og synes det var synd han gikk ut. Tommy hadde humoren, pågangsmotet og jeg fikk litt ekstra sympati etter oppgaven der det å være best i første del ble en ulempe i andre del.

71° nord er mitt favoritt-reality show. I motsetning til mange andre er jeg mer interessert i opplevelser enn intriger, og her leverer 71° nord en formel som passer for meg. Og ofte får jeg lyst til å prøve meg selv. (Har badet i elver som kommer rett fra breer før.) Mange show har morsomme oppgaver og konkurranser, men for høy «kamera opp i trynet, hva føler du nå»-faktor er ofte ødeleggende.

Synd du røk ut, Tommy. Men glad for at du i det minste vant en oppgave som lagleder!