Feilplassert ansvar

mai 25, 2011

NRK Brennpunkt har fått tilgang til en rapport utarbeidet av Oslo politidistrikt (ved analytikerne Marianne Sætre og Veslemøy Grytda) som viser en oversikt over hvordan voldtekter foregår i Oslo by. Ikke overraskende er de fleste voldtekter knyttet til rus og alkoholkultur, uten at noen bør nedvurdere problemet med overfallsvoldtekter av den grunn.

– Det er en slags type partykultur som er veldig grenseløs, som kanskje de fleste kan håndtere, men som en del ikke klarer å håndtere ordentlig, sier Sætre

Det er heller ikke overraskende at jenters egen adferd er en faktor:

Hun forteller om mange unge jenter som drikker mye alkohol før de går ut på byen, så mye at mange får blackout og ikke husker hva som skjer videre.

– Det er personer som har vansker for å sette grenser i utgangspunktet, som får problemer i en kultur der det ikke er noen grenser. De blir dratt veldig langt inn i det, og havner i situasjoner der de i ettertid føler seg veldig krenket.

En ting til som heller ikke er overraskende her på berget er at en slik analyse følges opp og avsluttes med en politisk korrekt disclaimer:

Hun understreker at hun ikke ønsker å gi jenter og unge kvinner ansvaret for overgrep de blir utsatt for, men en mangfoldig kultur som unge personer i dag må kunne håndtere.

Og det er selvsagt riktig. Ingen ofre har ansvaret for selve handlingen, det har bare overgriperen. Men alle kvinner har ansvar for seg selv og den risiko de velger å utsette seg for gjennom egne handlinger.

For når det gjelder situasjonen som helhet er det mer enn ett ansvar. Det er fort missvisende å snakke om ansvaret, fordi det finnes et ansvar voldtektsmannen har, et ansvar politikerne har i forhold til den overordnede utviklingen, og et ansvar kvinnen har i forhold til egen adferd og risiko knyttet til denne.

Voldtektsmannens ansvar utelukker ikke kvinnens ansvar. Kvinnens ansvar for seg selv reduserer ikke voldtektsmannens ansvar og skyld.

Noen som ikke er i nærheten av å forstå dette er stortingsrepresentantene Arild Stokkan- Grande og Thomas Breen fra AP. I en tragikomisk pressemelding klarer de  å kritisere Brenpunkt for å snakke om sammenhenger mellom partykultur, kvinners deltagelse i denne kulturen og voldtekter:

Stortingsrepresentantene Arild Stokkan- Grande og Thomas Breen mener at utgangspunktet for denne debatten er at voldtekt er og blir menns ansvar.

– Uansett hvilken situasjon voldtekt skjer, er det aldri offerets skyld. Ingen andre debatter om holdningsskapende arbeid vil vi finne på å legge skylden eller ansvaret på offeret, sier Thomas Breen.

Han understreker at om man skal diskutere rus og voldtekt, så bør det handle om menn og rus.

– Det er på høy tid med en debatt om menns holdninger til voldtekt. Det er og blir menns ansvar, og voldtekt er en mannssak, understreker Arild Stokkan- Grande.

– Vi kan ikke lenger akseptere at våre medbrødre så til de grader skader kvinner, uten at de tar ansvar, avslutter Breen.

Født sånn eller blitt sånn?

Er det å benekte virkeligheten til fordel for det politisk korrekte noe man hjernevaskes til som del av det politiske miljøet i Arbeiderpartiet (venstresiden generelt?), eller er dette noe man har med seg fra fra starten av og gjør at enkelte trekkes mot politisk venstre?

Problemene med denne galskapen er mange:

  1. Breen og Stokkan- Grande mener tydeligvis at vi ikke skal diskutere reelle sammenhenger mellom kvinners adferd og risiko.
  2. De klarer, som nevnt, ikke å se at selv om kvinnen ikke har ansvaret for voldtektsmannens handlinger, så har kvinner allikevel et ansvar for egen adferd og sikkerhet
  3. De plasserer ansvaret på en gruppe som ikke har mulighet til å ta ansvar

Og gruppen i siste punkt er en det har blitt vanlig å legge ansvaret på i disse debattene om voldtekt: Menn.

