Skittent taktisk spill fra Høyre?

Som kjent inviterte Høyre først Frp til samtaler om byrådssamarbeid, men de satte vilkår om at Frp måtte snu i Lambda-saken, noe Frp ikke mente de kunne gjøre.

Greit nok, så langt. Men når Høyre så inviterer Venstre og Krf til samtaler, så stille ikke tilsvarende krav. Aftenposten refererer:

Mandag satte Høyre som forutsetning at Frp måtte snu i spørsmålet om Lambda-prosjektet for å gå videre med forhandlingene. Ifølge Astrup vil partiet ikke stille liknende krav til Krf og Venstre.

– Med Frp var det litt annerledes, for det handlet om en sak som allerede var fremmet av et felles byråd og som var viktig å kvittere ut. Med de andre er det ingen slik forhistorie å ta hensyn til, så vi kan starte med blanke ark, sier han.

Problemet er at dette er et fullstendig irrasjonelt argument. Lambda-saken må være eksakt like viktig for Høyre, uavhengig av hvem de har samtaler med, og uavhengig av hva som har skjedd i fortiden.

Dette er en form for «Appeal to history», hvor man argumenterer med at fordi man har gjort en ting i fortiden så styrer det fremtiden. Dette er en logisk feilslutning.

Og enhver som har studert økonomi kan fortelle at når man tar avgjørelser for fremtiden, så er ikke tidligere investering relevant. Fortidens tap har ikke noe å si i forhold til fremtidens resultater.

Spørsmålet som tvinger seg frem blir da: Var det hele bare et skittent taktisk spill fra Høyre for å skvise ut Frp til fordel for Krf og Venstre?

 

Reklame

Marie Simonsen på tur

Marie Simonsen har noen betraktninger rundt Hoksrud-saken som jeg dessverre ikke klarer å la være å kommentere.

Jeg siterer og kommenterer:

Da jeg fikk den tiende anklagen om at media forfølger Frp, svarte jeg at jeg tror TV 2 hadde vært like interessert om Erna Solberg var blitt tatt på fersken i Riga. Svaret utløste vantro latter. Hva i all verden mente jeg? Solberg er jo en dame.

Det Simonsen her «glemmer» er at TV2 ikke ble interessert fordi Hoksrud ble tatt på fersken, TV2 hadde iverksatt overvåkning før Hoksrud ble tatt på fersken i noe. Overvåkningen begynte før noe hadde skjedd. Det er dette som f.eks Erna Solberg neppe ville blitt utsatt for.

Når Simonsen skriver noe slikt som den overstående så melder spørsmålet seg: Er dette bevisst forsøk på å flytte fokuset vekk fra temaet, eller er hun bare rett og slett ikke smart nok til å ha fått med seg rekkefølgen ting skjedde i?

Simonsen fortsetter:

Det er flere som instinktivt stiller seg i Bård Hoksruds hjørne i ly av å protestere mot norsk moralisme. Det er en merkverdig påstand. Nordmenn er blant de mest frilynte når det gjelder sex. Aviser og TV er fulle av det. Man kan tvert om mistenke at de som fortsatt insisterer på at sex er privat og bør forties, henger igjen i puritanismen.

Jeg vet ikke hvor hun tar dette siste fra. Kanskje det er slik i hennes omgangskrets, men mitt inntrykk er at sex faktisk fortsatt er en privatsak. Kunnskap om sex finnes i det offentlige, men her må man skille mellom denne offentlige kunnskapen og innsyn i den enkelte privatpersons sexliv.

Men det jeg egentlige ville påpeke, og som Simonsen kan tilgis for å ikke ha fått med seg, er at Norge er relativt sett et land med liten grad av toleranse. Forskning publisert i Science plasserer Norge på 28. plass av 33 land, helt der nede sammen med Tyrkia på 27. plass og Sør-Korea på 29. plass. Dette er forsåvidt ikke første gang liknende er påvist. Det er altså ikke en grunnløs påstand at det er mye moralisme i Norge.

En annen ting ved denne saken viser også dette. Hoksrud fikk et forelegg på25.000,- for denne saken. Det viser at sakens mediaeksponering over hodet ikke står i stil til sakens alvorlighetsgrad. Til dette ser jeg umiddelbart to mulige forklaringer. 1. Det handler om Frp. 2. Det handler om moralisme.

