Den farlige kunnskapen

mai 27, 2009


FrP går nå inn for å tilby alle gravide ultralyd i uke 12. Dette vil gi foreldre som ønsker det mer informasjon og kunnskap om barnet sitt på et tidlige stadium, og gir også lengre tenketid for å vurdere en eventuellt abort.

Denne tilgangen til informasjon og muligheten får selvsagt mange til å reise bust i vårt langstrakte bakstreberske rike. Det snakkes om å utrydde downs syndrom (som om det i seg selv er noe negativt), sorteringssamfunn, at forelldre vil presses(!) til abort osv. Også har man selvsagt de religøse som mener alt liv er hellig, fra unnfangelsen til den naturlige død. Disse siste er i hvertfall ærlige og tro mot sin religiøse etikk, og det har jeg respekt for selv om jeg synes religion er både farlig og uønsket i samfunnet.

Men resten, de som bare missliker at andre kunne finne på å gjøre valg de selv ikke liker, og derfor vil frata andre mennesker kunnskap og frihet til å gjøre egne valg, disse har jeg svært liten sans for. Enten det er snakk om å beholde friheten til å slippe å leve, friheten til å få informasjon om fosterets tilstand, friheten til å ta abort dersom fosteret er uønsket, friheten til å ikke bruke barnehage, friheten til å uttale seg negativt om homofilt giftemål osv. osv. osv. Eksemplene har vært mange den siste tiden.

Noen ser altså på det som galt med tiltak som kan redusere antall mennesker med alvorlige genetiske sykdommer, slik som Downs syndrom, enten det er et politisk formål eller bare en konsekvens av økt informasjon og kunnskap. Det jeg synes er alvorlig galt med et slikt standpunkt er at det er forfederlig egoistisk. Det er seg selv og eget moralsk velbefinnende de tar hensyns til med en slik holdning, og ikke barna som pga. deres standpunkt faktisk må leve med Downs.

Noen barn har et godt liv med Downs. Du kan ofte se dem i lokalmiljøet, der de blir assistert rundt, og de aller mildest rammede er ute på egne hånd og passer egne jobber. De mest alvorlige rammede ser man ikke, for disse lever livet sitt stort sett isolert på en institusjon. Et liv som ikke er spesielt rikt og godt, men et liv de er tvunget til å leve for å tekkes besteborgernes moral. Ved å tvinge dem til å leve, så føler «vi» oss bra, fordi vi har «respektert» deres liv.

Downs er heller ikke den eneste alvorlige genetiske sykdommen. Ville du satt et barn med harlequin ichthyosis (advarsel: google bildesøk, dette er ikke pene bilder) til verden, bare for å vite at det sansynligvis kom til å leve kun noen få timer eller døgn i store smerter før det døde? Nå vet jeg ikke om akkurat dette oppdages med de tester som gjøres på en fostervannsprøve i dag, men andre vanligere genetiske feil som trisomy 13 og trisomy 18 testes det for.

Det er veldig positivt at mange av de som har Downs har leveverdige liv. Men jeg unner ingen å bli født med en slik lidelse. Mitt standpunkt til dette er derfor:
Foreldre som har tro på og vilje til at deres barns med alvorlig genetisk feil kan få et verdig liv, har min fulle respeket og støtte i å sette barnet til verden.
Men foreldre som IKKE har slik vilje og tro, men til TROSS for dette setter barnet til verden for å tekkes egen moralske overbevisning, de mener jeg handler galt.
Mennesker som vil ta fra foreldre muligheten til å i det hele tatt gjøre denne vurderingen, fordi de ikke liker at noen vil velge å la barn slippe å komme til verden med slike lidelser, synes jeg er umoralske selvgode egoister.

Kunnskap og informasjon er bra. Selv om det kan føre til at noen velger å bruke informasjonen på måter vi selv ikke liker. Alternativet er ikke å holde unna kunnskap og informasjon for å manipulere mennesker til å gjøre som en selv synes er best.

Reklamer

2 Responses to “Den farlige kunnskapen”

  1. Undulat Says:

    Du argumenterer gjennomført her, og jeg synes du evner å se denne etisk vanskelige saken veldig nyansert, med flere gode poeng!

    Jeg kan faktisk ikke si jeg er uenig lengre, selv om jeg nok har helt litt til disse religiøses moralske standpunkter tidligere… og jeg synes nok fremdeles at alt liv er «hellig» – selv om jeg er aldri så ateistisk og ikke-religiøs selv… for jeg mener at vi er mange nok til å ta vare på hverandre og at vi heller bør undersøke og forske på hva som skaper slike lidelser og genfeil.

    Nå har det seg slik at jeg ikke tror på et perfekt samfunn, men at vi mennesker er destruktive og ødelegger samfunnet. Vi er de eneste ifølge mitt syn, da alt i naturen ellers er i sin skjønneste orden. Det er kanskje den fri viljen og den bevisstheten vi er utstyrt med som stadig vekk ypper til mer progresjon, utvikling, perfeksjonisme – og alt dette grunnet vår nysgjerrighet og vår ønske om en altomfattende Forståelse og Intelligens som kan fortelle oss om vårt opphav og grunnen til vår eksistens.

    Likevel – det å være «umenneskelig» eller kynisk kan gagne på sikt. Selv om vi jo ikke alltid kan si at disse menneskene lider. De er tross alt vante med det livet de er gitt – så de kjenner jo heller ikke noe annet.

    Eller hva?

    • ukorrigert Says:

      Hei Undulat, det er alltid hyggelig når man kan påvirke andre til å se nye aspekter ved ting. 🙂

      Hvorfor mener du alt liv er hellig? Er det bare slik det er, eller er det en grunn til at du mener det?

      Jeg spør, for jeg er av den oppfatning at dersom du kan grunngi hvorfor alt liv faktisk har en verdi, så har du erstattet helligheten og dogmaet med rasjonalitet. Men hvis du bare mener det er slik det er, så er ikke det en holdning jeg deler.

      Jeg er ikke enig med deg i at vi mennesker er (grunnleggende) destruktive. De fleste mennesker jeg kjenner, kanskje jeg er heldigere enn folk flest, er grunnleggene positive og konstruktive mennesker. Jeg er av den oppfating at dersom mennesker har mulighet til å leve ut seg selv og sine evner på en positiv måte, og få anerkjennesle for dette, i et samfunn hvor de føler tilhørighet, så vil de aller aller fleste gjøre dette fremfor å være destruktive og ødeleggende for omverdenen.

      Men det er alltid unntakene, de få som ødelegger for de mange. Så setter vi i samfunnet i gang tiltak for å holde kontroll på de få, men mange av disse tiltakene rammer alle og skaper generelt mer frustrasjon, fremmedgjøring og mindre tilhørighet. En negativ sirkel, og også egentlig et annet tema.

      De fostre vi tar livet av i en abort, de vil bli frarøvet et liv, men vil aldri merke noe. Men selv om fostrene aldri selv vil føle tapet, så er det et tap for oss som er i livet og for samfunnet. Kynismen som ligger i aborten medfører et litt kaldere samfunn.

      Men som jeg påpekte i min blogg, det er også en egoisme i å tvinge noen til å leve et liv lite verd å leve, bare for at vi ikke skal føle oss umoralske og kyniske. Det er også en verdi i å la kvinner få ha bestemmelsesrett over egen kropp og eget liv, og ikke tvinge dem til å bare frem et barn de ikke ønsker.

      Det er et dilemma uansett hvordan vi vrir og vender på det, og en viss grad av både kynisme og medmenneskelighet finnes i alle standpunkt man kan ha i forhold til dette.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: