Elementer i en god mobbekampanje

Hvordan driver man en suksessrik mobbekampanje? Jeg er ingen ekspert, men saken mot Rita Ormbostads uheldige kommentarer på Facebook, og nå de siste dagers utallige artikler mot Hagens uttalelser om bruk av politiressurser på etterforskningen av en oppklart sak, har gitt meg noen idéer.

Her er noen effektive elementer jeg har merket meg brukt:

Artikkel med mange som kommer med  fordømmende uttalelser

Det er ofte ikke vanskelig å finne noen som er villig til å komme med en kritisk kommentar om målet for kampanjen. Det som er perfekt er at avisen kan plukke akkurat de kommentarer som passer saken, og trenger ikke bry seg med eventuelle støttende eller nyanserende kommentarer. Dette gir en flott astroturf-virkning og skaper et inntrykk av at dette er den samlede meningen i folket, og dermed den korrekte meningen.

Fordømmelse fra ens egne

Lite er bedre for å understreke hvor dum en person er enn fordømmelse fra ens egne. Når selv ens egne går en imot, da har man virkelig tråkket i baret. Dette grepet er egnet til å bruke når kampanjen har holdt på en stund, da belastningen ved å være assosiert med den dumme øker over tid, og dermed også sannsynligheten for å finne noen som må lette sitt eget ubehag ved dette.

Skape en overgriper

Å skape en overgriper er et effektivt middel for å tråkke noen ned. Dette gjøres ved å skyve en sårbar gruppe foran seg. Dette er veldig effektivt og vanskelig å forsvare seg mot, da det er umulig å kritisere den svake gruppen eller forsvare sine opprinnelige uttalelser uten å gjøre seg selv til en enda større overgriper. De som kommer med beskyldningene om overgrep fremstår i tillegg som den moralsk overlegne helten som er den svake gruppens forsvarer.

Krype og si unnskyld

Suksess er oppnådd når målet for kampanjen kommer krypende og sier unnskyld for sine ugjerninger. Da kan den rettskafne journalist slå seg på brystet og ikke bare være fornøyd med at «rettferdigheten» har skjedd fyllest. I prosessen har man også produsert mange artikler og hatt en sak gående i kanskje mange dager. Med andre ord, man har fått i pose og sekk, og pressestøtte attpå.

AURE (VG) En spak og angrende Rita Ormbostad (31) sier meldingene om Stella Mwangi på Facebook var ment som humor

– Jeg trodde aldri i livet at denne dagen skulle komme, sier hun.

Varaordfører Rita Ormbostad var tydelig preget, og beklaget overfor Stella da hun møtte VG etter oppvaskmøtet med styret og kommunestyregruppen til Aure Høyre i går kveld.

Nesten poetisk, ikke sant? (Ref: VG)

Selv ser jeg for meg inkvisisjonen bringe frem sin angrende tilstående kjetter.

Elementene i prosessen har noen felles egenskaper. Det gjelder å gjøre målet spedalsk, slik at det skal være belastende å ta vedkommende i forsvar. Dermed blir målet stående alene, og må generelt forsvare seg selv. Det er også perfekt når et forsvar krever en utdyping eller redegjørelse. Dette er vanskelig å formidle på en god og klar måte, spesielt i et klima der man allerede er dømt, og alle synes du er en dust. Få gidder lytte og vise vilje til forståelse. Spesielt ikke de som står bak kampanjen. Og når det er mediene, så setter disse i tillegg premissene og styrer hel prosessen.

Forvent da heller beskyldninger om å påta seg offerrollen eller «der hadde han sjans til å si unnskyld, men gjorde det ikke». Dette er korte og greie avfeiinger som fungerer veldig godt i slike situasjoner.

Med takk til norske aviser, med VG i spissen, for inspirasjon og innsikt.

Reklame

Mobberen Elisabeth

I en ellers relativt uinteressant artikkel kommer Elisabeth Skarsbø Moen med følgende forslitte angrep på Siv Jensen og Frp:

Frp vil trolig forsøke å ødelegge Aps overtak ved å ta på seg sin velkjente offerrolle og påstå at det politiske Norge ønsker å kneble all innvandringskritisk debatt etter 22. juli.

Å beskylde Frp for å «ta på seg offerrollen» er blitt relativt vanlig retorikk blant politiske motstandere med manglende saklighet. At det er vanlig gjør ikke slike usaklige angrep bedre, det er fortsatt hersketeknikk og mobberetorikk, og tar mannen fremfor ballen.

Det er hersketeknikk fordi det angriper Frp sin mulighet til å forsvare seg. Og det er mobberetorikk fordi det er typisk mobbing å legge skylden på offeret. Og nei, å være et målet for et slikt angrep er ikke en påtatt rolle. Frp er helt konkret målet for Skarsbø sitt angrep, og har full rett til å forsvare seg mot slikt. (Eller i dette tilfellet jeg, som ellers ikke på noen måte representerer Frp.)

I dette tilfelle går Skarsbø også et skritt lenger, hun forskutterer Frp sin reaksjon. Frp har ennå ikke reagert, men Skarsbø har allerede kommet med beskyldningen. En helt åpenbar «forgiftning av brønnen» for å undergrave dette argumentet på forhånd.

Det har i kjølvannet av Utøyatragedien vært etterlyst en mer verdig debatt. Skarsbø Moen har åpenbart ikke tenkt å la slikt affektere henne.

Mobbing og statistikk

Ære på VG for å kjøre en ny runde om mobbing. Dette er et viktig tema som fortjener å belyses med jevne mellomrom. Mobbing er svært alvorlig, og det kan virkelig ødelegge mennesker.

Men dessverre, VG og sensasjonsjournalistikken ligger i VG-sjela. 1 av 2 nordmenn ble mobbet i barndommen, kan VG informere oss om.

Problemet med det er at meningsinnholdet i «ble mobbet i barndommen» er at dette var et pågående problem i barndommen. Det som egentlig skulle stått var at 1 av 2 nordmenn har opplevd å bli mobbet i barndommen. Det viser at det er snakk om enkelthendelser.

Det alvorligste med mobbing oppstår når den pågår over tid. VG forflater dette og undergraver alvoret med mobbing ved å ikke gjøre noe skille mellom alvorlig mobbing som kan ødelegge folks liv, og enkelthendelser som halvparten av oss har opplevd, men som stort sett ikke har preget oss eller ødelagt oss på noen som helst måte. VG nærmest normaliserer det å ha vært mobbet.

«Løgn, fordømt løgn og statistikk» er et velkjent utsagn. Slik mobbing er verdt å ta opp som tema med jevne mellomrom, så er det verdt å minne på at når det gjelder statistikk så er spørsmålene like viktige som svarene. Vet man ikke hvilke spørsmål som er stilt, og hvordan, så kan man heller ikke forstå svarene. Da blir statistikk, som skulle være sannhet, til løgn.

Og forresten, dersom du er en som mobber: STOPP!

1 av 2 nordmenn ble mobbet i barndommen

1 av 2 nordmenn ble mobbet i barndommen