Rabiat sensurering i Aftenpostens forum

Det gjelder ikke meg denne gangen (i hvertfall ikke først og fremst), men igjen er Aftenposten ute med overdreven sensurering av nettdebatten. Denne er i tillegg ganske morsom (tragikomisk).

Ta en kikk på denne:

Mina Hauge Nærland har yrkesstolthet nok til å begrunne slettingen av Goon sitt innlegg, men det virker allikevel som om Goon fikk rett. Så hva var det «Guest» skrev utover kommentaren om LO som gjorde at han allikevel ble sensurert.

Jeg hadde en gammel tab oppe i en browser:

Denne sensuren passer ikke helt med Nærland sin begrunnelse.

Forøvrig ikke det eneste som er blitt slettet:

Nå troner innlegget til Mr. Knowitall på topp. Hva som rir moderatorene hos Aftenposten om dagen er ikke godt å si. Nesten like ille som hos VG, som benytter facebook sitt system, og sperrer folk ute over en lav sko. (Og det fine er at du ser det ikke selv uten videre. Du ser dine egne innlegg. Dine venner ser dem. Men de er skjult for andre. Så du tror kanskje du fortsatt deltar i debatten…)

«Mer demokrati» var det en som sa etter 22/7. Våre massemedier ser ut til å ha falt for retorikken om at fri meningsutveksling fører til at uheldige meninger synes, og at dette er en viktig årsak til 22/7. Så i stedet for mer demokrati har vi fått mindre demokrati og mer sensur.

Cole Sear: We were supposed to draw a picture. Anything we wanted. I drew a man. He got hurt in the neck by another man with a screwdriver.
Malcolm Crowe: You saw that on TV, Cole?
[Cole steps back again]
Cole Sear: Everyone got upset. They had a meeting. Mom started crying. I don’t draw like that anymore.
Malcolm Crowe: How do you draw now?
Cole Sear: I draw… people smiling, dogs running, rainbows. They don’t have meetings about rainbows.

Er det vi trenger virkelig en snillere debatt som ikke opprører eller provoserer? Blir spøkelsene borte da?

Oppdatering: Innlegget til mango1234 kom tilbake. Noen har tydeligvis oppdaget at de dreit på leggen der. Gerard Payets post er fortsatt borte.

Reklame

Aftenposten er ivrig på sensuren

I all verden, Aftenposten!!!

Fjerne et innlegg der jeg:
1. Beskyldte venstresiden for splitt og hersk-taktikk
2. Beskyldte V og Krf for å være nyttige idioter.

I helt vanlig språkdrakt! Er dette forbudte meninger? Hva er motivet?

Dessverre, når et innlegg er fjernet, så får man ikke tak i den opprinnelige ordlyden lenger.

Innlegget ovenfor har moderatoren(e) hos Aftenposten faktisk fjernet. Kan noen forklare hvorfor?

I Twitter-profilen min står det: Jeg tror ikke på konspirasjonsteorier, jeg tror på flokkmentalitet.

Men etter at Dagbladet på lederplass avslørte at de aktivt motarbeider Frp, så blir min tro utfordret. Det blir ikke bedre av at innlegg som det ovenfor blir fjernet, mens for eksempel dette får stå:

LOL. FrP, frepperne og deres evige offermentalitet. Det er dette som gjør at FrP ikke vil kunne taes helt alvorlig. Sutrer som et lite barn hver gang de kritiseres.

Den diskuterte artikkelen finnes her.

Elementer i en god mobbekampanje

Hvordan driver man en suksessrik mobbekampanje? Jeg er ingen ekspert, men saken mot Rita Ormbostads uheldige kommentarer på Facebook, og nå de siste dagers utallige artikler mot Hagens uttalelser om bruk av politiressurser på etterforskningen av en oppklart sak, har gitt meg noen idéer.

Her er noen effektive elementer jeg har merket meg brukt:

Artikkel med mange som kommer med  fordømmende uttalelser

Det er ofte ikke vanskelig å finne noen som er villig til å komme med en kritisk kommentar om målet for kampanjen. Det som er perfekt er at avisen kan plukke akkurat de kommentarer som passer saken, og trenger ikke bry seg med eventuelle støttende eller nyanserende kommentarer. Dette gir en flott astroturf-virkning og skaper et inntrykk av at dette er den samlede meningen i folket, og dermed den korrekte meningen.

Fordømmelse fra ens egne

Lite er bedre for å understreke hvor dum en person er enn fordømmelse fra ens egne. Når selv ens egne går en imot, da har man virkelig tråkket i baret. Dette grepet er egnet til å bruke når kampanjen har holdt på en stund, da belastningen ved å være assosiert med den dumme øker over tid, og dermed også sannsynligheten for å finne noen som må lette sitt eget ubehag ved dette.

Skape en overgriper

Å skape en overgriper er et effektivt middel for å tråkke noen ned. Dette gjøres ved å skyve en sårbar gruppe foran seg. Dette er veldig effektivt og vanskelig å forsvare seg mot, da det er umulig å kritisere den svake gruppen eller forsvare sine opprinnelige uttalelser uten å gjøre seg selv til en enda større overgriper. De som kommer med beskyldningene om overgrep fremstår i tillegg som den moralsk overlegne helten som er den svake gruppens forsvarer.

Krype og si unnskyld

Suksess er oppnådd når målet for kampanjen kommer krypende og sier unnskyld for sine ugjerninger. Da kan den rettskafne journalist slå seg på brystet og ikke bare være fornøyd med at «rettferdigheten» har skjedd fyllest. I prosessen har man også produsert mange artikler og hatt en sak gående i kanskje mange dager. Med andre ord, man har fått i pose og sekk, og pressestøtte attpå.

AURE (VG) En spak og angrende Rita Ormbostad (31) sier meldingene om Stella Mwangi på Facebook var ment som humor

– Jeg trodde aldri i livet at denne dagen skulle komme, sier hun.

Varaordfører Rita Ormbostad var tydelig preget, og beklaget overfor Stella da hun møtte VG etter oppvaskmøtet med styret og kommunestyregruppen til Aure Høyre i går kveld.

Nesten poetisk, ikke sant? (Ref: VG)

Selv ser jeg for meg inkvisisjonen bringe frem sin angrende tilstående kjetter.

Elementene i prosessen har noen felles egenskaper. Det gjelder å gjøre målet spedalsk, slik at det skal være belastende å ta vedkommende i forsvar. Dermed blir målet stående alene, og må generelt forsvare seg selv. Det er også perfekt når et forsvar krever en utdyping eller redegjørelse. Dette er vanskelig å formidle på en god og klar måte, spesielt i et klima der man allerede er dømt, og alle synes du er en dust. Få gidder lytte og vise vilje til forståelse. Spesielt ikke de som står bak kampanjen. Og når det er mediene, så setter disse i tillegg premissene og styrer hel prosessen.

Forvent da heller beskyldninger om å påta seg offerrollen eller «der hadde han sjans til å si unnskyld, men gjorde det ikke». Dette er korte og greie avfeiinger som fungerer veldig godt i slike situasjoner.

Med takk til norske aviser, med VG i spissen, for inspirasjon og innsikt.

Dagbladet vs. Aftenposten

Dagbladet 4/5:

Aftenposten 5/5:

Hvem fremstår som en seriøs avis, og hvem fremstår som en litt sinna amatørblogger med dårlig språk?

Hint: «Tilbakebevist» er ikke et ord.

Ref: Dagbladet, Aftenposten