Simonsen skriver videre:

Denne saken handler i liten grad om sex, men den illustrerer at kjøp av sex fortsatt betraktes som en manns privilegium  …

Og det skriver hun fordi det er, se ovenfor, menn som avsløres og ikke kvinner. Simonsen sier altså at det at menn blir hengt ut for dette viser at dette er menns privilegium. Et privilegium er noe man henges ut for.  Simonsen og logikk er ikke venner.

Simonsen beretter om sine erfaringer:

Da jeg startet som journalist i Dagens Næringsliv, var jeg flere ganger på kostbare utenlandsturer betalt av næringslivet. Smøreturer var fortsatt vanlig på slutten av 1980-tallet. Kvinnelige finansreportere var det ikke, og jeg var derfor ofte den eneste kvinne i reisefølget, som ble skjenket og bespist på de beste restauranter. Kvelden endte som regel på strippeklubb. Det var en forventet og selvfølgelig del av programmet. Til frokost ble det servert historier om den delen av nattas utskeielser jeg av naturlige årsaker ikke hadde vært med på.

Det virker som en evighet siden nå, og når jeg forteller yngre kolleger om den tida, gjør de store øyne. «Du sa vel fra? Du fant deg ikke i det?» Spør de håpefullt. Jeg må skuffe dem. Jeg var ung, alene og måtte være en av gutta. Det kan ikke være lettere for unge jenter i Fpu, tenker jeg nå. De opplever at partiets ledelse forsvarer gutteturen til Riga. De er få og guttene mange. Så de holder kjeft og jatter med, slik Siv Jensen gjorde i Søviknes-saken.

Det som er fascinerende her er hvordan Simonsen, basert kun på egne erfaringer og fordommer, kommer med kjappe konklusjoner og påstander om kulturen i Frp. De tre siste setningene er spesielt morsomme, men også etter min mening ganske typisk for Simonsen; hun hopper direkte fra det at Frps ledelse forsvarer Hoksruds rett til privatliv i denne saken, til å si noe helt annet om hvordan gutter generelt i Frp opptrer på turer. Mellom premiss og konklusjon finnes kun en tynn tynn tråd. Simonsen og logikk er fortsatt ikke venner.

Det er ikke siste morsomheten Simonsen bidrar med:

Lenge før loven kom var det altså en utbredt oppfatning i næringslivet og det offentlige om at sexkjøp er uttrykk for et så problematisk kvinnesyn at man nedla forbud mot det. Det var ikke moralisme, det var samfunnsansvar.

Når man nedlegger forbud for å beskytte jenter mot trafficking, overgrep osv., da er det ikke moralisme men den beste formen for begrunnelse, å beskytte individets rettigheter. (Om man er enig eller ikke er en annen sak). Men, Simonsen, når man nedlegger forbud mot noe fordi det er en problematisk holdning, da er det faktisk per definisjon moralisme.

Aftenposten er ivrig på sensuren

I all verden, Aftenposten!!!

Fjerne et innlegg der jeg:
1. Beskyldte venstresiden for splitt og hersk-taktikk
2. Beskyldte V og Krf for å være nyttige idioter.

I helt vanlig språkdrakt! Er dette forbudte meninger? Hva er motivet?

Dessverre, når et innlegg er fjernet, så får man ikke tak i den opprinnelige ordlyden lenger.

Innlegget ovenfor har moderatoren(e) hos Aftenposten faktisk fjernet. Kan noen forklare hvorfor?

I Twitter-profilen min står det: Jeg tror ikke på konspirasjonsteorier, jeg tror på flokkmentalitet.

Men etter at Dagbladet på lederplass avslørte at de aktivt motarbeider Frp, så blir min tro utfordret. Det blir ikke bedre av at innlegg som det ovenfor blir fjernet, mens for eksempel dette får stå:

LOL. FrP, frepperne og deres evige offermentalitet. Det er dette som gjør at FrP ikke vil kunne taes helt alvorlig. Sutrer som et lite barn hver gang de kritiseres.

Den diskuterte artikkelen finnes her.

