Usolidariske prinsipper og privatiseringsfobi

Dette gjør med sur og oppgitt: Privat eldreomsorg er uønsket i Tromsø

Kommunen har 57 sterkt pleietrengende i sykehjemskø. Det står elleve rom tomme på det private St. Elisabeths Helsehus. De rødgrønne politikerne velg å la være å benytte muligheten, selv om plassene er rimeligere enn kommunens egne, bare fordi dette er privat drevne tjenester.

Prinsippet mot bruk av private omsorgstjenester står så sterkt hos de rødgrønne at de ikke bryr seg om hva som er fungerende politikk, og de bryr seg ikke om at politikken de fører har direkte og klare negative konsekvenser for mennesker.

Den politiske opposisjon reagerer skarpt på at tilbudet fra Tromsø Private Omsorgstjeneste er avvist.

– Det høres helt forferdelig ut. Jeg synes det er rart at ideologiske sperrer skal hindre oss i å hjelpe eldre mennesker, sier Øvind Hilmarsen, leder for Høyres gruppe i Tromsø kommunestyre.

Ikke økonomisk begrunnet

Men i Hausbergs rød-grønne Tromsø skal ikke pleie og omsorg konkurranseutsettes, i alle fall ikke før situasjonen blir enda verre enn den er i da.

– Men akkurat nå arbeider vi etter vår modell, sier han til TV 2.

Om de Rød-Grønne aldri vil innse at deres modell ikke fungerer, så håper jeg velgerne gjør det ved neste valg.

Apropos valg: TV-utspørrere tok parti

Med hvilken side? Les og finn ut. Blir du overrasket, så har du fulgt for dårlig med.

Reklame

Trening må bli en del av hverdagen på eldre- og sykehjem!

Ny artikkel på forskning.no bekrefter det vi alle burde vite. Trening er viktig eldreomsorg.

Og det gjør meg trist at myndighetene ikke tar denne kunnskapen til etterretning.

Eller lar private aktører slippe til i større grad. Private aktører viser som regel både innovasjon og tiltak når de ser at det finnes behov. Og vi kan godt kombinere det med å la det offentlige betale, slik at det offentlige tar ansvaret og private aktører utfører.

– Mye å hente med trening på sykehjem (22. september 2010)
Styrketrening for god alderdom (21. juni 2009)
Eldre treningsglede (26. juni 2009)

Privatisering av tjenester kunne hjulpet Anita

Her er en ny modell:

Tredel omsorgen:

1. Staten betaler
2. Private bedrifter utfører
3. Kommunene kontrollerer, følger opp forbrukernes rettigheter og hjelper dem å orientere seg i tilbudene

Den største fordelen med dette er at man skiller bukk og havresekk. I dagens system er det kommune som har ansvaret for alle deler. De som skal kontrollere er de samme som utfører, og er de samme som man skal klage på om jobben ikke blir godt nok gjort. Det sier seg selv at et slikt system har store svakheter.

En annen fordel med et slikt system er økt diversitet i omsorgstjenestene. Forbrukerne (pasientene) har forskjellig behov. Forskjellige private bedrifter kan spesialisere seg på ulike behov på en helt annen måte enn det et kommunalt system evner å gjøre.

En tredje fordel er at dette fører til at dårlige tjenester blir valgt bort, og bedriftene som tilbye dårlige tjenester må enten skjerpe seg eller miste kunder og inntjening.

Relevant eksempel: Anita Bjørklund (17) som ikke får hjelp av kommunen til å komme utendørs gjevnlig.

Ifølge kommunen er ikke det en rettighet man har så lenge man bor hjemme og ikke er permanent invalidisert.

Dette har selv strafffanger krav på. Men viktigere, dette ville ikke vært noe problem med overstående modell. For det første hadde Anita sluppet å klage til kommunen på at kommunen ikke gjorde jobben sin. Når det er kommunen som vurderer seg selv, og ikke er lydhør for andre enn eget synspunkt, da kommer man ikke langt. For det andre kunne Anita byttet tilbyder til noen som var samarbeidsvillige i den hensikt å få flere klienter staten belønner dem for.

