Ekstremsport er bedre enn å knulle

Jeg tror de fleste som bedriver ekstremsport kan skrive under på at det kicket man får er bedre enn sex.

Og krig er en ekstremsport. Det er for meg en psykologisk selvsagthet at det kicket man får i en så ekstrem situasjon som krig er, kan være bedre enn sex.

Nothing in life is so exhilarating as to be shot at without result.

Winston Churchill

Blir man overrasket over dette, så vet man skremmende lite om hvordan den menneskelige psyken fungerer. Eller man er skremmende lite reflektert.

Ikke dermed sagt at det ikke finnes ukultur blant soldatene i Afghanistan. Dødninghoder på uniformer bekrefter dette. Men man må skille snørr og barter. Man må kunne klare å skille mellom naturlige og helt nødvendige psykologiske reaksjoner, mellom drapslyst og å gjøre jobben sin, som faktisk innebærer å drepe motparten i mange situasjoner.

Det er et vanskelig dilemma. Vi ønsker ikke at våre menn skal nyte å skyte en fiende. Samtidig ønsker vi heller ikke at en soldat skal ligge på slagmarken full av tvil og anger. En slik soldat er en fare for seg selv, sine kamerater og for jobben som skal gjøres.

Som vanlig i norske debatter, så domineres debatten av folk som blåser seg opp og kommer med bastante og ureflekterte uttalelser. Godt hjulpet av massemedier som bruker omskrevne sitater med tankestrek foran, hvor all kontekst og sammenheng er borte. For det selger mest klikk.

Og dermed en stor stjerne i margen til Erna Solberg som så langt har bidratt med den mest rasjonelle og reflekterte kommentaren så langt i debatten.

Reklame

Loaded labels fallacy – Begrepskampen

Loaded labels, jeg vil velge å oversette det til ladede begrep, handler om den logiske tankefeilen som gjøres når man lar et begrep, eller en kategorisering, bestemme om noe er rett eller galt.

Feilen ligger i at begrepet i seg har et innhold, og det innholdet går ofte ut over det man benytter begrepet på.

«Abort er drap!» er et eksempel. Drap er et begrep med svært negative assosiasjoner. Ved å stemple abort som drap, så gjør man abort til noe like ille som å drepe et menneske. Men abortdebatten handler jo nettopp om dette, så ved å bruke merkelappen «drap» på abort, så forsøker man å kortslutte hele debatten.

«Vi er i krig i Afghanistan,» hevder SV hardnakket. SV ønsker også å trekke styrkene våre ut. Ved å forsøke å sette merkelappen «krig» på vår innsats i Afghanistan, så ønsker SV å styrke sin argumentasjon for at vi må trekke oss ut. For ved begrepet «krig» så hefter det mange flere negative assosiasjoner enn ved «fredsbevarende arbeid».

Hvem er terrorist i Israel-Palestina-konflikten? «Den enes terrorist er den andres frihetskjemper», forsøker å utvanne begrepet for å unnskylde de som begår terroristhandlinger ved å peke på at motparten er like ille.

Vi som fulgte Hjernevask la sikkert merke til hvordan kjønnsforskere og queer-forskere prøver å legge ny mening til begrep som kjønn og homofili/heterofili.

Og så har vi begreper som er designet for å kortslutte diskusjonen rundt enkelte tema. Slik som:

• «Sosial dumping» som brukes til å stemple alt som handler om å bruke ikke-norsk arbeidskraft fordi det er billigere som noe negativt.
• «Sorteringssamfunn» som forsøker å kortslutte debatten om mulighet for å velge bort barn med genetiske defekter

Kreativiteten min stopper der i øyeblikket, men det finnes garantert mange fler eksempler. Kampen om merkelappene og begrepsbruken er reell, og den pågår kontinuerlig.

Ladede begrep brukes også til å farge beskrivelser av situasjoner. Det er i seg selv ikke eksempel på tankefeil, men brukes allikevel ofte politisk bevisst av journalister og andre for å påvirke mottakeren av et budskap. Temaet i denne posten var hvordan slike begrep kan føre til feilslutninger, tankefeil, ved at en situasjon eller handling får tilført ekstra innhold ved at det kategoriseres med ladede begrep.