Ideologisk politikk
mars 29, 2011
Jeg observerer at:
- Adopsjon er homopolitikk og handler ikke om barnas beste
- Barnehager og kontantstøtte er likestilling og integreringspolitikk og handler ikke om barnas beste eller familienes behov
- Lokalisering av statlige tjenester er distriktspolitikk og handler ikke om hva som er mest hensiktsmessig
Flere eksempler på saker som er blitt redusert til virkemidler for andre politiske ideologier og agendaer?
Filed in Filosofi, Norge, Politikk
Stikkord: adopsjon, agenda, Barnehager, distriktspolitikk, homopolitikk, Ideologi, kontantstøtte
Win Win
oktober 20, 2010
Det er et forunderlig trekk med folk og journalister i dette landet at det virker som om det er noe negativt med at noen «tjener millioner på barna dine«, eller tjener penger på «noe som er det offentliges ansvar».
Så la meg si det klart og tydelig:
Det at private aktører tjener penger på å utføre samfunnsnyttige oppgaver er en WIN-WIN situasjon. Dersom man i et samfunn kan legge til rette for at det er økonomisk lønnsomt for private å tilby tjenester som skaper et bedre samfunn, så tjener alle på dette.
Tilrettelegging for positiv samfunnsnyttig engasjement fra private bør være noe vi etterstreber i så mange situasjoner som mulig, og ikke noe vi bør frykte eller se på med skepsis og misnøye.
Den vanlige innvendingen er at når private trekker ut overskudd, så forsvinner ressurser som skulle tilfalt brukerne av de offentlige tjenestene. Men dette er et snevert bilde av virkeligheten. Private bedrifter betaler nemlig skatt, de skaper arbeidsplasser og de reinvesterer pengene. Dette blir det økonomisk vekst ut av. Pengene forsvinner IKKE ut av samfunnet, bare fordi de har vært en tur innom lomma på for eksempel «barnehagebaronene», som VG kaller dem.
Privatiseringsfobi og redselen for at noen skal tjene penger på å dekke samfunnsbehov er nettopp det, en fobi, en ubegrunnet frykt.
Filed in Norge, Politikk
Stikkord: barnehagebaronene, Barnehager, privatiseringsfobi
Solidaritet ala rødgrønt
mai 6, 2009
Frykten for at noen skal ha mer enn andre herjer fortsatt. Nå har Fordelingsutvalget funnet ut at gratis barnehage for alle, og utfasing av kontantstøtten, er veien å gå. Dette er slagordet «Alle skal med» omsatt i praksis; ingen slipper unna.
Gratis er et interessant ord. Når det offentlige betaler, så slipper vi jo å betale selv. Er det ikke slik det er? Egentlig ikke, det er ikke mer gratis enn at det betales over skatteseddelen. Det er bare det at alle skal være med å betale for barnehageplasser, uansett om de selv har barn eller ikke, uansett om de synes barnehage er rett for egne barn eller ikke. Det VI synes er rett skal DU betale for. Alle skal med. Ingen slipper unna. Og passer ikke våre løsninger ditt behov, så får du klare deg selv, og betale for deg selv, i tillegg til det du bidrar med til oss andre selvsagt. Ønsker man ikke selv barnehage skal man altså betale alt selv, i tillegg til at man må bidra til å betale for andre. Dobbelt betaling for de som ikke følger flokken er solidaritet slik de rødgrønne praktiserer det.
En annen konsekvens av slik politikk er at det stimulerer til flere barn i en verden som sliter med miljøproblemer, klimautfordringer og generelt resursmangel som følge av overbefolkning. Når jeg sitter i bilkø i rushtrafikken eller står som sild i tønne i bussen, så tenker jeg: «Ja, her er det jammen ikke nok mennesker gitt. Vi trenger fler av dem.» Ironi kalles det. Ironi blandet med oppgitthet. Men de rødgrønne ønsker altså å stimulere til at det lages enda fler barn. Det kommer jo en eldrebølge må vite. Kortsiktighet kaller jeg slikt. Pisse i buksa for å holde seg varm. Rødgrønn politikk.
Det er etter min mening ikke samfunnets jobb å oppdra våre bårn. Alle barn i barnehagen tar fra foreldre mye av foreldrerollen. Det utarmer også nærmiljøet, de få barna som ikke er i barnehagen har ingen å leke med lenger, fordi stort sett alle andre er i barnehagen. Det burde i et ekte solidarisk samfunn være plass til forskjellige mennesker med forskjellige behov og forskjellige ønsker og meninger om barneoppdragelse.
Så får man heller leve med at det fortsatt kanskje er noen som har mer enn andre. Politikernes oppgave er ikke å ta fra de rike og gi til de fattige. Politikernes oppgave er å sørge for at alle har verdige liv, får dekket sine grunnleggende behov og tilrettelegge for at flest mulighet kan bruke sine evner og gjøre sitt til å bidra positivt til samfunnet.
Oppdatering:
Nye løfter fra SV. Litt lettere å holde denne gangen enn da Halvorsen sa hun ville gå av hvis man ikke fikk til plasser til alle.
Filed in Ukategorisert
Stikkord: Barnehager, skatter og avgifter, solidaritet, Sosialistisk venstreparti, valgfrihet