Evolusjon handler om både konkurranse og å utnytte nisjer

I en artikkel i Aftenposten i dag hevdes det, nok en gang, at Darwins evolusjonsteori er utfordret, og at Darwin tok feil.

En ting kan vi slå fast med en gang: Darwin tok feil.

Jeg vet ikke hvor Darwin tok feil. Men ingen har alt rett første gang. Vitenskap handler om å fremsette hypoteser, bekrefte, avkrefte og justere disse til man har gode teorier. Så Darwin tok garantert feil på en del punkter. Men overordnet hadde Darwin veldig rett. Og selv om evolusjonsteorien er justert mange ganger, og mye ny kunnskap har kommet til siden Darwin, så tilskriver vi evolusjonsteorien Darwin. For overordnet hadde han rett.

Når det nå hevdes at «konkurranse har ikke spilt en stor rolle i de overordnede evolusjonsmønstrene», så er dette en spisset uttalelse for å skape oppmerksomhet. Legg merke til ordet «overordnede», for det er heri spissfindigheten ligger. For at konkurranse, slik Darwin la vekt på, er viktig, det protesteres egentlig ikke på. Det er hva som er viktigst for de «overordnede» mønstrene man kverulerer på, konkurranse eller utnyttelse av nisjer («leverom» kalles det i artikkelen).

Det evolusjon handler om er både det å finne nye nisjer, og konkurrere om å være best på disse (utnytte lokale maksima i et multidimensjonalt fitness-rom.)

Men jeg synes allikevel det er fint dette blir tema. For viktigheten av å utnytte nisjer blir ofte glemt når man snakker generelt om evolusjon. For eksempel inneholder begrepet «survival of the fittest» elementet konkurranse, mens nisjeutnyttingen er glemt.

Og nisjeutnytting er svært viktig for å forstå evolusjonen. Når det skjer en mutasjon i arvematerialet, så deles dette ofte inn i «beneficial, harmful and neutral». Dette er riktig dersom det kun handler om konkurranse, men naivt i forhold til nisjeutnytting. Endringer er det som skaper diversitet og dermed legger til rette for en ny gren i livets tre.

En mutasjon som er skadelig på kort sikt kan være gunstig på lang sikt. Dette kan skje ved at individene som har den skadelige mutasjonen må endre strategi for å overleve. De når ikke opp i konkurransen ved å benytte den vanlige strategien, men finner kanskje en ny strategi for å overleve. Og med tid, generasjoner og gjennom konkurranse om å være best på å utnytte den nye nisjen (av samme grunn får man diversitet i tjenestetilbudet i konkurranseutsatte marked), så kan en gruppe av den originale arten ha utviklet seg til en ny art.

Og her kan man se og forstå grunnlaget for de britiske forskernes påstander om at det er utnyttelse av nye leverom (nisjer) som er viktigst for de «overordnede evolusjonsmønstrene.» For det er nisjeutnyttelsen som skaper diversitet og grunnlaget nye arter. Men så glemmer forskerne at uten konkurransen så ville det ikke utvikles spesialisering på nye nisjer, og det ville ikke bli noen ny art.

Som en kort oppsummering vil jeg si at det viktigste å ta med seg fra dette er forståelsen om viktigheten av nisjeutnyttelsen, ikke la seg lure til å glemme viktigheten av konkurranse, og være skeptisk til å tenke på en mutasjon som enten gunstig eller ugunstig (eller nøytral). Gunstighet ligger ikke i mutasjonen i seg selv, og det ligger heller ikke i øyeblikket. Gunstighet ligger i konsekvensen av møtet mellom endringene og omgivelsene over tid.

Reklame

15 Evolutionary gems

Henry Gee, Rory Howlett, and Philip Campbell of Nature magazine have compiled a list of 15 scientific discoveries that have been included in Nature over the past decade or so that lend credence to the theory of evolution by natural selection. They call these “Evolutionary Gems.”

Les mer …