Religion gir ikke kunnskap i åndelige spørsmål

It is not that atheists can’t be good people, but if death is eternal and life meaningless, why should you do the right thing?

Plukket fra en diskusjon på nett, og et argument mange sikkert har hørt eller lest i en eller annen form.

Det som er så fascinerende med dette argumentet er konsekvensen. Er det virkelig slik at religiøse mennesker (i hvertfall de som presenterer argumentet) ikke har noen som helst grunn til, eller føler trang til, å være snille, utover fordi der er hva de tror sin gud forventer? Har disse menneskene kun religiøse årsaker for å opptre på en god måte?

Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke religiøse mennesker slutter å oppføre seg godt selv om de en dag skulle kaste religionen på dynga.

Den største glede man kan ha, det er å gjøre andre glad.

En smule idealistisk, men ikke uten sannhet. Jeg har hjulpet mange mennesker i mitt liv, selv i situasjoner der ingen har visst at jeg har hjulpet. Dersom jeg legger et feilpostet brev i riktig postkasse, og ingen vet at jeg gjorde det, og jeg ikke får takk fra noen, så gjør jeg det allikevel. Det er den riktige handlingen, og det føles positivt. Og som ateist forventer jeg ikke min lønn i himmelen heller.

Så for å spørre retorisk: På hvilket tidspunkt frarøver religionen det naturlig gode i menneskene?

Svaret er selvsagt at religiøse mennesker er ikke gode bare for å tjene sin religion. De er gode av de samme grunner som vi ateister er det. De bare glemmer det i sin iver etter å score retoriske poeng i diskusjoner, og når de forsøker å rasjonalisere sin, i natur irrasjonelle, tro.

Ofte hevdes det at vitenskapen kan ikke gi svar på åndelige spørsmål, men at religion kan gi slike svar. Det er selvsagt tullball. Det er tullball fordi religion gir ikke svar i det hele tatt. Religion serverer påstander: slik og sånn er det, fordi det er Guds vilje. Men hvordan vet man hva som er Guds vilje? Hvordan vet man at påstandene medfører riktighet og er noe mer enn bare påstander?

Jeg forventer at noe som skal kalles et svar er knyttet til fakta, og at man har et grunnlag for å vite at det er snakk om fakta. Det krever en viss form for bevis (evidence, ikke proof), og en viss grad av etterprøvbarhet. Religion kan ikke gi oss dette, bare påstander.

Vitenskapen kan derimot gi oss forklaringer på hvordan det gode i oss har oppstått: Genene som gjør oss samarbeidsvillige vil ha en overlevelsesmessig fordel. Jeg er hjelpsom ovenfor andre mennesker fordi jeg har gener som har gjort meg slik. Og et samfunn med mennesker som hjelper hverandre vil gi individene større overlevelsesevne.

Men det er også en viss andel mennesker som er mindre snille blant oss, mennesker som snylter på flertallets godhet. For i et samfunn av gode mennesker vil det ha en viss fordel å snylte og utnytte andre. Men blir det for mange snyltere, så tjener ingen på det lenger.

På den måten vil det oppstå en slags balanse mellom et flertall som har gener som gjør oss snille, og et mindretall som utnytter flertallets godvilje.

Kan religion gi oss slike svar og kunnskap? Selvsagt ikke. Religion serverer tomme påstander. Vitenskap, matematikk, statistikk, spillteori … gir oss reell kunnskap og forståelse. Også i forhold til åndelige spørsmål!

Nå vil noen hevde at det finnes masse god filosofi innen for religion også. Det er jeg faktisk enig i. Men jeg vil si at den filosofi som er basert på et religiøst fundament, altså religionens dogmatiske påstander om guders vilje, er ikke en del av den. Kan ikke filosofien begrunnes rasjonelt, så er det heller ikke god filosofi. Så den gode filosofien vi finner blant religiøse tenkere er kun den filosofien som ikke har et religiøst fundament.

A man’s ethical behavior should be based effectually on sympathy, education, and social ties and needs; no religious basis is necessary. Man would indeed be in a poor way if he had to be restrained by fear of punishment and hope of reward after death.

Albert Einstein

Reklame

Gledelig utvikling: fler og fler ikke-troende

Samtidig er det flere som omtaler seg selv som ”ikke-troende. Denne gruppen har økt fra 10 prosent i 1991 til 18 prosent i 2008.

23 prosent av mennene og 13 prosent av kvinnene kaller seg ikke-troende. 24 prosent av unge mellom 18 og 34 år er ikke-troende

Dette er sakset fra en artikkel i forskning.no og er kommet fram i en spørreundersøkelse utført av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste for Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO).

Som ateist som ser religion som trusse mot fornuft, katalysator for konflikter og terror og pådriver i befolkingsøkningen synes jeg denne utviklingen er gledelig. Desverre er det fortsatt veldig langt igjen til en verden der religion er henvist til historien og overtro er redusert til noen få enkeltpersoners sære tidsfordriv.