Spillteori og trengsel

mai 29, 2009


Det slo meg i dag tidlig at spillteori sikkert kan modellere hvorfor mennesker i flokk ofte er så irriterende, for eksempel når man skal av og på tog og T-bane. I og for seg ikke noen banebrytende tanker, men verdt en liten refleksjon for slike som meg som ikke jobber med spillteori til daglig.

Spillteori illustreres ofte med fangens dilemma, som går omtrent slik som dette: To fanger avhøres hver for seg, de har ikke muligheter til å kommunisere eller samarbeide på annen måte. Dersom ingen tilstår får begge to år i fengsel. Dersom en tilstår og den andre ikke, så får den som tilstår slippe fri, mens den andre blir sittende ti år. Og hvis begge tilstår blir begge sittende fem år.

De eksakte tallene er ikke viktig, det viktige er at tallene er slik at det optimale totalt sett er hvis ingen tyster. Mens det allikevel er slik at uansett hva den andre gjør, så vil man selv tjene på å tyste. Den enkle konklusjonen her er at dette vil føre til at begge tyster, og får lengre straff enn om begge lot være å tyste. Et paradoks som mange bruker som et spark mot individualismen i samfunnet.

Nå er ikke menneskelig adferd så deterministisk. Det kan godt hende at i overstående situasjon så tenker begge fangene at det er verd risken å holde kjeft, noe begge dermed tjener på. Men jo flere individ som er innblandet i et slikt scenario, desto større er sjansen for at noen handler optimalt for seg selv på bekostning av resten. Og da har ikke resten noe annet valg enn å gjøre det samme, eller lide konsekvensen. Der det på individnivå er rom for individuelle valg vil man på store-mengder-nivå få tilnærmet deterministisk oppførsel. Dette følger av loven av de store tall.

Og det er det man ser når folk skal av og på tog, dersom man selv er høflig og holder seg litt tilbake og ikke er med på å skape trengsel, så kan man banne på at noen andre utnytter dette. Dermed blir det trengsel uansett, og man kan velge mellom å være en del av den eller komme på sist.

Spillteori er spennende, og brukes innenfor flere fagfelt som militærteori, økonomi, sosiologi, statsvitenskap og evolusjonsbiologi. I et evolusjonsperspektiv kan det brukes til å forklare hvorfor både samarbeid og utnytting av andre oppstår, for eksempel hvorfor man har en likevekt når en viss andel av populasjonen utnytter andre mens resten samarbeider. Blir det for mange som utnytter andre, så tjener man ikke lenger på det da risikoen for å selv bli utnyttet blir større. Og «man» i dette tilfellet er genene som koder for denne adferden. For å forstå dette må man huske at et gen er en abstrakt enhet som representeres i mange individ samtidig.

I et samfunnsmessig perspektiv kan det brukes til å forstå hvorfor negativ adferd oppstår, og så finne måter å tilrettelegge for positive valg. I eksempelet med fangens dilemma er det for eksempel tilrettelagt for tysting. Hadde man gjort om på tallene slik at ingen tjente på å tyste, men begge tapte, så ville man med det effektivt kunnet endre fangenes adferd.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: