Mener du du har skjønt hvordan evolusjonen fungerer? Da har du sansynligvis bare skjønt det overfladisk. Det er faktisk ganske mye mer komplekst enn det på kan virke på overflaten.

En kjent, men ufullstendig, forståelse er at de best tilpassede individer overlever og sprer sine gener. Det er riktig, men situasjonen er langt fra så enkel. Man kan for eksempel ikke snu på det og si at egenskaper evolusjonen har gitt oss nødvendigvis er til det beste for oss.

Jeg skal illustrere det med et tenkt eksempel. Se for deg en dødelig sykdom som er genetisk betinget, og som ofte slår til etter reproduktiv alder. Genene som betinger denne sykdommen er åpenbart ikke til individets beste. En naturlig forklaring  her er at disse genene er defekte gener som ikke blir selektert vekk fordi det ikke er noe seleksjonspress etter reproduktiv alder. Selv om dette virker logisk, så er det nok for enkelt.

For å forstå hvorfor må man glemme indivdet litt og konsentrere oss om genene som forårsaker sykdommen. Kan genene ha en fordel av å gjøre verten sin syk? Svaret er at ja. Etter reproduktiv alder er det ingen fordel for genet at verten/individet overlever. Derimot er det en fordel for genet at avkommet til individet har best mulig sjanse til å reprodusere seg. For i avkommet sitter nemlig kopier av genene, og avkommet er fortsatt i en konkurransesituasjon om å spre genene videre.

Tenk en situasjon der det er begrenset med ressurser, for eksempel begrenset føde. Etter at avkommet er voksent nok til å klare seg uten foreldrenes hjelp, så slutter foreldrene å være en fordel, men blir heller en konkurrent om matfatet. Det er en fordel i denne situasjonen at foreldrene blir syke og dør. Mer mat på det unge og spreke individet som kan bringe genene videre.

I gitte situasjoner kan det altså være en konkurransefordel at foreldre som det ikke lenger er behov for sør og forsvinner. Dette vil da fremme gener som gjør foreldre over en viss alder syke.

Som jeg skrev til å begynne med, dersom du trodde du skjønte hvordan evolusjonen fungerer, så har du sansynligvis bare en overfladisk forståelse. Mye av det som skjer innen evolusjon er ikke direkte intuitivt, slik som eksempelet med gener som er til fordel for seg selv (sin egen utbredelse), men samtidig en ulempe for individet.

Reklame

Høytsvevende meningsløst vås som erstatning for en konkret politikk, eller har det faktisk noe for seg?

Saken står i Aftenposten, og inneholder som vanlig for norske avisartikler svært lite konkret informasjon. Det eneste som står er at det skal utarbeides en nasjonal indeks. Hva verdien av en slik indeks kan være er vanskelig å forstå. Så komplekst som et samfunn er, så vanskelig som lykke er å tallfeste og med så mange ukjente og ukontrollerte faktorer, så vil det være bortimot helt umulig å si hva som er årsaken til eventulle endringer i indeksen.

Det vil kun åpne opp for synsere som vil bruke endringe til å fremme sitt politiske syn, slik lykkeforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Ottar Hellevik, gjør:

Intervjuundersøkelser viste ingen økning i den norske lykken fra 1985 og utover 1990-tallet, selv om den økonomiske veksten var sterk. Fra 2003 har følelsen av lykke fått et oppsving igjen, muligens fordi det materielle jaget er avløst av en mer idealistisk verdiorientering, analyserer Hellevik.

Å kalle slik ukontrollert synsing for analysering er flaut. Som professor burde Hellevik vite at her finnes det så mange ukjente faktorer at enhver konklusjon vil være basert på ren gjetning.

Så med mindre det faktisk er mer bak dette forslaget enn det som gjengis, så virker dette idealistisk men meningsløst.