Marie Simonsen på tur

Marie Simonsen har noen betraktninger rundt Hoksrud-saken som jeg dessverre ikke klarer å la være å kommentere.

Jeg siterer og kommenterer:

Da jeg fikk den tiende anklagen om at media forfølger Frp, svarte jeg at jeg tror TV 2 hadde vært like interessert om Erna Solberg var blitt tatt på fersken i Riga. Svaret utløste vantro latter. Hva i all verden mente jeg? Solberg er jo en dame.

Det Simonsen her «glemmer» er at TV2 ikke ble interessert fordi Hoksrud ble tatt på fersken, TV2 hadde iverksatt overvåkning før Hoksrud ble tatt på fersken i noe. Overvåkningen begynte før noe hadde skjedd. Det er dette som f.eks Erna Solberg neppe ville blitt utsatt for.

Når Simonsen skriver noe slikt som den overstående så melder spørsmålet seg: Er dette bevisst forsøk på å flytte fokuset vekk fra temaet, eller er hun bare rett og slett ikke smart nok til å ha fått med seg rekkefølgen ting skjedde i?

Simonsen fortsetter:

Det er flere som instinktivt stiller seg i Bård Hoksruds hjørne i ly av å protestere mot norsk moralisme. Det er en merkverdig påstand. Nordmenn er blant de mest frilynte når det gjelder sex. Aviser og TV er fulle av det. Man kan tvert om mistenke at de som fortsatt insisterer på at sex er privat og bør forties, henger igjen i puritanismen.

Jeg vet ikke hvor hun tar dette siste fra. Kanskje det er slik i hennes omgangskrets, men mitt inntrykk er at sex faktisk fortsatt er en privatsak. Kunnskap om sex finnes i det offentlige, men her må man skille mellom denne offentlige kunnskapen og innsyn i den enkelte privatpersons sexliv.

Men det jeg egentlige ville påpeke, og som Simonsen kan tilgis for å ikke ha fått med seg, er at Norge er relativt sett et land med liten grad av toleranse. Forskning publisert i Science plasserer Norge på 28. plass av 33 land, helt der nede sammen med Tyrkia på 27. plass og Sør-Korea på 29. plass. Dette er forsåvidt ikke første gang liknende er påvist. Det er altså ikke en grunnløs påstand at det er mye moralisme i Norge.

En annen ting ved denne saken viser også dette. Hoksrud fikk et forelegg på25.000,- for denne saken. Det viser at sakens mediaeksponering over hodet ikke står i stil til sakens alvorlighetsgrad. Til dette ser jeg umiddelbart to mulige forklaringer. 1. Det handler om Frp. 2. Det handler om moralisme.

Simonsen skriver videre:

Denne saken handler i liten grad om sex, men den illustrerer at kjøp av sex fortsatt betraktes som en manns privilegium  …

Og det skriver hun fordi det er, se ovenfor, menn som avsløres og ikke kvinner. Simonsen sier altså at det at menn blir hengt ut for dette viser at dette er menns privilegium. Et privilegium er noe man henges ut for.  Simonsen og logikk er ikke venner.

Simonsen beretter om sine erfaringer:

Da jeg startet som journalist i Dagens Næringsliv, var jeg flere ganger på kostbare utenlandsturer betalt av næringslivet. Smøreturer var fortsatt vanlig på slutten av 1980-tallet. Kvinnelige finansreportere var det ikke, og jeg var derfor ofte den eneste kvinne i reisefølget, som ble skjenket og bespist på de beste restauranter. Kvelden endte som regel på strippeklubb. Det var en forventet og selvfølgelig del av programmet. Til frokost ble det servert historier om den delen av nattas utskeielser jeg av naturlige årsaker ikke hadde vært med på.

Det virker som en evighet siden nå, og når jeg forteller yngre kolleger om den tida, gjør de store øyne. «Du sa vel fra? Du fant deg ikke i det?» Spør de håpefullt. Jeg må skuffe dem. Jeg var ung, alene og måtte være en av gutta. Det kan ikke være lettere for unge jenter i Fpu, tenker jeg nå. De opplever at partiets ledelse forsvarer gutteturen til Riga. De er få og guttene mange. Så de holder kjeft og jatter med, slik Siv Jensen gjorde i Søviknes-saken.

Det som er fascinerende her er hvordan Simonsen, basert kun på egne erfaringer og fordommer, kommer med kjappe konklusjoner og påstander om kulturen i Frp. De tre siste setningene er spesielt morsomme, men også etter min mening ganske typisk for Simonsen; hun hopper direkte fra det at Frps ledelse forsvarer Hoksruds rett til privatliv i denne saken, til å si noe helt annet om hvordan gutter generelt i Frp opptrer på turer. Mellom premiss og konklusjon finnes kun en tynn tynn tråd. Simonsen og logikk er fortsatt ikke venner.

Det er ikke siste morsomheten Simonsen bidrar med:

Lenge før loven kom var det altså en utbredt oppfatning i næringslivet og det offentlige om at sexkjøp er uttrykk for et så problematisk kvinnesyn at man nedla forbud mot det. Det var ikke moralisme, det var samfunnsansvar.

Når man nedlegger forbud for å beskytte jenter mot trafficking, overgrep osv., da er det ikke moralisme men den beste formen for begrunnelse, å beskytte individets rettigheter. (Om man er enig eller ikke er en annen sak). Men, Simonsen, når man nedlegger forbud mot noe fordi det er en problematisk holdning, da er det faktisk per definisjon moralisme.

Reklame

Umoralske handlinger

Noen umoralske handlinger:

• Overvåking og filming av privatpersoner på tur
• Ødelegge noens karriere og kanskje liv for et medieoppslag
• Forby mennesker å kombinere to ellers fullt lovlige handlinger
• En lov som sørger for at landets mest ensomme mennesker aldri vil kunne få oppleve sex
• Glede seg over andres ulykke
• Betale for sex

Oppdatering:

25.000,- i forelegg.

Så alvorlig var denne saken. For å avsløre dette brukte TV2 metoder politiet ikke hadde fått godkjent. Og de har ødelagt en manns karriere, og risikert hans ekteskap, over en sak som det er omdiskutert om burde vært ulovlig i det hele tatt.

Dette er så enormt skammelig, TV2. Det dere har gjort er langt verre enn hva Hoksrud har gjort!

Elementer i en god mobbekampanje

Hvordan driver man en suksessrik mobbekampanje? Jeg er ingen ekspert, men saken mot Rita Ormbostads uheldige kommentarer på Facebook, og nå de siste dagers utallige artikler mot Hagens uttalelser om bruk av politiressurser på etterforskningen av en oppklart sak, har gitt meg noen idéer.

Her er noen effektive elementer jeg har merket meg brukt:

Artikkel med mange som kommer med  fordømmende uttalelser

Det er ofte ikke vanskelig å finne noen som er villig til å komme med en kritisk kommentar om målet for kampanjen. Det som er perfekt er at avisen kan plukke akkurat de kommentarer som passer saken, og trenger ikke bry seg med eventuelle støttende eller nyanserende kommentarer. Dette gir en flott astroturf-virkning og skaper et inntrykk av at dette er den samlede meningen i folket, og dermed den korrekte meningen.

Fordømmelse fra ens egne

Lite er bedre for å understreke hvor dum en person er enn fordømmelse fra ens egne. Når selv ens egne går en imot, da har man virkelig tråkket i baret. Dette grepet er egnet til å bruke når kampanjen har holdt på en stund, da belastningen ved å være assosiert med den dumme øker over tid, og dermed også sannsynligheten for å finne noen som må lette sitt eget ubehag ved dette.

Skape en overgriper

Å skape en overgriper er et effektivt middel for å tråkke noen ned. Dette gjøres ved å skyve en sårbar gruppe foran seg. Dette er veldig effektivt og vanskelig å forsvare seg mot, da det er umulig å kritisere den svake gruppen eller forsvare sine opprinnelige uttalelser uten å gjøre seg selv til en enda større overgriper. De som kommer med beskyldningene om overgrep fremstår i tillegg som den moralsk overlegne helten som er den svake gruppens forsvarer.

Krype og si unnskyld

Suksess er oppnådd når målet for kampanjen kommer krypende og sier unnskyld for sine ugjerninger. Da kan den rettskafne journalist slå seg på brystet og ikke bare være fornøyd med at «rettferdigheten» har skjedd fyllest. I prosessen har man også produsert mange artikler og hatt en sak gående i kanskje mange dager. Med andre ord, man har fått i pose og sekk, og pressestøtte attpå.

AURE (VG) En spak og angrende Rita Ormbostad (31) sier meldingene om Stella Mwangi på Facebook var ment som humor

– Jeg trodde aldri i livet at denne dagen skulle komme, sier hun.

Varaordfører Rita Ormbostad var tydelig preget, og beklaget overfor Stella da hun møtte VG etter oppvaskmøtet med styret og kommunestyregruppen til Aure Høyre i går kveld.

Nesten poetisk, ikke sant? (Ref: VG)

Selv ser jeg for meg inkvisisjonen bringe frem sin angrende tilstående kjetter.

Elementene i prosessen har noen felles egenskaper. Det gjelder å gjøre målet spedalsk, slik at det skal være belastende å ta vedkommende i forsvar. Dermed blir målet stående alene, og må generelt forsvare seg selv. Det er også perfekt når et forsvar krever en utdyping eller redegjørelse. Dette er vanskelig å formidle på en god og klar måte, spesielt i et klima der man allerede er dømt, og alle synes du er en dust. Få gidder lytte og vise vilje til forståelse. Spesielt ikke de som står bak kampanjen. Og når det er mediene, så setter disse i tillegg premissene og styrer hel prosessen.

Forvent da heller beskyldninger om å påta seg offerrollen eller «der hadde han sjans til å si unnskyld, men gjorde det ikke». Dette er korte og greie avfeiinger som fungerer veldig godt i slike situasjoner.

Med takk til norske aviser, med VG i spissen, for inspirasjon og innsikt.

Dagbladet vs. Aftenposten

Dagbladet 4/5:

Aftenposten 5/5:

Hvem fremstår som en seriøs avis, og hvem fremstår som en litt sinna amatørblogger med dårlig språk?

Hint: «Tilbakebevist» er ikke et ord.

Ref: Dagbladet, Aftenposten

Prisen for dagens mest unyanserte går til …

De har et intenst hat mot Barack Obama. Nå kan likevel den såkalte Tea Party-bevegelsen hjelpe presidenten og Demokratene til å beholde makten.

De kaller ham både «Hitler», «muslim» og «kommunist». Likevel kan det være nettopp dem – som befinner seg langt ute på høyresiden i amerikansk politikk, og som står for omtrent det motsatte av presidenten – Barack Obama vil nevne først i en takketale dersom Demokratene beholder flertallet i Senatet etter kongressvalget i november.

Ref: VG

Wow! Jeg må bare ta av meg hatten for slik overbevisende oppvisning i generalisering og fordummende overforenkling. Dette var sjelden vare! Gratulerer journalist Jostein Martre, du og VG har med denne innledningen overbevisende fortjent prisen for dagens mest unyanserte!