NRKs Sidsel Wold blir uthengt som antisemitt og «araberhore». Men i Kringkastingsrådet ble hun hyllet for sin dekning av konflikten.

Med denne krysskoblingen åpner nøytrale VG sin artikkel om at «Israels ambassade i Oslo klagde inn NRKs Midtøsten-dekning for Kringkastingsrådet.»

Krysskobling, fordi «antisemitt» og «araberhore» ikke har noe med Israels ambassades klage å gjøre i det hele tatt. Dette er løsrevne utsagn fra tilfeldige seere. Men de fungerer bra for å illustrere nivået på kritikerne, deriblant Israels ambassade, ikke sant?

Det nøytrale kringastingsrådet frikjenner altså Sidsel Wold og NRKs midtøstendekning:

– Bevare meg vel for en dame, var komplimenten fra Kringkastingsrådets medlem [nøytrale] Mette Gundersen (Ap) til NRKs Sidsel Wold.

Jeg merker meg også at nøytrale VG verken ønsker kommentarer eller at det skal linkes til blogger fra denne artikkelen(*). De har skrudd av begge deler for anledningen. Bevare meg vel for en avis!

(*) Noen burde tatt jobben med å lage en oversikt over til hvilke typer artikler VG ikke ønsker publikum sine innspill.

Advertisements

Så har DAB-lobbyen klart å overtale regjeringen til å gå inn for slukking av FM-senderne om seks år fra nå.

Det de ikke fikk til på naturlig vis, å få folk til å bruke DAB fordi de så verdien i dette, skal nå innføres med tvang.

Nå skal det sies at DAB (eller tilsvarende, helst noe som fungerer i minimum hele Europa) nok er fremtiden. Men dette haster ikke. Og tvangsinnføring på denne måten er fullstendig unødvendig og ufint.

Hovedproblemet for meg er biler. Mange relativt nye biler har integrerte informasjonssystemer med radio. Disse er som regel veldig dyre å modifisere.

Dermed må mange bileiere velge å bli radioløse (og få redusert salgsverdi på bilen) eller betale mange tusenlapper for å få «oppgradert» systemet.

Personlig mener jeg løsningen er at staten betaler for denne oppgraderingen. Da vil det presse seg frem et naturlig tidspunkt for å slukke FM-senderne. Hvis det gjøres for tidlig, så vil det bli veldig dyrt. Venter man lenger, så vil mange biler være skiftet ut pga. alder, og det vil bli billig.

Dette er både det mest naturlig, og mest miljøvennlige. For et annet viktig aspekt er at tvangsskroting av store mengder radioer før naturlig utskiftingstidspunkt vil medføre en unødvendig ekstrabelastning på miljøet.

Som mange andre hører jeg radio hovedsak i bilen. Og hovedsak samme få kanaler (faktisk 90% samme kanalen). Jeg har dermed tilnærmet null interesse av det som er hovedargumentet til DAB-forkjemperne, større utvalg av kanaler. Og jeg er i hvertfall ikke interessert i å betale mange tusen kroner for dette.

Det andre store argumentet til DAB-forkjemperne er interaktive tjenester. I bilen har dette begrenset interesse av sikkerhetsmessige årsaker. Hjemme har jeg internett. Og der er utvalget av kanaler langt høyere enn det DAB noen gang vil kunne tilby. Muligheten for interaktive tjenester er også langt bedre.

Behovet for noe raskt skifte til DAB svært lite. Ulempene ved å skru av FM-senderne er langt større. Både for personer som kan få dyre oppgraderinger, miljøet som får en ekstra belastning, og i forhold til kompatibilitet med andre land i Europa og verden forøvrig.

NRK-avgiften, ja jeg kaller den det, er det på tide å gjøre noe med. Det er meningsløst med en egen betaling spesielt til dette, da det fungerer som en luksus-avgift. Og flate luksus-avgifter er noe som rammer de fattigste tyngst.

Det er lenge siden TV gikk fra å være luksus til å være allemannseie, og den viktigste kilden til å holde seg oppdatert om hva som skjer i samfunnet. Det vil si, Internet har kanskje tatt over den rollen. Men når man nå lukter på en utvidelse av avgiften til å også gjelde PCer og mobiltelefoner(!) , så er følgende argument fortsatt relevant: Muligheten til å holde seg oppdatert om samfunnet og følge aktuelle nyheter skal ikke belegges med egne avgifter!