Men menn som gruppe kan ikke ta et slikt ansvar. Vi menn har ikke en egen organisasjon med regler og retningslinjer som vi skal følge. Vi er som gruppe ikke en enhet som kan ta ansvar, slik som enkeltindivider er, og slik som for eksempel styresmaktene i landet, som Stokkan- Grande og Breen representerer, er.

Jeg som mann kan ta ansvar for mine egne handlinger. Jeg kan ta ansvar i mitt nærmiljø. Og det kan også kvinner. Men Menn som gruppe, eller Kvinner som gruppe, har ingen slike muligheter, og dermed ikke noe slikt ansvar.

Det er helt riktig av analytikerne i Oslopolitiet å diskutere reelle sammenhenger mellom kvinners adferd og konsekvenser. Det er fullstendig hjernevasket politisk korrekt galskap å benekte disse sammenhengene og i stedet prøve å skape en alternativ virkelighet som er mer politisk opportun. Og det er farlig og ansvarsløst å oppfordre kvinner til å ikke ta ansvar for egne handlinger og egen sikkerhet.

Ref: VG

Jeg leser reportasjen fra Sosialistisk Ungdoms selvforsvarskurs på VG TV, og spør meg selv om dette ikke bare gir falsk trygghet.

For jeg vet at de fleste av de teknikkene ville virket relativt dårlig på meg. Dersom man som jente blir utsatt for en overfallsvoldtekt, så er dette siste desperate utvei, med bare lite håp for å lykkes. Jeg kan love deg at med mindre du har trent på disse teknikkene i flere år, og kan gjennomføre dem med kraft, presisjon og effektivitet, så er det relativt liten sjanse for at de hjelper i en overfallsituasjon.

Allikevel tror jeg dette er nyttig kurs, for de fleste voldtekter er ikke overfallsvoldtekter. For eksempel på en fest-voldtekt der en full idiot prøver seg, så kan dette være mer vellykket. Da er ofte veien kort til tryggheten(?) blant de andre festdeltakerne. Og i en slik situasjon er alt bedre enn å stivne i frykt, med den konsekvens at man blir voldtatt og at det blir påstand mot påstand om det var frivillig eller ikke.

Men hver så snill jenter, ikke tro at dette gir spesielt mye trygghet i en overfallsituasjon. Det gjør det ikke.

Det hersker en farlig retorikk i voldtektsdebatten. Og det er den at som kvinne skal man kunne gjøre hva man vil, om det så er å sprade rundt naken, uten å risikere å bli voldtatt. Selv politiet er med på dette.

Politiet mener det imidlertid blir helt feil bare å snakke om hva kvinner bør gjøre for å unngå å bli voldtatt. De ønsker fokus på mannen som voldtar.

Ja, politiet og samfunn må ha fokus på mannen som voldtar. Men som kvinne må du ha fokus på din egen sikkerhet. En voldtektsmann bryr seg lite om din forestilling om hva du skal ha lov til å ikke uten å risikere hans uønskede oppmerksomhet. Kampen for kvinners trygghet skal ikke føres ved å oppfordre kvinner til å være naive og sta og ikke passe på seg selv!

Som mann er jeg ikke så dum som enkelte oppfordrer kvinner til å være. Jeg følger i stor grad disse rådene for selvforsvar:

  • Holde seg unna risikable steder og situasjoner
  • Unngå å provosere og å la seg provosere
  • Rope på hjelp
  • Være observant

Rådene (The essence of self defence) kommer fra en mann som har drevet med karate i mange år. Altså fra en kar som både kan sparke og slå fra seg. Han er ikke så stolt, naiv og dum at han velger å stå på sin rett til å ikke bli utsatt for overfall eller vold. Jeg er heller ikke så stolt, naiv og dum. Hvorfor skal unge jenter som i 9/10 tilfeller ikke har sjans til å forsvare seg mot en voksen mann være stolt, naiv og dum?

