I all verden, Aftenposten!!!

Fjerne et innlegg der jeg:
1. Beskyldte venstresiden for splitt og hersk-taktikk
2. Beskyldte V og Krf for å være nyttige idioter.

I helt vanlig språkdrakt! Er dette forbudte meninger? Hva er motivet?

Dessverre, når et innlegg er fjernet, så får man ikke tak i den opprinnelige ordlyden lenger.

Innlegget ovenfor har moderatoren(e) hos Aftenposten faktisk fjernet. Kan noen forklare hvorfor?

I Twitter-profilen min står det: Jeg tror ikke på konspirasjonsteorier, jeg tror på flokkmentalitet.

Men etter at Dagbladet på lederplass avslørte at de aktivt motarbeider Frp, så blir min tro utfordret. Det blir ikke bedre av at innlegg som det ovenfor blir fjernet, mens for eksempel dette får stå:

LOL. FrP, frepperne og deres evige offermentalitet. Det er dette som gjør at FrP ikke vil kunne taes helt alvorlig. Sutrer som et lite barn hver gang de kritiseres.
Den diskuterte artikkelen finnes her.
Advertisements
Hvordan driver man en suksessrik mobbekampanje? Jeg er ingen ekspert, men saken mot Rita Ormbostads uheldige kommentarer på Facebook, og nå de siste dagers utallige artikler mot Hagens uttalelser om bruk av politiressurser på etterforskningen av en oppklart sak, har gitt meg noen idéer.
Her er noen effektive elementer jeg har merket meg brukt:

Artikkel med mange som kommer med  fordømmende uttalelser

Det er ofte ikke vanskelig å finne noen som er villig til å komme med en kritisk kommentar om målet for kampanjen. Det som er perfekt er at avisen kan plukke akkurat de kommentarer som passer saken, og trenger ikke bry seg med eventuelle støttende eller nyanserende kommentarer. Dette gir en flott astroturf-virkning og skaper et inntrykk av at dette er den samlede meningen i folket, og dermed den korrekte meningen.

Fordømmelse fra ens egne

Lite er bedre for å understreke hvor dum en person er enn fordømmelse fra ens egne. Når selv ens egne går en imot, da har man virkelig tråkket i baret. Dette grepet er egnet til å bruke når kampanjen har holdt på en stund, da belastningen ved å være assosiert med den dumme øker over tid, og dermed også sannsynligheten for å finne noen som må lette sitt eget ubehag ved dette.

Skape en overgriper

Å skape en overgriper er et effektivt middel for å tråkke noen ned. Dette gjøres ved å skyve en sårbar gruppe foran seg. Dette er veldig effektivt og vanskelig å forsvare seg mot, da det er umulig å kritisere den svake gruppen eller forsvare sine opprinnelige uttalelser uten å gjøre seg selv til en enda større overgriper. De som kommer med beskyldningene om overgrep fremstår i tillegg som den moralsk overlegne helten som er den svake gruppens forsvarer.

Krype og si unnskyld

Suksess er oppnådd når målet for kampanjen kommer krypende og sier unnskyld for sine ugjerninger. Da kan den rettskafne journalist slå seg på brystet og ikke bare være fornøyd med at «rettferdigheten» har skjedd fyllest. I prosessen har man også produsert mange artikler og hatt en sak gående i kanskje mange dager. Med andre ord, man har fått i pose og sekk, og pressestøtte attpå.

AURE (VG) En spak og angrende Rita Ormbostad (31) sier meldingene om Stella Mwangi på Facebook var ment som humor

– Jeg trodde aldri i livet at denne dagen skulle komme, sier hun.

Varaordfører Rita Ormbostad var tydelig preget, og beklaget overfor Stella da hun møtte VG etter oppvaskmøtet med styret og kommunestyregruppen til Aure Høyre i går kveld.

Nesten poetisk, ikke sant? (Ref: VG)

Selv ser jeg for meg inkvisisjonen bringe frem sin angrende tilstående kjetter.

Elementene i prosessen har noen felles egenskaper. Det gjelder å gjøre målet spedalsk, slik at det skal være belastende å ta vedkommende i forsvar. Dermed blir målet stående alene, og må generelt forsvare seg selv. Det er også perfekt når et forsvar krever en utdyping eller redegjørelse. Dette er vanskelig å formidle på en god og klar måte, spesielt i et klima der man allerede er dømt, og alle synes du er en dust. Få gidder lytte og vise vilje til forståelse. Spesielt ikke de som står bak kampanjen. Og når det er mediene, så setter disse i tillegg premissene og styrer hel prosessen.

Forvent da heller beskyldninger om å påta seg offerrollen eller «der hadde han sjans til å si unnskyld, men gjorde det ikke». Dette er korte og greie avfeiinger som fungerer veldig godt i slike situasjoner.

Med takk til norske aviser, med VG i spissen, for inspirasjon og innsikt.

– Ungdom uten fremtid

august 9, 2011

Jeg leser Dagbladets vinkling på volden i London om dagen. Det første jeg reagerer på er den romantiserende overskriften Dagbladet bruker:

Storbritannias tapte generasjon har fått nok

Dagbladet romantiserer opprøret og fremstiller det som rettferdig harme mot et sviktende storsamfunn. Andre medier har beskrevet dette som pøbler som plyndrer og utnytter situasjonen. (Og de som tror journalistenes personlige politiske ståsted ikke påvirker hvordan slike situasjoner oppfattes og refereres, og dermed at vi har politisk nøytral presse, kan ta seg en bolle.)

