Umoralske handlinger

september 22, 2011

Noen umoralske handlinger:

  • Overvåking og filming av privatpersoner på tur
  • Ødelegge noens karriere og kanskje liv for et medieoppslag
  • Forby mennesker å kombinere to ellers fullt lovlige handlinger
  • En lov som sørger for at landets mest ensomme mennesker aldri vil kunne få oppleve sex
  • Glede seg over andres ulykke
  • Betale for sex

Oppdatering:

25.000,- i forelegg.

Så alvorlig var denne saken. For å avsløre dette brukte TV2 metoder politiet ikke hadde fått godkjent. Og de har ødelagt en manns karriere, og risikert hans ekteskap, over en sak som det er omdiskutert om burde vært ulovlig i det hele tatt.

Dette er så enormt skammelig, TV2. Det dere har gjort er langt verre enn hva Hoksrud har gjort!

Advertisements

Det er ikke vanskelig å finne en dissident i et land med over 1,3 milliarder innbyggere, men poenget er at mange i Kina er fornøyd med hvordan de har det. Dette er bare nok et bidrag til å stemple Kina som et udemokratisk land, vurdert ut fra vestlige kriterier. Jeg mener det er totalt misforstått, og det vil kineserne også tenke, sier Arnulf Kolstad til VG Nett.

– I Kina har de ikke en gang et eget ord for meg. De tenker hele tiden relatert til andre mennesker. Når vi snakker om ytringsfrihet er det ytringsfrihet i vår forstand vi mener. Kina realiserer menneskerettigheter i deres kultur og på deres utviklingsnivå. Å hevde at personlig ytringsfrihet er den viktigste menneskerett, og en betingelse for en fredelig verden, er en typisk vestlig tankegang, sier han.

Ref: VG

Nobelprisvinner Liu Xiaobo er arrestert for «inciting subversion of state power«. Denne kinesiske loven kan brukes mot «anyone who uses rumor, slander or other means to encourage subversion of the political power of the State or to overthrow the socialist system …»

Liu Xiaobo er altså arrestert for å ha ytret seg mot systemet. Det tilsvarer å bli arrestert i Norge for å ønske å forkaste den Rød-Grønne regjeringen. At dette er galt, er ifølge NTNUI-professor i sosialpsykologi Arnulf Kolstad en vestlig verdi. Kolstad mener altså at det ikke er nødvendigvis galt med slik fengsling i Kina. Og siden Liu Xiaobo er en kineser, så er det altså ikke nødvendigvis galt for ham at han er blitt arrestert for sine meninger?

Kolstad kan ha rett i at mange i Kina vil synes det er rett å arrestere en trøbbelmaker som Liu Xiaobo. Men det betyr ikke at det er riktig for Liu Xiaobo, og det betyr heller ikke at det vi i vesten anser som grunnleggende menneskerettigheter ikke skal gjelde for kinesere. Det siste er dobbeltmoral. En moral gjelder når vi behandler oss, en annen moral gjelder når vi behandler dem.

Kolstad argumenterer med at kineserne ikke har et ord for «meg», og at «de hele tiden tenker relatert til andre mennesker». Jeg tolker et implisitt dulgt argument her, Kolstad fører ikke argumentet selv i klartekst, om at for kinesere så er fellesskapet viktigere enn en selv. Og det kan godt stemme, jeg kjenner ikke kinesisk kultur. Men selv om dette er sant, selv om det for kinesere flest er viktig for individet å være til for samfunnet, så gir ikke det fullmakt til å ignorere andre individs rettigheter, og tvinge dem inn i denne rollen. Man må skille mellom egen selvoppofrelse, og andres tvang.

Et samfunn har ingen egenverdi. Et samfunn kan ikke ha noen egenverdi, for et samfunn har ikke egen bevissthet. Kun en bevissthet kan verdsette noe. Derfor kan ikke samfunnet som enhet verdsette noe som helst, heller ikke seg selv. Samfunnet har verdi for oss mennesker, individene som utgjør samfunnet.

Å være selvoppofrende er å gi av seg selv for de andre menneskene i samfunnet. Og et samfunn der alle gjør dette kan være et godt samfunn. Men et samfunn som tvinger andre individ til å bli offer for fellesskapets beste har utspilt sin rolle. Samfunnet er ikke lenger til for individet, men for seg selv. Individene taper, og samfunnet har ikke lenger positiv verdi for menneskene i det, men negativ verdi.

Å snakke om vestlige verdier er et blindspor. Å ivareta individet og dets grunnleggende rettigheter, og beskytte det mot et samfunn/system som opptrer som en overgriper,  er en verdi som følger av den logiske og rasjonelle erkjennelsen at samfunnet/systemet/fellesskapet ikke har egenverdi eller evne til å verdsette. Kun individer har dette.

La ikke kulturrelativister så tvil: De samme grunnleggende menneskerettigheter gjelder for all verdens individer. Uavhengig av hva samfunnet rundt individene ønsker og mener. Det kan aldri bli riktig å arrestere noen for deres meninger. Selv ikke kinesere.

Alle duene

juli 10, 2010

«Da «jeget» kom i sentrum» heter en artikkel som kort tar for seg individualismens opprinnelse.

Jeg reagerte på både tittel og innhold, hvor det konsekvent snakkes om jeget, da jeg er grunnleggende uenig i at «individets selvbestemmelse og frihet» handler om jeget. Individualismen, slik jeg ser og definerer den, handler like mye om deg og dine rettigheter som den handler om meg. Individualisme handler om å tilegne alle individ visse grunnleggende rettigheter, slik som «selvbestemmelse og frihet».

Individualismen er altså ingen ego-ideologi, slik det alt for ofte fremstilles. Og individualismen som ideologi står heller ikke i motsetning til fellesskap og samarbeid. All den tid fellesskapet og samarbeidet er til gagn for individene i fellesskapet, så spiller individualisme og fellesskap på samme lag.

Men individualismen står i motsetning til det ideologiske fellesskapet, der fellesskapet tilegnes en egenverdi utover den verdien fellesskapet har for individene. Individualismen står i motsetning til alle ideologier som settes høyere enn individene.

Og det er disse andre ideologiene, og jeg har ikke tenkt å nevne noen med navn da det ikke er viktig for det prinsipielle, som egentlig står for egoismen. For en ideologi er i seg selv ikke en entitet man kan såre. En ideologi har ikke bevissthet og følelser. En ideologi har ikke rettigheter. En ideologi kan kun ha verdi for noen. Og dersom dette noen ikke er andre individer, så står man igjen med at ideologien først og fremst har verdi for de som kjemper for denne. Dermed kjemper vedkommende for sin egen tro, seg selv, på bekostning av andre individer. Det vil jeg betegne som egoisme.

La meg konkretisere litt, slik at vi unngår et falskt dilemma. For det er selvsagt mulig å ha verdier som ikke handler om mennesker. For eksempel det å sette naturen foran alle mennesker, inkludert seg selv. Avhengig av hvordan vi definerer egoisme, så kan man si at dette ikke er egoistisk. Men det er allikevel snakk om å sette en ideologi en selv tror på høyere enn man setter andre mennesker.

Slik jeg ser det bør altså en ideologi alltid sette individers rettigheter og behov høyest. Dersom en ideologi ikke kommer individene til gode, men i stedet tramper på individets rettigheter, så er det en dårlig, egoistisk og umoralsk ideologi.

THEY CAME FIRST for the Communists,
and I didn’t speak up because I wasn’t a Communist.

THEN THEY CAME for the trade unionists,
and I didn’t speak up because I wasn’t a trade unionist.

THEN THEY CAME for the Jews,
and I didn’t speak up because I wasn’t a Jew.

THEN THEY CAME for me
and by that time no one was left to speak up.

Pastor Martin Niemöller

Individualismen handler ikke om alle jeg’ene, men å respektere alle du’ene.