Those, my friends, are the secrets to effective self-defense. When self-defense is practiced properly, you don’t end up in fights, you never see any fights, no fights exist in your universe, and the people who might even hint at fighting you see you walking away before they can even decide to take another step toward you. Your world is fighting free.

If you are seeing fights in your life, then you are not practicing “defensive living.” You are bringing this pain on yourself through your choices and lifestyle. Change it, or stop complaining and keep getting beaten.

Rådene handler om menn og slosskamper, men de kan etter min mening fint overføres til kvinner og voldtekt.

Og nei: Jeg legger IKKE skylden på kvinner for at de blir voldtatt. Det er forskjell på skyld og ansvar. <– Ja, det er en link, les den også!

I take an active approach to self-defense. I have chopped out what some of you would consider to be huge portions of your lives in order to avoid being around people who want to hurt other people. I never see fights living this lifestyle, so I must be doing something right.

Ta ansvar for deg selv. Ikke hør på dem som mener du skal kunne gjøre hva du vil, når og hvor du vil. De risikerer DEG i sin naive idealisme. Og de kommer ikke til å være i nærheten og hjelpe deg dersom noe skulle skje med deg en mørk natt!

Jeg registrerer, og irriterer meg over, at i debatten om kvinner og overfallsvoldtekt så er det mange aktører som ikke skjønner begreper som ansvar og skyld.

I dagbladet.no presenteres noen råd fra fastlege Amir Tauqir Chaudhary, som burde være selvsagte og ukontroversielle. Rådene altså, ikke Chaudhary.

Uten å gå i detalj på rådene, så handler det om at kvinner må ta ansvar for seg selv, for å unngå å bli voldtatt. Tradisjonen tro er det mange mindre begavede mennesker som reagerer forutsigbart:

AUF -leder Eskil Pedersen mener vi ikke m¨å komme dit at jenter må kle seg annerledes eller bli mindre fulle enn gutta – For da gir vi jentene ansvaret, sier han.

Så la meg undervise litt i begreper som ansvar og skyld.

Ansvar og skyld er ikke det samme: Det at en kvinne bør ta ansvar for seg selv betyr IKKE at kvinnen har noe som helst skyld i voldtektsmannens handlinger.

Ansvar kan ligge hos mer enn en person av gangen: Det at en kvinne har ansvar for seg selv fritar ingen andre for sitt ansvar, for eksempel politikernes ansvar for en forsvarlig politikk som forebygger voldtekter.

Skyld kan ligge hos flere enn en person av gangen: Voldtektsmannen har klar skyld i sin handling. Politikerne har skyld i eventuell uforsvarlig politikk. Det ene utelukker ikke det andre.

Personer har ansvar for og skyld i egne handlinger. Politikere har ansvar for og skyld i forhold til samfunnet: Man kan altså ikke laste politikere for enkelthandlinger. Men man kan holde politikere ansvarlig for samfunnsutviklingen generelt.

Jeg håper at dette vil nå Eskil Pedersen, og flest mulig andre som sliter med de samme konseptene. Det er ikke så vanskelig, man allikevel observerer jeg at vanskeligheter med dette er noe som går igjen i mange uttalelser. For eksempel de fleste uttalelser som begynner med «Det er [sett inn gruppe mennesker] sitt ansvar å [sett inn handling].» 9 av 10 slike uttalelser er ignorante til forskjellen på enkeltpersoners ansvar og de som har ansvaret for generelle trekk i samfunnet.

For at det ikke skal missforstås: Jeg synes det er noe forbannet møkk at kvinner skal måtte ta ansvar på denne måten. Jeg er fullstendig enig i at kvinner skal kunne ferdes hvor de vil, og kle seg hvordan de vil, uten at det skal øke risikoen for å bli overfalt og voldtatt. Men det er dessverre ikke realitetene, og da gjør man lurt i å ta ansvar for seg selv. Det er farlig å la være! Og jeg vil oppfordre alle til å slutte å oppfordre til ignoranse i forhold til dette.

Ansvaret for at det er blitt slik legger jeg på samtlige større  partier som ikke har tatt utfordringene med innvandring på alvor. Dere vet selv hvilke partier det er, og mange av dere fortsetter å stemme på dem allikevel.