Jeg har ingen mulighet for å vurdere bakgrunnen for volden og hvor reell Dagbladets analyse er. Men det andre som slår meg er at dersom det er slik at dette er ungdom uten fremtid, hva sier det om samfunnet vårt? Er samfunnet så gjennomregulert at det er umulig å klare seg på egen hånd lenger? Så når samfunnet svikter, så reduseres man til en unyttig trygdebelastning med få muligheter til å ta eget initiativ.

Jeg har ikke forutsetninger for å analysere situasjonen i Storbritannia, men jeg har ved flere anledninger argumentert for at økte reguleringer og rettigheter i arbeidslivet har den kostnaden at det er dyrere å ansette, og dermed vanskeligere å få jobb. Man kan heller ikke like lett bytte varer og tjenester uten å gjøre noe ulovlig, fordi staten regulerer plikter og skal alltid ha sin del av kaka.

I Norge har vi lagt mye vekt på at folk ikke skal miste jobbene sine. Og vi har en oljeboostet økonomi som foreløpig klarer å støtte opp om en rådyr velferdsstat. Men på sikt tror jeg det er viktigere å fokusere på at det skal være lett å få ny jobb, enn sikkerhet mot å miste den jobben man har. Det vil komme de som har falt utenfor til nytte ved at de lettere får nye sjanser.

Dagbladet 4/5:

Aftenposten 5/5:

Hvem fremstår som en seriøs avis, og hvem fremstår som en litt sinna amatørblogger med dårlig språk?

Hint: «Tilbakebevist» er ikke et ord.

Ref: Dagbladet, Aftenposten

Ser at bedriver Dagbladet samme desinformasjon om Google, som VG bedrev for en tid tilbake.

For å oppsummere:

  • Nei, Google har ikke brutt seg inn på verken nettverk eller PC’er. De har logget bruddstykker av data som nettverkseieren selv har sent ut via sitt trådløse nett på det tidspunkt Googles bil kjørte forbi.
  • Google sletter ikke dataene ennå, fordi disse dataene skal granskes av uavhengig part for å se i hvilken grad noe ulovlig har skjedd.
  • Eksemplene «samtaler via internett-chat, hvilke nettsider du besøkte og betalingsinformasjon du formidlet til en venn» er 100% fiktive. Hvem som har funnet på akkurat disse og hvorfor kan man spekulere i.

Spesielt «betalingsinformasjon du formidlet til en venn» er finurlig. Fordi det gir inntrykk av at betalingsinformasjon kan ha kommet på avveie. Samtidig vet den som har funnet på disse eksemplene at når du er logget på banken så er all betalingsinformasjon kryptert. Derfor måtte vedkommende legge på «til en venn».

Så hvis du sitter på ditt åpne ukrypterte nett og opplyser venner og kjente om kontonumre og pin-koder, så har du grunn til å være bekymret. Men ikke først og fremst for Google.

Etter å ha lest i dag i Dagbladet og Aftenposten at sykepleierforbundet advarer mot FrP, fordi FrP ikke har nedfelt sin nye prioritering av likelønn i partiprogrammet (de føler seg lurt av FrP, og det lenge før FrP har hatt sjans til bryte noe som helst av løfter), kom turen til vår dårligste store avis som strekker sannheten litt lenger. VG drar en blank løgn og påstår «Frp vil likevel ikke ha likelønn.» Ikke en gang det gamle trikset med å sette en tankestrek foran utsganet for å gjøre det til noens påstand har VG brydd seg med i denne omgangen.

Og det til tross for at de har fått med seg forklaringen, her vakkert formulert av «nyhetsformidleren» NTB:

Frp-formannen forsvarer seg med at det er mye som ikke står i partiprogrammet, som likevel er partiets politikk. Hun sier hun har lagt inn forslag på Stortinget om et lønnsløft for de kvinnedominerte lavlønnsyrkene i offentlig sektor, men at «de andre partiene som prater varmt om likelønn, har tenkt å stemme det ned»

«Forsvarer seg med», er jo en fin og nøytral måte å ordlegge seg på.

Det er ingen tvil om at valgkampen er i gang.

Les også:
Ulik lønn er helt riktig
VG blir dårligere og dårligere

For en overskrift.

Men dette er overskriften som fikk ligge en god stund (et par timer der omkring) på topp og virke i Dagbladet i dag. Noen i den avisen må virkelig være glad i Støre for å konstruere en så flott, positiv og handlekraftig overskrift.

Hva kan vi så lese om denne handlingens mann i selve artikkelen? Ikke en dritt.

Fagfolk ved det norske utenriksdepartementet var i dag i møte med den israelske ambassadøren.

– Vi har hatt kontakt med den israelske ambassadøren fordi det er uakseptabelt at SV-delegasjonen ikke får innreise til Gaza. Dette dreier seg om parlamentarikere som bevilger penger til gjenoppbyggingen av Gaza. Derfor har vi funnet det viktig å melde fra om dette, sier kommunikasjonssjef i UD, Bjørn S. Jahnsen, til Dagbladet.

Kalt inn på teppet av Jonas, du liksom. Blæh…

Omtalt artikkel: