Hvem mobber hvem?

mai 5, 2009

Manglende selvinnsikt 1:

Jeg skulle sagt at Fritt Ord har blod på hendene. At de dytter unge homofile til selvmord. At Nina Karin Monsen har psykotiske trekk. Men jeg skal ikke legge debatten på det nivået, sier Karen Pinholt

Whoops, for seint.

Manglende selvinnsikt 2:

– Fritt Ord-prisen er blitt en mobbepris
Sier LLH-lederen. Francis Sejersted buet ut på Plata

Er det virkelig Fritt ord som mobber, eller kan det tenkes at det er mobben som mobber Fritt ord?

Jeg er for øvrig glad denne saken snart er over. Den har i mediene vært ført på et nivå som ikke er et oppegående samfunn verdig.

Når det gjelder ekteskapsloven så ønsker jeg homofile velkommen i statskirken. Andre kirkesamfunn må få lov til å gjøre som de vil. Verken homofile eller heterofile bør ha rett til å verken adoptere eller få hjelp til kunstig befruktning, men ingen skal taes fra friheten til å lage barn på naturlig måte.

Og siste, men ikke minst, så mener jeg at enhver debatt der man argumenterer for at barn skal tilfredstille voksnes behov og rettigheter er forkastelig. Debatten om adopsjon og inseminasjon burde skje 100% på barnas vegne.

Reklame

Dagens feelgood

mai 5, 2009

Dagens feelgood, en fantastisk versjon av Stand by me.

Interessant også fra et teknologisk standpunkt å se hva man kan få til med en god idé og en laptop.

Høyre sliter med oppslutningen. Det er to ting jeg mener Høyre må gjøre:

  1. Si klart fra at de vil satse på en borgerlig flertallsregjering, selv om det innebærer samarbeid med spedalsk FrP
  2. Sette borgerlig ideolig på dagsorden

Hvis man ønsker et borgerlig regjeringalternativ til de rød-grønne, så må de borgerlige samarbeide. Ved å stemme FrP så vet vi at vi stemmer for et slikt alternativ. Men ved å stemme H, så er risikoen høy for at vi får en mindretallsregjering med H+V+KrF. Og merk dere det H, KrF er ikke helt populære i befolkningen de heller. Høyre må samarbeide med de partiene som vil jobbe for en flertallsregjering på borgerlig side. Da vet vi at vi kan stole på Høyre, og Høyre vil igjen bli et aktuellt alternativ.

Punkt to handler om hvem sette dagsorden i samfunnsdebatten. De siste årene er debatten alt for mye kjørt på og med venstresidens retorikk. Høyre har ideologi, men den kommer ikke frem. Når Høyre foreslår å redusere skatter og avgifter, så har venstresiden innarbeidet i folk at det er synonymt med mer til de rikeste og økte forskjeller, og at dette ikke er bra.

Jeg vet Høyre kan, for ideologien ligger der. Jeg googlet litt og fant for eksempel denne i et nettmøte Inge Lønning:

Jeg så Jan Petersen på NRK2 i går, og da de diskuterte forskjells-Norge sa han hele tida at «det viktigste er å løfte i bunn». Hva i all verden mente han med det? Hvordan vil dere i Høyre redusere forskjellene mellom folk? Vil dere egentlig gjøre noe som helst for å redusere forskjellene?

Hei, Sigurd. Jeg vil anta at det Jan Petersen mente med det refererte uttrykk var å understreke at problemet i dagens Norge ikke er avstanden mellom de som har en solid gjennomsnittsøkonomi og de få som er «søkkrike». Problemet er at et økende antall enkeltmennesker faller igjennom og mangler et økonomisk minimumsgrunnlag. Det er DEN forskjellen som er en politisk utfordring, ikke forskjellen mellom den jevne velstand og de som har overflod. Generelt er det ikke en overordnet målsetning å gjøre forskjellene mellom folk så små som mulig, den overordnede målsetning er å sikre at ingen mangler det nødvendige for et brukbart liv.

Ideologien finnes der i bakgrunnen et sted, men den kommer ikke frem. Høyre må tak i ideologien sin og finne ut hvordan de kan bevisstgjøre folk på ideologien. For i bevisstheten i store deler av dganes befolkning regjerer desverre redselen for rike, redselen for forskjeller og redselen for at private skal få profitt. Venstresiden har vært flinke til å trenge inn i folks bevissthet. Høyresiden må nå jobbe med det samme!

Dagbladet roper ulv

mai 5, 2009

Dagbladet forbryter seg igjen på sunn fornuft. Denne gang tilfaller denne tvilsomme æren journalist Chritine Spersrud Haug som tar opp problemet med et eksempel på det som de siste årene har fått betegnelsen strukturell rasisme. Strukturell rasisme er kort forklart når samfunnsstrukturene medfører at folk av forskjellig etnisitet/religiøs tilhørelse osv. blir behandlet ulikt.

Jeg liker ikke begrepet, for rasisme er et veldig negativt begrep og etter min mening en aktikv holdning. Strukturell rasisme er det normalt ingen som står bevisst bak, men er en naturlig konsekvens av samfunnsmessige forhold. Men det betyr ikke at strukturell rasisme ikke kan være et problem, for det er det til tider.

Et eksempel på et slikt problem er at innvandrere har større problemer med å få jobb. Dette har flere årsker, reell rasisme og det kan være en konsekvens av at man anser det som høyere risiko å ansette en person fra en fremmed kultur. Det siste er en helt rasjonell holdning. Kostnadene ved å ansette feil person er høye. Det er en reell risiko å ansette noen fra en fremmed kultur. Man øker risikoen medå satse på en fremmedkulturell. Årsaken til denne formen for forskjellsbehandling ligger altså i samfunnets strukturer. Med andre ord dette går under struktruell rasisme. Og som sagt, det er et reelt problem.

I Dagbladets artikkel får vi møte Mahad (18) som ikke ble innkalt til jobbintervju før han sendt inn søknad under navnet Mads. Et eksempel på strukturell eller reell rasisme?

Problemet er at butikken det er snakk om har allerede ansatt flere utlendinger, flere nordmenn har måttet søke flere ganger før de har vært til intervju, og ingen vil bli ansatt i Mahad sitt sted i denne omgangen. Her er det alstå helt umulig å si om det er snakk om tilfeldigheter eller ikke. Dagbladet har altså valgt å illustrere et reellt problem med en ikke-reell sak.

Dagbladet har altså valgt å rope «ulv» når kun en skygge er sett. Dette fremmer verken saken i seg selv eller Dagbladets profil som en seriøs avis. Og det verste er at det gir inntrykk av at utlendinger som møter utfordringer altfor lett velger å skylde på nordmenns rasisme, noe som gjør skeptiske nordmenn enda mer skeptiske til å ta sjansen på å ansette en utlending.