Her ser jeg to muligheter:

  • Den sære støtten til NRK fjernes i sin helhet
  • NRK får bevilgninger over statsbudsjettet

Dagens ordning anser jeg som uakseptabel.

Dersom NRK skal behandles spesielt, med bevilgninger andre norske TV-kanaler ikke får, så må det følge med et ansvar og forpliktelser. Det gjør det meg bekjent allerede i dag, uten at jeg har oversikt over hva disse innebærer.

Det jeg tenker på i denne omgang, (uten at det utelukker andre punkter) er tilgjengelighet. På ALT innhold NRK leverer. Altså både via TV, radio og Internett. Kommersielle kanaler som driver uten statsstøtte kan i prinsippet gjøre hva de vil, selv om de selvsagt ikke er fritatt for kritikk.

Men NRK bør ha klarere forpliktelser så lenge de finansieres av skattebetalerne. Og min klare oppfatning er at de må forholde seg til samme regler for å publisere innhold i åpne og fritt tilgjengelige format som resten av det offentlige. NRK er flinke i forhold til radiokaneler og sinn nett-TV løsning. Men løsningen som ble benyttet til OL-sendinger tidligere i år, Silverlight, utelukker i praksis brukere av Linux. På tross av at vi også har betalt NRK-avgiften.

Det er ille nok at man må betale Microsoft-skatt når man kjøper PC (man må så godt som over alt betale for Windows, uavhengig av om man ønsker produktet eller ikke), men samtidig skal man ekskluderes fra innhold på nett man har vært med å betale for.

Det er altså på tide å fjerne NRK-avgiften, enten helt eller erstatte den med bevilgninger over statsbudsjettet. Og i tilfelle siste alternativ, gi NRK klare forpliktelser i forhold til (skatte)betalerne.

Harald Eia har med serien Hjernevask laget en særdeles god og viktig programserie om vitenskap.

Jeg har alltid ment at de beste filmene er de som forteller en historie som illustrerer et tema, fremfor de som prøver å være for eksplisitt i sin temafremstilling. Det er dette Eia gjør i Hjernevask. Historien Eia forteller handler om hvordan biologien har innflytelse på hvordan vi som mennesker er, og hvordan dette blir ignorert av en del forskere. Temaet som omhandles er hvordan ideologi og politikk styrer forskerne, og hvordan vitenskapen er satt til side.

Og nettopp dette temaet har gått mange, kanskje de fleste, av Hjernevask-kritikerne hus forbi, der de kritiserer Eia for å ikke intervjue den og den forskeren, for å ikke gi en balansert nok fremstilling av arv og miljø-spørsmålet, rett og slett for å ha laget et annet program enn det de helst ville laget selv.

Feilaktig og uredelig hevdes det at Hjernevask fremmer ideen om at kun arv/biologi er viktig, på tross av at ingen av forskerne på Eias side har tatt det standpunktet. De eneste som er bastante er de som hevder at miljøet har alt å si, og som dermed sier at hjernen er 100% plastisk, men som ikke har noe vitenskapelig belegg for denne påstanden om hjernens biologi. For det er noe man bør merke seg: Påstanden om at hjernen er 100% plastisk er faktisk en svært bastant påstand om hjernens biologi.

Selv synes jeg Eia har truffet blink, og at temaet er viktig og interessant. Fordi det er viktig å forstå hvor mye politikk og samfunn påvirker hvordan forskning foregår, og ikke minst hvordan forskning formidles. Spesielt siden begrep som «forskning viser» og «vitenskapelig konsensus» alt for ofte brukes som autoriteter i debatter. Disse autoriteter må etter min mening avkles, den typen argument avvises, og de gode argumentene må på plass i stedet.

Eia er helten for tiden. Jeg er en stor fan. Det eneste jeg savner er et mer direkte oppgjør med hvordan forskning faktisk foregår i praksis. Det er supert at arrogansen («tror du virkelig på den dårlige amerikanske forskningen der, haha!») og ignoransen («jeg synes ikke det er så viktig») som preger enkeltforskere. Men enda viktigere ville det vært å vise de holdninger som eksisterer i forhold til hva forskning faktisk er. Vi har samfunnsvitere i dette landet som i helhet avviser at den vitenskapelige metoden kan brukes innen deres felt. Og det er skremmende holdninger.

Jørgen Lorentzen, som nok er den personen som står igjen mest naken etter denne serien, har klaget serien inn for PFU. Dermed har hele intervjuet med han nå blitt publisert av NRK. Det gleder jeg meg til å se, det er alltid fint å få satt enkeltutsagn inn i sin kontekst.