Elementer i en god mobbekampanje

Hvordan driver man en suksessrik mobbekampanje? Jeg er ingen ekspert, men saken mot Rita Ormbostads uheldige kommentarer på Facebook, og nå de siste dagers utallige artikler mot Hagens uttalelser om bruk av politiressurser på etterforskningen av en oppklart sak, har gitt meg noen idéer.

Her er noen effektive elementer jeg har merket meg brukt:

Artikkel med mange som kommer med  fordømmende uttalelser

Det er ofte ikke vanskelig å finne noen som er villig til å komme med en kritisk kommentar om målet for kampanjen. Det som er perfekt er at avisen kan plukke akkurat de kommentarer som passer saken, og trenger ikke bry seg med eventuelle støttende eller nyanserende kommentarer. Dette gir en flott astroturf-virkning og skaper et inntrykk av at dette er den samlede meningen i folket, og dermed den korrekte meningen.

Fordømmelse fra ens egne

Lite er bedre for å understreke hvor dum en person er enn fordømmelse fra ens egne. Når selv ens egne går en imot, da har man virkelig tråkket i baret. Dette grepet er egnet til å bruke når kampanjen har holdt på en stund, da belastningen ved å være assosiert med den dumme øker over tid, og dermed også sannsynligheten for å finne noen som må lette sitt eget ubehag ved dette.

Skape en overgriper

Å skape en overgriper er et effektivt middel for å tråkke noen ned. Dette gjøres ved å skyve en sårbar gruppe foran seg. Dette er veldig effektivt og vanskelig å forsvare seg mot, da det er umulig å kritisere den svake gruppen eller forsvare sine opprinnelige uttalelser uten å gjøre seg selv til en enda større overgriper. De som kommer med beskyldningene om overgrep fremstår i tillegg som den moralsk overlegne helten som er den svake gruppens forsvarer.

Krype og si unnskyld

Suksess er oppnådd når målet for kampanjen kommer krypende og sier unnskyld for sine ugjerninger. Da kan den rettskafne journalist slå seg på brystet og ikke bare være fornøyd med at «rettferdigheten» har skjedd fyllest. I prosessen har man også produsert mange artikler og hatt en sak gående i kanskje mange dager. Med andre ord, man har fått i pose og sekk, og pressestøtte attpå.

AURE (VG) En spak og angrende Rita Ormbostad (31) sier meldingene om Stella Mwangi på Facebook var ment som humor

– Jeg trodde aldri i livet at denne dagen skulle komme, sier hun.

Varaordfører Rita Ormbostad var tydelig preget, og beklaget overfor Stella da hun møtte VG etter oppvaskmøtet med styret og kommunestyregruppen til Aure Høyre i går kveld.

Nesten poetisk, ikke sant? (Ref: VG)

Selv ser jeg for meg inkvisisjonen bringe frem sin angrende tilstående kjetter.

Elementene i prosessen har noen felles egenskaper. Det gjelder å gjøre målet spedalsk, slik at det skal være belastende å ta vedkommende i forsvar. Dermed blir målet stående alene, og må generelt forsvare seg selv. Det er også perfekt når et forsvar krever en utdyping eller redegjørelse. Dette er vanskelig å formidle på en god og klar måte, spesielt i et klima der man allerede er dømt, og alle synes du er en dust. Få gidder lytte og vise vilje til forståelse. Spesielt ikke de som står bak kampanjen. Og når det er mediene, så setter disse i tillegg premissene og styrer hel prosessen.

Forvent da heller beskyldninger om å påta seg offerrollen eller «der hadde han sjans til å si unnskyld, men gjorde det ikke». Dette er korte og greie avfeiinger som fungerer veldig godt i slike situasjoner.

Med takk til norske aviser, med VG i spissen, for inspirasjon og innsikt.

VG lyver om Obama

I artikkelen «Her er Obamas tabber og løgner» på vg.no avsløres ikke en eneste løgn fra Obama sin side.

Eneste utsagnet fra Obama gjengitt i artikkelen er at Osama ble drept etter en skuddveksling. Noe som til og med er sant, men gir et feilaktig inntrykk fordi skuddvekslingen var ikke med Osama selv, men med noen andre i huset.

Å kalle Obama en løgner basert på dette er ganske drøyt, og man kan spekulere i hvorfor VG driver slik negativ propaganda rettet mot USA og Obama. Uansett hva man tror, så vil jeg slå fast at her er det VG som har et kritikkverdig slett forhold til sannheten.

(Dette var egentlig et lengre innlegg, men det forsvant i publiseringen. Så nå er det bare en stump igjen.)

Den nøytrale norske presse

NRKs Sidsel Wold blir uthengt som antisemitt og «araberhore». Men i Kringkastingsrådet ble hun hyllet for sin dekning av konflikten.

