VG lyver om Obama

I artikkelen «Her er Obamas tabber og løgner» på vg.no avsløres ikke en eneste løgn fra Obama sin side.

Eneste utsagnet fra Obama gjengitt i artikkelen er at Osama ble drept etter en skuddveksling. Noe som til og med er sant, men gir et feilaktig inntrykk fordi skuddvekslingen var ikke med Osama selv, men med noen andre i huset.

Å kalle Obama en løgner basert på dette er ganske drøyt, og man kan spekulere i hvorfor VG driver slik negativ propaganda rettet mot USA og Obama. Uansett hva man tror, så vil jeg slå fast at her er det VG som har et kritikkverdig slett forhold til sannheten.

(Dette var egentlig et lengre innlegg, men det forsvant i publiseringen. Så nå er det bare en stump igjen.)

Reklame

Ingen grunn til konspirasjonsteorier

Tenk hvilken mulighet dette er for Osama bin Laden til å peke nese av USA, dersom han ikke er død. Hadde ikke USA ved Obama vært helt sikre på at Osama er død, så ville de nok ikke tatt denne sjansen.

Edit: Og man skal være bra naiv for å tro at bilder beviser noe fra eller til i en slik sak. Om USA ønsket å fabrikkere bilder av en død Osama, så ville ikke det vært problematisk med dagens teknologi. Se en Hollywood-film eller to for referanse.

Så kan de som er desperate etter konspirasjonsteorier, eller desperate etter å mistro alt med opprinnelse USA, spekulere i om han ble drept nå eller tidligere eller andre relativt uinteressante ting.

Økt terror som følge av dette tror jeg heller ikke på. Det er evnen, ikke viljen, det har skortet på siden krigene i Afghanistan og Irak. Dette drapet gir ikke terroristene økt evne.

Verden blir et bedre sted uten denne griefer’en. Good bye, and good riddance!

Obama har møtt virkeligheten

Det er mang en romantisk idealist som har måttet tenke seg om når virkeligheten plutselig en dag banker på døra. Det er ikke alltid det som virket så greit og riktig når man ikke hadde eget ansvar fungerer så godt når man en dag må ta stilling til konkrete situasjoner.

Dette har Obama fått merke på kroppen i det siste. I møte med realitetene har han i to saker skiftet mening. Han har tidligere lovt at bilder av fangemisshandling under Irak-krigen skulle offentliggjøres, og han har lovt å avskaffe millitærdomstolene (som journalisten utrolig nok kalle Bush-domstoler, som om det var noe Bush innførte) som har vært brukt til å bl.a dømme terrorister enklere og raskere enn bevis-kravstore sivile domstoler ville kunnet få til.

I disse to saken har Obama altså snudd, bildene skal ikke frigis og domstolene skal fortsette sitt virke, dog med styrkede rettigheter for de tiltalte.

Det siste er vanskelig å kommentere for en utenforstående. Det er svært vanskelig å vurdere behovet uten å ha sett argumenter for og imot, og jeg har i hvertfall ikke sett norske aviser gjengi noe annet enn argumenter mot. At bildene ikke frigis er lettere å forstå når man ser det sinne og hatet som uttrykkes av de som roper høyest på å få bildene publisert. Det er så alt for tydelig at hovedmotivasjonen for å se bildene er å få mer å kritisere USA og/eller Bush for. Omtrent som SV’ere på besøk i Palestina, som tilsynelatende er der kun for å få se hvor ille det er, slik at de kan få bekreftet at det er riktig å fortsette å kritisere Israel.

Problemet med å frigi bildene er at disse er gode verktøy for de som ønsker å fremme og dyrke hat mot USA og vesten, og så bruke dette til å rekruttere terrorister. Det er ingen tvil om at bildene vil bli brukt til dette formålet, og at det forvansker og forlenger konflikter og derfor vil koste liv. Det er få grunner til å offentliggjøre bildene, men mange grunner til å la vær.

En sideeffekt av det kritikkkjøret Obama nå utsettes for er verdt å merke seg. Hvis Obama gjør som kritikerne vil får han ros, men gjør han det motsatte er kritikken og den negative retorikken svært sterk og uforsonlig. Kun ved å gjøre som kritikerne vil kan Obama få aksept. Konsekvensen av et slik hardkjør er at Obama enten gir opp sin egen politiske vilje og effektivt lar politiske beslutninger på dette feltet taes av kritiske intereseorgansiasjoner, eller så må han lukke ørene for disse menneskene og kjøre sitt eget løp. Og det sier seg selv at en president må ta avgjørelsene selv, og Obama blir derfor tvunget til å bli mindre lydhør for kritikk. Det samme skjedde med Bush, når alle kritiserer hele tiden, så slutter man å lytte til kritikk. Obama er i ferd med å dyttes i samme retning.

En interessant observasjon på siden av selve temaet er at journalisten, Torgeir Krokfjord, sitt politiske ståsted komme så tydelig frem når han beskriver kjerneverdiene til republikanerne: «Begrepet knyttes ofte til abortmotstand, rett til å bære våpen og en hissig utenriks- og sikkerhetspolitikk.» Da så, da vet vi hvor vi har republikanerne.