Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har slått fast at det ikke er lov å forby politisk reklame i TV. Årsaken til det er at TV er et særdeles viktig medium når det gjelder å nå frem med et budskap til store deler av befolkingen.

I «alle andre» medier er det reklame, og reklamen koster ponger. Det gjør at de store, slik som AP/LO i samarbeid synes over alt, fra studentaviser til riksdekkekkende aviser. De små må sette opp klistremerker på søppelkasser, slik som Rødt, eller komme med flåsete utsagn i mediene, slik som Venstre, for å i det hele tatt bli lagt merke til. Pengemakta rår.

I tillegg får de store partiene masse mediedekning for sine saker, i tillegg til at politikere fra disse partiene blir invitert til fortrolige samtaler med kosestemme i beste sendetid i radio. I hvertfall gjelder det for partiene som finnes på den side av det politiske spekteret der journalister flest også er.

Dette er åpenbart ikke spesielt demokratisk. Og det er menneskerettighetsdommstolen skjønt, og den har dømt deretter. Hvis alle partier, små som store, fikk litt sendetid på den folkebetalte og avgiftsfinansierte kanalen NRK, så ville de små partiene få en unik mulighet til å presentere seg selv og hva de står for.

Dette liker ikke Arbeiderpartiet og kulturminsiter Trond Giske. De er jo dessuten konge på reklamehaugen med LOs mangfoldige millioner i ryggen, og får mer mikrofontid enn noe annet parti, så noen egeninteresse har AP heller ikke. Løsningen til Giske er derfor ikke å bruke ti millioner på TV-tid på NRK der de små partiene kan bli hørt og sett, nei løsningen er å kjøpe seg unna dommen ved å bruke ti millioner på å kjøpe TV-tid på en kanal nesten ingen ser på, og som kun når ut til omlag 25% av befolkningen. Der vil småpartiene verken bli hørt eller sett med mindre de finner på noe som er så ekstremt at de får omtale for dette i mediene.

På NRK kunne et lite parti brukt tiden på noe så kjedelig som en tale fra studio, og likevel bli hørt ogsett. På frikanalen (hvilkenkanalhæ?) tvinges man til å gjøre noe ekstraordinært slik at man får omtale nok til å bli tatt opp i de store mediene.

Ikke bare bil Giskes løsning påvirke innholdet i disse reklamene i negativ og ekstrem retning, men samtig hopper han bukk over hele intensjonen i Strasbourg-dommen, som jo var å fremme demokratiet ved at også de små partiene kan få oppmerksomhet uten å måtte ty til jøgling og flåsing. Med det demonstrerer Giske og AP nok en gang forakt for demokratiske prinsipper.

Ref:

Reklame

Det var boten sin det

mai 13, 2009

EUs konkurransemyndigheter har ilagt Intel en bot på seriøse 1,06 milliarder euro, som Dagbladet regner om til 8,3 milliarder norske kroner.

Til og med en milliard i lottogevinst kommer til kort da.

Selv har jeg kjøpt AMD og ATI lenge, i tillegg til å ikke bruke Telenor og prioritere Synnøve fremfor Tine. Og jeg holder meg selvsagt langt unna Microsoft, som også er dømt av EU for brudd på konkurranselovgivningen. Dessuten er Linux overlegent Windows på de fleste områder. 🙂

Tilgang til internett er svært viktig. Det er blitt vår tids viktigste nyhetskilde og viktigste måte å kommunisere med omverdenen på. Flere og flere offentlige instanser og private bedrifter har internett som sin primære kommunikasjonsplattform. Internett er blitt så viktig at jeg vil kalle muligheten for tilgang en menneskerett i moderne land, siden det å bli frarøvet denne tilgangen fører til store hindringer i forhold til å delta i samfunnet og demokratiet.

Derfor er det rett og slett en horribel lov som er vedtatt i Frankrike, når personer kan bli fratatt muligheten til å være på nett fordi de har lasted ned/opp filer ulovlig, helt uten noen rettslig vurdering.

Sitat fra VG:

Hele systemet skal overvåkes av en egen myndighet som har ansvaret for å ta imot tips fra firmaer som mener de har blitt utsatt for opphavsrettsbrudd på sin eiendom. Den samme myndigheten skal overvåke at personer som har fått sin nettilgang kuttet hos en nettleverandør ikke kan starte en ny konto hos et annet firma.

Dagbladet påpeker:

LOVEN VIL TROLIG også ha dramatiske effekter på personvernet i Frankrike, ettersom det er vanskelig å tolke den annerledes enn at den åpner for – og nødvendiggjør – omfattende og systematisk overvåking av enkeltpersoners nettbruk.

Utviklingen på dette området er skremmende. Det samme er mangelen på etiske grunnprinsipper hos styresmakter og politikere som kan tillate en slik lov.

Det vi trenger er en internasjonal boikott-bransjen-måned eller to. Selv har jeg allerede begynt, jeg er veldig glad i hjemmekino på Blu Ray, og har ganske mange filmer. Men nå er det stopp.

Da jeg gikk på skolen fikk vi ikke lov til å bruke hodeplagg innendørs. Jeg vet ikke om reglene er annerledes nå, og om elever får bruke lue inne i klasserommene når det er undervisning.

Regnes hijab’en som et religiøst plagg man er tvunget til å gå med i sin religion? Hvis ikke er det ikke noe problem å likestille hijab med andre hodeplagg. Kan man sitte med lue inne, så kan man sitte med hijab. Kan man ikke sitte med lue, så av med hijab’en også. Enkelt og greit.

Dersom hijab er påbudt i enkelte religioner så har vi et større problem og dilemma. Her er det motstående interesser, på ene siden religionsfrihet, og på den andre siden frihet fra religion. Mitt standpunkt er at barn ikke bør underlegges voksnes tvang og krav om religiøs underkastelse, og jeg er derfor av den formening at vi ikke skal etterkomme slike religiøse behov i skolen. Men jeg forstår at dilemmaet har flere aspekter enn som så.

FrP har en litt annen vinkling, de ønsker ikke store synlige religiøse symboler i skolen. Og det er et standpunkt som er forståelig. For noen vil symbol som representerer islam kunne likestilles med symbol som representerer kommunismen eller nazismen. Nå skal jeg ikke påstå at kommunisme og nazisme er religion på samme måte som islam, men islam er i hvertfall på mange måter svært politisk så sammenligningen synes jeg er på sin plass. Men de fleste vil vel kunne være enig i at store og eksplisitte politiske og religiøse symboler er en uting.

Hijab faller allikevel litt utenfor. Det er ikke eksplisitt på samme måte som en hammer og sigd eller et hakekors er. Det er derfor vanskeligere å argumentere for at hijab ikke bør tillates av denne grunn.

Min mening er derfor at man bør ta et skritt tilbake og innse at det er barn vi snakker om og at barn ikke skal være en del av de voksnes politikse og religiøse maktspill. At det er et religiøst behov å gå med hijab er de voksnes pålegg mer enn barnas behov, og bør vektlegges lite. Derfor er jeg av den oppfatning at så lenge man kan be gutter ta av seg caps og lue innendørs så bør det være enkelt å også be jenter ta av seg hodeplagg, inkludert hijab.

Og om det i tillegg kan fremme ro i klasseommet og skape mindre skiller mellom barna i klasserommet, så er det bare positivt.