Mobberen Elisabeth

I en ellers relativt uinteressant artikkel kommer Elisabeth Skarsbø Moen med følgende forslitte angrep på Siv Jensen og Frp:

Frp vil trolig forsøke å ødelegge Aps overtak ved å ta på seg sin velkjente offerrolle og påstå at det politiske Norge ønsker å kneble all innvandringskritisk debatt etter 22. juli.

Å beskylde Frp for å «ta på seg offerrollen» er blitt relativt vanlig retorikk blant politiske motstandere med manglende saklighet. At det er vanlig gjør ikke slike usaklige angrep bedre, det er fortsatt hersketeknikk og mobberetorikk, og tar mannen fremfor ballen.

Det er hersketeknikk fordi det angriper Frp sin mulighet til å forsvare seg. Og det er mobberetorikk fordi det er typisk mobbing å legge skylden på offeret. Og nei, å være et målet for et slikt angrep er ikke en påtatt rolle. Frp er helt konkret målet for Skarsbø sitt angrep, og har full rett til å forsvare seg mot slikt. (Eller i dette tilfellet jeg, som ellers ikke på noen måte representerer Frp.)

I dette tilfelle går Skarsbø også et skritt lenger, hun forskutterer Frp sin reaksjon. Frp har ennå ikke reagert, men Skarsbø har allerede kommet med beskyldningen. En helt åpenbar «forgiftning av brønnen» for å undergrave dette argumentet på forhånd.

Det har i kjølvannet av Utøyatragedien vært etterlyst en mer verdig debatt. Skarsbø Moen har åpenbart ikke tenkt å la slikt affektere henne.

VG har ikke krav på innsyn i interne anliggende

Som Frps leder bør Siv Jensen i stedet bruke energien sin til å fortelle hva hun har visst, blitt informert eller tipset om av folk innen partiet i denne saken.

Nei, det ville faktisk være direkte usømmelig. Dette er intern informasjon, og har ikke noe i offentligheten å gjøre. Hva den eventuelt er snakk om vil antagelig være av både sensitiv og personlig karakter. Verken VG eller offentligheten har krav på  innsyn i dette. I hvertfall ikke på nåværende tidspunkt.

Men verken dette eller at Birkedal er uskyldig før det motsatte er bevist har Eirik Mosveen skamvett til å forstå. I stedet forhåndsdømmer han Birkedal og langer han ut med beskyldninger mot Frp generelt, og Siv Jensen spesielt, når han slår fast at dette har skjedd i mange år, nærmest i regi av Frp.

Det har etter min mening skjedd noe med VG i det siste. Avisen (i hvertfall nettversjonen) har oppført seg langt mer ufyselig og uspiselig enn den pleide. Jeg tenker spesielt på hvordan den opptredde ovenfor Rita Ormbostad, men også den generelle dekningen av andre saker er blitt mer usaklig og tendensiøs enn tidlige. Kan det ha noe med bytte av redaktør å gjøre?

(Hater forøvrig å våkne av bloggedvalen til en sånn sak. Men VG tillater ikke kommentarer på utfallet sitt, og VG her provosert meg så mye med sin ufine journalistikk i det siste at jeg klarer ikke la være å svare på denne typen provokasjon.»)

Mer av det som ikke virker: skyve problemene under teppet

En av to Nordmenn mener integreringspolitikken ikke fungerer.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister, Audun Lysbakken (SV) tror holdningene er et resultat av at den offentlige debatten som har pågått de siste årene har hatt fokus på det som fungerer dårlig når det gjelder integrering.

– Det negative fokuset har tidvis vært så sterkt at jeg har vært imponert over at folks fremmedfrykt ikke har økt, sier han.

En ekte SVers måte å se virkeligheten på. Og et imponerende stykke ansvarsfraskrivelse, der Lysbakken i ikke uvanlig SV-stil prøver å legge skylden på de som tar opp problemene, eller bare refererer situasjonen.

– Nå må vi ta denne frykten på alvor. Politikernes oppgave er å skape håp, ikke frykt. Vi kan ikke lenger fordømme eller bortforklare. Vi må få frem at integreringen faktisk fungerer og vise at myndighetene tar folks skepsis på alvor.

