Høybråten presenterer en rekke garantier for eldreomsorgen Krf ønsker lovfestet:

  • Alle eldre skal tilbys en boform som er riktig og forsvarlig ut fra den enkeltes behov og medisinske tilstand.
  • Ingen skal oppleve underernæring. Alle skal få nødvendig hjelp til måltider.
  • Alle skal ha rett til et mest mulig normalt liv, med en normal døgnrytme og nødvendig hjelp til personlig hygiene.
  • Alle som ønsker det, skal få delta på dag- eller aktivitetstilbud.
  • Alle demente mennesker som har behov for å bo på atskilte demensenheter, skal få tilbud om dette.
  • Alle skal få rett medisin. Forskrivningen av legemidler må samordne for å hindre feil.
  • Alle som bor på sykehjem, skal følges opp av faste sykehjemsleger med spesialisering i allmennmedisin eller geriatri.
  • Alle som ønsker det, skal få samtale om eksistensielle spørsmål med fagpersonell fra egne samtaleteam i kommunene.
  • Alle skal ha rett til å velge om de ønsker å dø hjemme, på sykehus eller på sykehjem.
  • Alle på sykehjem som ønsker det, skal få enerom.
  • Alle skal få mulighet til å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til rehabilitering så langt det er mulig.

Først vil jeg si at det er bra at Krf setter de eldres behov på dagsordenen. For eldreomsorgen er desverre et sorgens kapittel i dette landet. Noe jeg selv også har observert ved flere anledninger.

Men slike garantier, Høybråten, hva i all verden er de vært? Har slike garantier noen gang medført noe rettslig ansvar? Hva skal skjer når garantiene blir brutt?

Slike garantier er null verdt om de ikke enten følges opp av et rettslig ansvar, eller av klare tiltak for å nå målene. Og hvordan vil Krf organisere stat og kommune for å oppfylle garantiene?

Det er som sagt bra at eldreomsorgen blir tatt opp, men jeg vil ha løsninger, ikke prat og tomme garantier.

Jeg klipper inn noe jeg har skrevet tidligere (les gjerne hele):

Her er en modell: Det offentlige (fortrinnsvis staten for å sikre gode tjenester uansett kommunøkonomi) betaler for de tjenester vi mener samfunnet er ansvarlig for, og private bedrifter kjemper om å utføre disse tjeneste på best mulig måte. Kommunen stiller som kontrollapparat. Dette gir er rekke fordeler:

  • Konkurranse sikrer at de private bedriftene har insentiv til å stadig forbedre tjenestene. Dette er et insentiv et offentlig forvaltningsorgan mangler.
  • Vi skiller mellom de som utfører tjenestene, og de som kontrollerer tjenestene. Det blir ikke lenger bukken som passer havresekken, og ikke samme saksbehandler man klager på som skal behandle klagen, slik det litt satt på spissen er i dag.
  • Man får større diversitet i tjenestene, tilpasset det faktum at folk har forskjellig behov
  • Forbrukerne får økt mulighet til å bytte tjenesteleverandør

Hovedinnvendingen mot at private skal tjene penger på å levere omsorgstjenester er at bedrifter skal gå med overskudd, og da forsvinner penger som skulle gått til helsetjenester. Dette er et falskt argument. Penger blir borte med dagens system også, ettersom effektiviteten er dårlig. Mest penger til helsetjenester får vi når vi får mest mulig effektivitet, altså best mulig tjenester per krone. Det er altså det mest effektive systemet vi må trakte etter. Noe penger forsvinner uansett, om de forsvinner til private bedrifter, eller forsvinner i papirflytting i en offentlig etat (altså til slutt ender opp i lønningsposen til unødvendig mange ansatte), det er underordnet.

Reklame

Sleivspark og uhjelp

mai 1, 2009

Når Høybråthen slenger ut følgende sleivspark mot FrP, «Vi trenger politikere med større drømmer enn billigere bensin.», så kan man lure på motivasjonen.

En ting er sikkert, han burde vite bedre. Krf er tilhenger av tradisjonell uhjelp, FrP er tilhenger av å redusere proteksjonismen og hjelpe ulandenes økonomi gjennom økt handel. En politikk jeg er enig i, også fordi uhjelp ser ut til å fungere dårlig.

FrP og Krf har forskjellige løsninger, men å antyde at andre ikke bryr seg fordi de tenker annerledes er bare flåseri. Høybråthen er selvsagt ikke aleine om å tøve på denne måten, det er noe som går igjen alt for mye i den politiske debatten. Men hva er hensikten?

Dagens parole

mai 1, 2009

La private få utføre omsorgstjenester!

Jeg har kommentert problematikken først og fremst her: https://ukorrigert.wordpress.com/2009/04/22/strukturelle-problemer-l%C3%B8ses-ikke-ved-a-kaste-penger-pa-dem/
Men også her: https://ukorrigert.wordpress.com/2009/04/24/pa-tide-a-tenke-nytt-i-omsorgspolitikken/