Med denne krysskoblingen åpner nøytrale VG sin artikkel om at «Israels ambassade i Oslo klagde inn NRKs Midtøsten-dekning for Kringkastingsrådet.»

Krysskobling, fordi «antisemitt» og «araberhore» ikke har noe med Israels ambassades klage å gjøre i det hele tatt. Dette er løsrevne utsagn fra tilfeldige seere. Men de fungerer bra for å illustrere nivået på kritikerne, deriblant Israels ambassade, ikke sant?

Det nøytrale kringastingsrådet frikjenner altså Sidsel Wold og NRKs midtøstendekning:

– Bevare meg vel for en dame, var komplimenten fra Kringkastingsrådets medlem [nøytrale] Mette Gundersen (Ap) til NRKs Sidsel Wold.

Jeg merker meg også at nøytrale VG verken ønsker kommentarer eller at det skal linkes til blogger fra denne artikkelen(*). De har skrudd av begge deler for anledningen. Bevare meg vel for en avis!

(*) Noen burde tatt jobben med å lage en oversikt over til hvilke typer artikler VG ikke ønsker publikum sine innspill.

Jeg støtter Koranbrenning!

Mange ser på Koranbrenning som unødvendig provoserende og vulgært. Jeg er enig og uenig.

Ja, det er provoserende, og ufint ovenfor de som holder Koranen hellig. Allikevel støtter jeg handlingen, fordi jeg holder ytringsfriheten, ikke hellig, men svært høyt.

Jeg holder ikke ytringsfriheten hellig, fordi hellig for meg betyr religiøs overbevisning, og min overbevisning er ikke religiøs, men basert på troen på individets rettigheter.

I min grunnfilosofi står individet i sentrum. Verken stater, religioner eller andre ting med mangel på egen bevissthet har verdi utover den verdi den gir til verdens individer. Fordi kun noe eller noen med bevissthet har evne til å verdsette. Dette er en subjektiv overbevisning, men den er basert på logikk, sympati, empati og menneskets natur, altså ikke dogmatiske lover skrevet ned i en gammel bok.

Derfor kan jeg ikke akseptere at ytringsfriheten og meningsfriheten, noen av menneskets viktigste rettigheter, holdes gissel av religiøse ekstremister som er villig til å drepe som svar på bokbrenning.

«Kunst skal provosere» heter det. For å forstå sannheten i det utsagnet må man se forbi den negative definisjonen av begrepet til dets nøytrale definisjon: Å provosere betyr å skape en reaksjon.

Det er nettopp å skape en reaksjon man gjør når man karikaterer Muhammed eller brenner en Koran. Men den viktigste reaksjonen er ikke å avsløre ekstreme muslimer. Disse har avslørt seg selv for lenge siden. Den viktigste provokasjonen er den som avsløre våre egen reaksjon,

Og måten vi reagerer på i vesten er trist. Vi (og med det mener jeg ikke «alle», men at dette er en signifikant reaksjon blant oss) fordømmer de som benytter seg av ytringsfriheten og legger til og med skylden på ekstremistenes reaksjoner på Terry Jones. VG, som ofte tillater debatt, og vanligvis tillater at blogger linker til sine artikler, har stengt for begge deler i forbindelse med denne saken! Vi forkaster med andre ord egne grunnleggende verdier av frykt for å provosere ekstremister, og av frykt for våre egne meninger. Vi har enten mistet det vi tror på, eller tør ikke lenger sloss for det.

Koranen burde karikeres og brennes hver eneste dag, til det ble så vanlig at ingen gadd reagere lenger. Slik Jesus ikke lenger er for hellig til å bli gjort narr av. Hvorfor? Ikke fordi det gleder meg å tråkke på tærne til muslimer, men fordi ytringsfriheten er så enormt mye viktigere enn friheten til å ikke bli å provosert av noen som mener noe annet enn meg selv.

Islam er fred, hevdes det. Så muslimer burde ta dette med fred og ro, ikke ta generelle angrep på en tro personlig, og heller la Allah ordne opp på egen hånd. Han burde være istand til det, dersom Han finnes og bryr seg.

For å oppsummere, jeg støtter Koranbrenning fordi:

• Det avslører vårt eget forhold til våre egne verdier
• Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett
• Friheten til å ikke oppleve ubehagelig meninger er ikke en menneskerett
• Det minner oss på at ekstremismen fortsatt eksisterer (joda, jeg mener fortsatt dette, men det er underordnet)
• Å brenne en Koran burde være så uproblematisk at ingen så noen grunn til å brenne en Koran

Forhåndsdømt!

Jeg merker meg et Trond Birkedal er forhåndsdømt i media. Ikke bare for filmingen, men også for seksuell omgang med mindreårig.

Sommeren 2008 skal en 15 år gammel gutt i Fremskrittspartiets ungdom (FpU) ha opplevd et overgrep fra sin daværende leder, Trond Birkedal. Partiledelsen fikk vite om dette, men valgte å ikke gå til politiet med anklagene.

Dette skriver VG i en artikkel, der de gjentar suksessen fra mobbingen av Rita Ormbostad med å intervjue flest mulig som kan komme med fordømmende uttalelser, basert på VGs formidling av saken,

Snedig sak det der. VG intervjuer og stiller spørsmålene. Så det som svares på er VGs versjon. Dermed får VG en automatisk bekreftelse av sin versjon av saken. I tillegg kan VG selv velge hvilke deler av svaret de ønsker å formidle. Hvilken makt det er å kunne skape virkeligheten på den måten! Det burde bare fulgt litt ansvar med, synes jeg.

Det er lite forbehold å komme med i VG og andre medier, alle nyanser ignoreres, alle tar for gitt at påstandene om overgrep er sanne. Selv om Birkedal har innrømmet filming, men nekter for seksuell omgang. Alle mener partiet burde anmeldt, selv om alt som eksisterte var anklager. Kanskje man skulle minne VG, og resten av Norge, om prinsippet: Uskyldig til det motsatte er bevist? Men det selger så lite aviser.

Dessuten, rasister og barnemishandlere er fritt vilt. Da gjelder ikke normale normer. Eller?

VG har ikke krav på innsyn i interne anliggende

Som Frps leder bør Siv Jensen i stedet bruke energien sin til å fortelle hva hun har visst, blitt informert eller tipset om av folk innen partiet i denne saken.

Nei, det ville faktisk være direkte usømmelig. Dette er intern informasjon, og har ikke noe i offentligheten å gjøre. Hva den eventuelt er snakk om vil antagelig være av både sensitiv og personlig karakter. Verken VG eller offentligheten har krav på  innsyn i dette. I hvertfall ikke på nåværende tidspunkt.

Men verken dette eller at Birkedal er uskyldig før det motsatte er bevist har Eirik Mosveen skamvett til å forstå. I stedet forhåndsdømmer han Birkedal og langer han ut med beskyldninger mot Frp generelt, og Siv Jensen spesielt, når han slår fast at dette har skjedd i mange år, nærmest i regi av Frp.

Det har etter min mening skjedd noe med VG i det siste. Avisen (i hvertfall nettversjonen) har oppført seg langt mer ufyselig og uspiselig enn den pleide. Jeg tenker spesielt på hvordan den opptredde ovenfor Rita Ormbostad, men også den generelle dekningen av andre saker er blitt mer usaklig og tendensiøs enn tidlige. Kan det ha noe med bytte av redaktør å gjøre?

(Hater forøvrig å våkne av bloggedvalen til en sånn sak. Men VG tillater ikke kommentarer på utfallet sitt, og VG her provosert meg så mye med sin ufine journalistikk i det siste at jeg klarer ikke la være å svare på denne typen provokasjon.»)

Mobbing og statistikk

Ære på VG for å kjøre en ny runde om mobbing. Dette er et viktig tema som fortjener å belyses med jevne mellomrom. Mobbing er svært alvorlig, og det kan virkelig ødelegge mennesker.

Men dessverre, VG og sensasjonsjournalistikken ligger i VG-sjela. 1 av 2 nordmenn ble mobbet i barndommen, kan VG informere oss om.

Problemet med det er at meningsinnholdet i «ble mobbet i barndommen» er at dette var et pågående problem i barndommen. Det som egentlig skulle stått var at 1 av 2 nordmenn har opplevd å bli mobbet i barndommen. Det viser at det er snakk om enkelthendelser.

Det alvorligste med mobbing oppstår når den pågår over tid. VG forflater dette og undergraver alvoret med mobbing ved å ikke gjøre noe skille mellom alvorlig mobbing som kan ødelegge folks liv, og enkelthendelser som halvparten av oss har opplevd, men som stort sett ikke har preget oss eller ødelagt oss på noen som helst måte. VG nærmest normaliserer det å ha vært mobbet.

«Løgn, fordømt løgn og statistikk» er et velkjent utsagn. Slik mobbing er verdt å ta opp som tema med jevne mellomrom, så er det verdt å minne på at når det gjelder statistikk så er spørsmålene like viktige som svarene. Vet man ikke hvilke spørsmål som er stilt, og hvordan, så kan man heller ikke forstå svarene. Da blir statistikk, som skulle være sannhet, til løgn.

Og forresten, dersom du er en som mobber: STOPP!

1 av 2 nordmenn ble mobbet i barndommen

1 av 2 nordmenn ble mobbet i barndommen