Det er på tide å kaste av seg frykten for at private bidrar til å bedre omsorgstjenestene. Det er ikke en negativ at noen tjener penger på å hjelpe andre. Det er derimot en win-win situasjon vi bburde etterstrebe på så mange områder i samfunnet.

Jo mer samfunnet klarer å legge til rette for at bedrifter kan profitere på å gjøre positive ting for samfunnet, desto bedre er det.

Ikke bra nok, Siv

Siv, du lar deg for lett vippe av pinnen og blir revet ned på et useriøst debattnivå. Knut Storberget innleder det hele:

— Vi ønsker og styrke kvinners rettigheter som en mørkeblå side prøver å bryte ned. Vi vil verne kvinner mot Frps likestillingspolitikk, sier justisminister Knut Storberget.

Klart useriøst sleivspark fra Storberget. Men desverre går Siv Jensen fem på. I stedet for å heve seg over, så føler hun åpenbart for å forsvare seg og sitt parti:

— Jeg skjønner at valgkampen er begynt, men ærlig talt. Regjeringen begynner å bli desperat når de bruker slik retorikk. Det er et desperat virkemiddel mot Frp, og dette tror jeg norske kvinner vil se tvers igjennom, sier Jensen.

Nei, nei, nei! Usjarmerende og defensivt og tar ikke tak i sak. Jensen, ta et råd: Når du får slike stikk, pust dypt og tenk deg litt om. Bruk anledningen til å si noe om egen politikk. Hvis du ikke har tid, eller har noe politisk å si, så ikke reager så krasst. Ta det heller med et smil og godt humør, og ikke la deg friste til å bli revet med ned på et nivå der det kun  er om å gjøre å ramme motparten med retoriske stikk.

Saken dette er hentet fra: http://www.dagbladet.no/2009/05/07/nyheter/innenriks/politikk/likestilling/6094715/

Kulturen i Høyre svikter

Høyre som parti må ta ansvaret for den politiske kultur som finnes i partiet. Erna sitter i toppen og har et klart lederansvar, og hun må derfor ta en klar del av ansvaret. Men ansvaret gjelder også hele ledelsen, og hvert enkelt politisk aktive medlem. Så når Erna står frem og tar hovedansvaret så er faren at det blir en sovepute for resten av partiet.

Høyre må ta grep over egen skjebne. De siste ordene har Høyres sjel forsvunnet. Med disse svulstige ordene mener jeg at Høyre har mistet evnen til å fremme den ideologien Høyre står for. Venstresiden er dyktige til å påvirke hvordan folk tenker og til å påvirle samfunnsdebatten til å foregå på venstresidens premisser og med venstresidens retorikk. Takket være dette er det blitt ryggmargsrefleks til alt for mange å koble skattelettelse med mer til de rike, privatisering med å sko seg på de svake, kapitalisme med utbytting og ikke minst er forskjeller i samfunnet gjort til det største av alle samfunnsproblem.

Hvordan skal Høyre få gjennomslag for sin politikk når venstresiden har klart å gjøre selve målsetningene så uatraktive?

Høyre må ta tak i sine grunnprinsipper, forklare hvorfor dette er gode prinsipper og igjen gjøre høyresidens idealer attraktive. Ikke dilte etter venstresiden og forsøke å tilfredstille venstresidens retoriske mål med høyrepolitikk. Det vil aldri nytte.

Samtidig må Høyre gjøre det helt utvetydig at en stemme på Høyre er en stemme på borgerlig flertall. Å snakke om at alle dører står på vidt gap, og vi blåser den veien vinden blåser, det er å annonsere at man er vinglete og ikke til å stole på.

Å ta ansvaret i betydning å ta skylden signaliserer nederlag og tafatthet, og er strengt tatt ikke å ta ansvar i det hele tatt. Hvis du skal ta ansvaret, Erna, så tar du ansvaret og gjør noe for å rette på problemene. Det er det «å ta ansvar» faktisk betyr!

Les også: Høyre må få frem sin ideologi
(Jada, mye av det samme som denne posten)