For alt er ikke bare negativt, fortsetter han.

– Vi må belegge at det går bedre enn det mange tror. Vi kan sørge for en mer nyansert debatt der vi får frem alt vi lykkes med. Samtidig må vi ta problemene på alvor. Det nytter ikke å late som om alt går bra, sier han.

Joda, medienes og politikernes makt til å forme opinionens meninger er stor. Men de reelle situasjonene som folk opplever i hverdagen forsvinner ikke ved at vi ikke snakker om dem.

Det Lysbakken her oppfordrer til er det mange har oppfordret til så lenge vi har hatt diskusjoner om innvandring og integrering. Det har ikke fungert til nå, og det er ingen grunn til at det skal begynne å fungere nå. Årsaken til det er at Lysbakken snur årsak og virkning på hodet: Problemene oppstår ikke fordi vi snakker om dem. Vi snakker om problemene fordi de har oppstått.

Vi må få frem alt vi lykkes med, hevder Lysbakken. Men å lykkes på noen områder er ingen erstatning for at helheten jevnt og trutt går i negativ retning. Lysbakken sier også noe riktig: Samtidig må vi ta problemene på alvor. Det nytter ikke å late som om alt går bra, sier han. Jeg har fulgt debatten fra jeg ble politisk interessert, og den slags innrømmelser hadde man aldri hørt fra en SVer for femten år siden. Eneste politikerne som da turde å si noe slikt var fra Frp, og de måtte som konsekvens regne med å bli hengt ut som fremmedfiendtlige (eller verre ting) i avisene.

Det er to ting som gjelder:

1. Fri, åpen og ærlig debatt
2. Ta problemene på alvor

I prioritert rekkefølge, fordi det andre avhenger av det første. Dette er grunnleggende for et fungerende demokrati.

Løgner i media

De tre store, VG, Dagbladet og Aftenposten, videreformidlet alle tidligere i uken en NTB-sak om at Sykepleierforbundet advarte mot å stemme FrP, basert på at FrP ikke hadde programfestet likelønn.

For VG var det ikke nok å videreformidle saken, de valgte også å legge på litt og dro en glatt løgn og påstod FrP hadde snudd om likelønn.

Nå oppdager jeg at dette ikke var eneste løgnen. Sykepleierforbundet hadde aldri advart mot FrP. Dette var en feilsitering fra en kreativ journalist i NRKs politiske kvarter.

Feilsitering, bevisste missforståelser og generelt det å vri og vrenge på andres uttalelser, er etter min mening et stort problem i norsk politisk debatt, enten det er journalister med politisk agenda eller politiske motstandere som står bak. Som en person som er positivt innstillt til FrP, og ønsker en borgerlig regjering, så har jeg observert dette mange ganger. Gang på gang har jeg hørt en uttalelse fra politikeren selv, og lest påstander om helt andre uttalelser i media. (Og når det påpekes kommer beskyldningene om sutring og offerrolle ol. Bare ta kikk på «dro en glatt løgn»-linken ovenfor for et eksempel.)

Det er virkelig synd at det er på dette nivået den politiske debatten alt for ofte føres. Demokratiet fortjener langt bedre.

Slik propaganda virker også veldig godt. Som mennesker husker vi hva vi mener om noe, selv om vi etter hvert glemmer hvorfor og de konkrete sakene. Det er derfor førsteinntrykk er så viktig når man møter noen.

Man ser det godt i politiske debatter. Det er så mange som vet at FrP er populister, men spør man hvilke konkrete saker som ligger bak den meningen så får man aldri noe bedre svar enn skattelette og billig sprit. Aldri har noen gjort noen egentlig sammenligning mellom FrP og andre partier på dette punktet. Men inntrykket sitter, og hver gang påstanden dukker opp igjen, så blir fordommene bekreftet.

Jeg vil legge til en liten ting om likelønnssaken:

Dessuten blander de to ulike ting: Lavtlønte og likelønn. De er utydelige i politikken sin, for lavtlønnsgrupper i offentlig sektor er noe annet. Forslaget deres treffer ikke de høyt utdannede i offentlig sektor som vi snakker om i likelønnssammenheng, hevder Normann.

