La oss ta tilbake retten til å plumpe ut i det

Nei, jeg er ikke ferdig med saken. Selv om alle har sagt unnskyld og gått videre.

For for meg handler ikke dette først og fremst om hvem som var dummest av Plumbo, Kaizers og Madcon, men hvor slitsomt det er å være svart og hvit i dette landet noen ganger.

Rasisme eller harrykultur spør en kronikk i VG. Nei, forstoppet eller avslappet.

Noen av oss mennesker er relativt uformelle. Vi tar oss ikke så nær av ting, og tar det meste av sleivete kommentarer med godt humør. Men ikke alle …

På den andre siden sitter de forstoppede med sitt blodige alvor. «Politisk korrekthet er egentlig bare god oppførsel» twittrer en gjøk. «Skal det nå bli fritt fram å vitse med folks hudfarge og etnisitet?» Spør en VG-journalist i fullt alvor.  Som om det var et problem?! Det er etter min mening et større problem om man skal være redde for å slå av en vits i tilfelle en eller annen svart person, muslim eller annen har altfor store og ømme tær.

Skal vi behandle alle med annen etnisitet enn oss selv som Rhino i nissene på låven/over skog og hei? Helst ikke, jeg vil gjerne slappa av rundt utlendinger også, behandle dem som jeg behandler nordmenn, avslappet og ikke være redd for å si noe banalt som kan virke sårende. «Skal det være en latte, en mokka eller tar du den svart … Whoops unnskyld, ble du veldig lei deg nå?»

De fleste er heldigvis ikke som Madcon som blir veldig lei seg av slikt. De fleste nordmenn er heller ikke som visse norske kjendiser som oppfordrer til fik og deng eller heller god drikke i hodet på andre for å posere som god antirasist. Håper jeg ihvertfall. For så høylytt fornærmede på andres vegne som enkelte blir er det ikke godt å vite hva resten mener.

Problemet er på mange måter strukturelt:

• «Det er den fornærmede som har rett til å definere hva som virker sårende.» Og dermed blir det de såreste av de såre som blir sittende som stemningsdrepere for alle oss som har et litt mer avslappet forhold til god og dårlig spøk.
• Det er de som tar på vei som lar høre fra seg, naturlig nok. Hvorfor ofte roper folk om at «du, den vitsen var helt innenfor rammene!»
• Mobben som egentlig bare er rasshøl, men som får en unnskyld til å posere med sin politisk korrekte antirasisme, rusa på selvrettferdighet.
• Mediene som ukritisk referer hele greia, og nøler ikke med å nøre oppunder ved å «definere sannheten» gjennom å referere mobbens virkelighetsoppfatning som sannheten. «Rasistisk uttalelse» … nei, egentlig ikke. Platt humor om hudfarge er ikke nødvendigvis rasisme.

Mitt ønsker er at vi kan behandle svarte som vi gjør våre egne. At vi kan nevne hudfarge uten å være redd. At vi til og med kan dra en vits, uten å såre noen, eller få en selvrettferdig antirasist i modus. At vi kan ta tilbake retten til å vitse med det meste, og til og med gå over kanten og plumpe uti det med begge beina en gang iblant uten at noen i gravalvor må minne oss om hvordan det var å være svart og slave for hundre år siden.

Håper forresten ingen homofile ble støtt av at jeg brukte rasshøl negativt. Fordi  … eh … for dere er jo rasshøl egentlig en positiv greie … eh … er ikke meninga å stigmaisere … eh … glem det.

Reklame