Statistikk som falsk ideologi

mars 9, 2012


Jeg skrev en del på diverse forum i går om likelønnstatistikk og problemet med denne.

Det jeg påpekte, og som er fakta om vi skal tro likelønnskommisjonen, er at vi på individnivå har lik lønn for likt arbeid. «Den siste kontrollen for stilling i samme bedrift reduserer forskjellen til mellom 0 og 4 prosent og er ofte ikke statistisk signifikant.» Ref: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2008/nou-2008-6/5.html?id=501108

Samtidig er det en klar statistisk forskjell på menns og kvinners gjennomsnittslønn, 18% er et tall som har versert, men nøyaktig hvor stort tallet er er uinteressant. Det er også mange måter å beregne dette på, og det er ikke likelønn denne posten handler om men forfeilet bruk av statistikk innen politikken. Likelønn er brukt som illustrasjon.

Det som er feilen og fellen her er å bruke statistikken som fasit. Statistikken brukt slik forteller oss at noe er forskjellig mellom kvinner og menn, men den sier ikke hva. Den sier ikke noe om hvordan disse forskjellene arter seg på individnivå. Spesifikt i forhold til likelønnsproblematikken så sier den ikke noe om forskjellen er et resultat av kvinners egne valg, eller om det kommer av urettferdig behandling av kvinner. Og dette er signifikant dersom vi ønsker at alle skal ha like muligheter. Vi kan godt ha like muligheter uavhengig av kjønn, men gjøre forskjellige valg, og dermed få en statistikk som viser kjønnsforskjeller. Statistikken er altså en indikasjon på at noe er forskjell, men det er ingen fasit på at noe er feil, slik den dessverre brukes i dag.

Gruppeinndeling er vilkårlig. Vi kan dele inn i kvinner og menn. Vi kan dele inn i homofile og heterofile. Vi kan dele inn i nordmenn og innvandrere. Vi kan dele inn i over og under 175. Vi kan dele inn i blonde og mørkhårede. Det er vilkårlig. Vilkårlig, men ikke tilfeldig. I forhold til likelønn er det ikke tilfeldig å trekke frem kvinner og menn, fordi det er en statistisk forskjell er det høyst relevant å trekke frem å dele opp i grupper på denne måten. Men det som som sagt er fellen er å gjøre dette til en fasit, og videre opphøye dette til en ideologi og en kamp mellom kjønnene. Dette kaller jeg feilslått ideologi, fordi man overser at individene likebehandles, og gjør statistikken viktigere enn individene. Noe man kan se av tiltakene for å oppnå likelønn.

Fordi forskjellene i lønn kommer av forskjellige valg kvinner og menn gjør i forhold til karriere og barnepass, så har regjeringen valgt å gripe inn i våre privatliv og forsøker å regulere våre valg gjennom reguleringer og økonomiske incentiver. Eksempler på dette er å fjerne kontantstøtten for å få kvinner fortest mulig i arbeidslivet igjen, og ønskene om å regulere forholdet mellom pappas og mammas permisjon til mest mulig 50%. Man griper altså inn i våre individuelle familieprioriteringer fordi de individuelle valgene vi gjør ødelegger for statistikken. For å sitere Jens Stoltenberg: «Vi kan ikke belønne dem vi mener har valgt feil».

Statistikken er blitt en falsk ideologi på bekostning av individene som politikken egentlig burde tatt vare på.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: