Jeg skal være kort denne gangen, og kun ta for meg ett av irritasjonsmomentene i det som ser ut som å være en kampanje Dagbladet kjører mot Nina Karin Monsen.

Dagbladet, denne gang ved journalist Hilde Marie Tvedten, påstår Monsen har sagt at «lesbiske får handikapede barn». Men det Monsen har sagt er «De lar barna starte livet med et handikap.» Å begynne med et handikap og å være handikappet har to forskjellige betydninger. Dette er dermed å vri så mye på utsagnet at det kan kalles løgn. Om løgnen er født av dumskap eller ondskap vet jeg ikke.

Til slutt vil jeg påpeke: Alle som mener at det er best for et barn å ha to foreldre, ett av hvert kjønn, er forøvrig teknisk helt enig med Monsen. En konsekvens av å ikke bli født inn i den situasjonen som er best, det er å bli født med et handikap.

Skal man ta Monsen på dette utsagnet så er det altså ikke ved å vri det til noe hun ikke har sagt, og det er ikke ved å påstå det er så galt. Men ved å påpeke hvor unødvendig utsagnet hennes er. At handikapet er så lite at det er betydningsløst og meningsløst å ta opp. Vanskeligere trenger man ikke å gjøre det.

Reklame

Høyre vil kutte drastisk i arbeidsgiveravgiften. Det kan ikke kalles annet enn svært fornuftig og godt på tide.

Alt for ofte er retorikken at mindre skatter vil gi mindre velferd, og bare mer penger til de rike. Det som glemmes da er at verdiskapning er grunnlaget for all skatt og dermed grunnlaget for velferdssamfunnet.

Noen typer skatter og avgifter går ut over verdiskapningen. Konsekvensen av dette er ikke mer penger til velferd, men mindre å skatte av. Økt skatt kan minske skattegrunnlaget, mens mindre skatt kan ha motsatt virkning, større skattegrunnlag og mer velferd. Det er altså for enkelt å tenke bare høyere og lavere avgifter/skatter, man må også tenke på hvordan de virker i samfunnet. Skatter som rammer verdiskapning vil ikke gi bedre offentlige velferdstjenester.Høyere arbeidsledighet gir også større belastning på velferdssystemet. Så det å kvele bedrifter med skatter kan føre til færre ansatte per bedrift og flere konkurser. Dette gir økt behov for penger til velferd, og da får man en ond sirkel der man må ta enda fler skatter ut for å dekke det økte behovet.

Å senke arbeidsgiveravgiften gjør det mulig for bedrifter å ansette flere folk, og kan således være med på å motvirke den økte arbeidsledigheten som er i ferd med å oppstå under dagens regjering.

Men fordelene stopper ikke der heller. Lavere arbeidsgiveravgift gir mindre risiko for å ansette, og det kan føre til at fler tør ansette innvandrere, og det kan føre til at flere innvandrere får jobb og blir en del av samfunnet. Det er med andre ord godt integreringstiltak også.

At folk er i arbeid er positivt for samfunnet. Avgift på å ansette folk er dermed en smule merkelig konstruksjon.

Nå kan det også se ut som om Hylland selv ikke har helt kontroll på fakta. Statssekretær Libe Rieber-Mohn påpeker fire gale og to tvilsomme svar i fasitten. Noe som betyr at Hylland Eriksen har strøket på sin egen test, til tross for at han har lagd den selv. Kanskje Hylland Eriksen følger opp sine egne ord og holder seg borte fra debatten fremeover?

Billig retorikk til side, Eriksen er selvsagt fortsatt velkommen i debatten slik alle andre er. Men det dette bekrefter er mine innvendinger i innlegget Professor i brønnpissing, denne typen spørsmål basert på tall i stadig endringer og ord som er dårlig definerte er vanskelig å få korrekt. Det viktige poenget her er ikke at Eriksen dreit seg ut med å ta feil, men at Eriksen dreit seg ut med å konstruere en elendig test og forsøkte å bruke den for å undergrave andres troverdighet. Det er hva man bør merke seg her, så man kanskje er litt mer kritisk neste gang tilsvarende utspill dukker opp.

Men denne gangen pisset altså Hylland Eriksen i egen brønn.

Professor Hylland Eriksen har laget en quiz om innvadring, og mener (ikke bokstavelig) at dersom man ikke får 7 av 10 rette, så må man hjem og pugge før man deltar i innvandringsebatten.

Den mest intelligente kommentaren til det kommer denne gangen overraskende nok fra en SV’er:

– Jeg har egentlig liten sans for denne måten å tenke på. Selv om jeg har veldig respekt for Thomas Hylland Eriksen. Men det strider mot vårt folkestyre at ikke alle skal kunne uttale seg i debatten, så dette kan man ikke ta seriøst, sier Chaudhry.

Se det! Prinsipiell tenking og demonstrasjon av forståelse for demokratiet demonstrert av en SV’er er ikke hverdagskost! Sikker på at du sitter i riktig parti Chaudry?

Det jeg i tillegg reagerer på er at hele greia egentlig bare er kamuflert brønnpissing (forgifte brønnen/poisoning the well). Det Eriksen forsøker er å undergrave autoriteten til motdebatantene, slik at man avviser debatanten og unngår å ta tak i selve argumentene. Dette illustreres godt i artikkelen derAbid Q. Raja ikke er fullt så oppttt av å kamflure angrepet: Frps Per-Willy Amundsen tør ikke ta testen fordi han da ville avslørt sine kunnskapshull, sier Venstre-politiker, Abid Q. Raja. («Der fikk du den Amundsen, din kunnskapsløse taper, du har ikke noe i debatten å gjøre!»)

Spørsmålene Eriksen mener man bør kunne svare på er (alle spørsmål hadde tre alternative svar, som jeg har utelatt her):

  1. Omtrent hvor mange innvandrere og etterkommere av innvandrere bor det i Norge?
  2. Hvor mange av dem har bakgrunn fra Europa?
  3. Hvilket land kommer det flest innvandrere fra, hvis vi regner med både første og annen generasjon?
  4. Omtrent hvor mange personer med muslimsk bakgrunn, inklusive både troende og ikke-troende, lever i Norge?
  5. Hvilken religion tilhører de fleste tamilere?
  6. Hva sier Koranen om henholdsvis kvinnelig og mannlig omskjæring?
  7. Hvor høy er arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge?
  8. Har arbeidsledigheten blant innvandrere steget eller sunket de siste 10 år?
  9. Det er totalt ca. 11 000 kommunestyrerepresentanter i Norge. Omtrent hvor mange av dem har ikke-vestlig bakgrunn?
  10. Det er mye snakk om integreringsproblemer blant ungdom med innvandrerforeldre. Omtrent hvor stor andel av denne gruppen mellom 19 og 24 år tar høyere utdannelse? Og hvor stor omtrent er andelen for samme aldersgruppe i befolkningen som helhet?

Det er i hvertfall et par interessante observasjoner her:

  • Veldig mange av spørsmålene går på tallkunnskap. For de som er interessert i konkrete saker er ikke alltid disse tallene like relevante. Flere av tallene er i stadig endring og noen av tallene er basert på definisjoner som er i endring. Det er ikke lenge siden SSB omdefinerte noen begrepr i forbindelse med innvandring.
  • Alle spørsmålene er «ufarlige». Ingen spørsmål dreier seg om det som noe som er kontroversiellt i den politiske debatten, slik som kriminalitet.

Det er også verdt å merke seg, i forbindelse med spørsmålet om omskjæring, at Koranen er langt fra alt som har betydning når det gjelder muslimsk praksis. Her gjelder også Sharia, Fiqh, Hadith og andre ting jeg ikke en gang skal prøve å forklare. Det ville garantert bli feil. Poenget allikevel, Koranen er langt fra eneste lovgiveren for muslimer.

Fakta er viktig i enhver debatt der fakta finnes. Men fakta må bringes inn der de er relevante. En generell kunnskapstest for å avgjøre hvem som kan mest er i beste fall irrelevant, og kan i verste fall brukes både til brønnpissing og appell til autoritet. Argument skal bære seg selv, og støttes av fakta relevant til argumentet. Om man har fler eller færre rette enn andre på en kunnskapstest er ikke relevant, de gjør ikke noe argument verken bedre eller dårligere.