Normann har rett, men tar samtidig feil. For ofte når det trekkes frem likelønn så skilles det ikke mellom dette. Man gjengir gjerne hvor mye kvinner tjener i snitt sammenlignet med hvor mye menn tjener i snitt. Dette er dermed tall som ikke er korrigert for det faktum at kvinner oftere jobber i lavtlønnsyrker. For hvis man faktisk korrigerer for dette, og andre relevante faktorer, så har vi bortimot likelønn i Norge. Les også min påstand om at ulik lønn er helt riktig.

VG strekkern litt lenger

Etter å ha lest i dag i Dagbladet og Aftenposten at sykepleierforbundet advarer mot FrP, fordi FrP ikke har nedfelt sin nye prioritering av likelønn i partiprogrammet (de føler seg lurt av FrP, og det lenge før FrP har hatt sjans til bryte noe som helst av løfter), kom turen til vår dårligste store avis som strekker sannheten litt lenger. VG drar en blank løgn og påstår «Frp vil likevel ikke ha likelønn.» Ikke en gang det gamle trikset med å sette en tankestrek foran utsganet for å gjøre det til noens påstand har VG brydd seg med i denne omgangen.

Og det til tross for at de har fått med seg forklaringen, her vakkert formulert av «nyhetsformidleren» NTB:

Frp-formannen forsvarer seg med at det er mye som ikke står i partiprogrammet, som likevel er partiets politikk. Hun sier hun har lagt inn forslag på Stortinget om et lønnsløft for de kvinnedominerte lavlønnsyrkene i offentlig sektor, men at «de andre partiene som prater varmt om likelønn, har tenkt å stemme det ned»

«Forsvarer seg med», er jo en fin og nøytral måte å ordlegge seg på.

Det er ingen tvil om at valgkampen er i gang.

Les også:
Ulik lønn er helt riktig
VG blir dårligere og dårligere

Perspektivløs propagandajournalistikk

Aftenposten har gjort en undersøkelse som viser at FrP ikke har fått igjennom et eneste forslag i stortinget siste året. Dette gjengis ivrig via NTB av både Dagbladet og TV2.

Aftenposten synes ikke perspektiv er spesielt viktig. Derfor oppgis ikke hvor mange forslag fra f.eks Høyre og KrF som har fått gjennomslag. Dermed blir denne saken redusert til perspektivløs propagandajournalistikk uten interesse for andre enn de som elsker billige retoriske stikk mot FrP. Og slike mennesker er det en del av, det er bare å sjekke bloggene om saken.

Befriende konstruktive klimatiltak fra FrP

Ketil Solvik-Olsen fra FrP slår i dag tilbake mot Erik Solheim sitt angrep på klimapolitikken til FrP. Et angrep jeg betegnet som halvsannheter og flåseri.

Det som er mest interessant i artikkelen er ikke oppgjøret med Solheim, men de tiltak Solvik-Olsen presenterer.  Det er veldig viktig å finne tiltak som ikke er bakstreberske og som ikke rammer økonomien og folks liv for drastisk. Slike tiltak vil ikke fungere fordi det blir for stor innebygd motstand i systemet. Og vi er avhengig av en sunn økonomi for å ha råd til nødvendig forskning og tiltak. Derfor er det gledelig at FrPs tiltak er befriende konstruktive, jobber med samfunnet og ikke bare dreier som å øke avgifter og innføre begrensninger.

• gratis kvoter til norsk industri mot at de gjør tiltak i Norge
• thorium-kraft
• mer vannkraft
• grønne sertifikater der småkraft er inkludert
• elbilsatsing
• teknologioverføring til fattige land

Som opptatt av problemet med overbefolkning er jeg mest glad for siste punktet. Det er i fattige land med eksploderende befolkningsvekst de virkelige store miljø- og klima-belastningene vil komme. Å hjepe disse landene med ren teknologi fungerer på mange plan, det styrker økonomien, det hever levestandarden (og det motbevirker igjen overbefolkningen, se temalinken for argumenter) og det hjelper selvsagt på de direkte utslippene.

Men det gjenstår å se hva som er den konkrete politikken. Fine forsett er en viktig start, men det som teller er hvordan dette skal gjennomføres i praksis.