Det var på sent 80-tall, tidlig 90-tall jeg begynte å bli politisk bevisst. På den tiden gikk min ene bestemor fra å være en selvstendig person til et skall av et menneske uten livsgnist, i regi av norsk eldreomsorg. Det var forferderlig tragisk å se hvordan helsevesent tilbød medisiner og helt grunnleggende vask og stell, og knapt noe mer enn det. Stappet full av medisiner ble bestemor bare sløvere og sløvere og livsgnisten forsvant totalt. Til slutt var hun sengeliggende mesteparten av døgnet. Det var rett og slett grusomt.

I Aftenposten i dag leste jeg noe som lød som ekko av debatten om eldreomsorg som foregikk på den tiden.

Oslo Aps leder Jan Bøhler mener Siv Jensen førte både velgerne og hennes eget landsmøte bak lyset da hun hevdet at eldre har svakere rettigheter enn kriminelle.

–Det er ille og vulgær at Siv Jensen lager et skremselsbilde om situasjonen for eldre. Det er helt uriktig å si at eldre og syke ikke har rettigheter. Vi har pasientrettighetsloven og kommunehelsetjenesteloven som sikrer rett til behandling og sykepleie, sier Bøhler.

Det var på akkurat samme måte FrP ble angrepet den gangen, med beskyldninger om overdrivelser og krisemaksimering. Mens jeg hørte de arrogante politikerne komme med bortforklaringer og beskyldinger, så jeg virkeligheten med egne øyne.

–I tillegg er det en egen kvalitetsforskrift for eldreomsorgen, som stiller strenge krav til trygghet, den enkeltes behov, kvaliteten på tjenesten, ernæringskrav, sier Bøhler.

Jeg mener vi trenger et sterkere lovverk, som sikrer at for eksempel Frp i Oslo sørger for å bedre eldreomsorg, sier Bøhler.

Bøhler later til å tro at omsorgstjenestene kan vedtas å være bra. Bare vi har nok forskrifter og regler å følge så blir alt bra av seg selv?

Man får ikke gode strukturer ved å pålegge det gjennom forskrifter. Man får ikke god behandling ved å påellge institusjonene eller kommunene dette. God behandling og gode tjenester forutsetter at det legges til rette for det. Det må legges til rette for at institusjonene kan fokusere ressursene der de trengs. Det må lages insentiver som gjør at institusjonene strekker seg for å tilfredstille den enkelte klients individuelle behov.

Et stort problem med dagens struktur er at kommunen styrer alt. Kommunen utfører tjenestene, kommunen kontrollerer seg selv. Og skal man klage på tjenestene så er det kommunen man må klage på, kommunen som vurderer klagen og kommunen som eventuellt pålegger seg selv å ordne opp, dersom kommunen ikke finner ut at du er en krangelfant som ikke har krav på mer enn det du allerede får. All makt samlet på ett sted kommer det aldri noe godt ut av.

Eldreomsorgen trenger ikke flere regler, forskrifter og reguleringer for å bli bra, den trenger en grundig omorganisering og nytenkning.

Mitt forslag er en tredeling:
1. Staten sørger for finanseringen
2. Drift gjøres av private bedrifter, som må konkurrere om å levere best mulig tjenester og trekke klienter til seg for å få betalt
3. Kommunene er klage og kontrollinstans som sørger for at klientene blir hørt og får de tjenester de har krav på

En slik tredeling vil gjøre det mye lettere å faktisk nå igjennom med krav, det vil gi større diversitet i tilbudet og mer mulighet for å få et tilpasset tilbud og det vil gi de som utfører tjenestene insentiv til å skape best mulig tjenester.

Det er dette vi trenger, ikke Bøhler og AP som tror alt blir bedre bare vi får noen flere regler og forskrifter som sier at det skal bli bedre.

Reklame

Frem med ideologien

mai 22, 2009

Jeg har tidligere kritisert Høyre for å være for usynlige i forhold til hva Høyres ideologi er. Man må ikke bare få frem hvilke saker man skal kjøre, men også hvorfor Høyres løsninger er de beste.

Nå ser det ut som om det ikke er Erna Solberg som kommer til å gjøre som jeg rådet, men Siv Jensen. (Jeg antyder ikke at Jensen gjør dette fordi hun har lest bloggen min.)

«Lavere skatter, skole, omsorgstjenester». Store deler av befolkningen tenker automatisk «mer til de rike, eliteskole, privatisering» og «huff, huff, huff». Du kan ikke komme trekkende med satsningsområder sersom man ikke også forteller hvorfor de løsninger man fremmer er gode løsninger.

Lavere skatter: Fordi det styrker privat sektor, og man trenger en solid privat sektor for å ha noe som kan beskattes den dagen vi ikkel enger kan leve på oljen.
Skole: Man må ta hensyn til at elever har forskjellig behov. Samme opplegg uten å ta hensyn til behov og evner er ødeleggende. Det skaper uro, konsentrasjonsvansker og motivasjonsproblemer.
Omsorgstjenester: Også her har folk forskjellig behov. Kommuner tilbyr ikke variasjon nok i tilbudet. Det er et problem at kommunen sitter på all makt, kommunen skal utføre tjenestene, kontrollere tjenestene og følge opp dersom forbruker klager på tjenestene. Og kommen har lite utenfra insentiver til å gjøre ting bedre, bare billigere.

Dette er mine punkter og begrunnelser, sterkt forkottet selvsagt, og ikke noen redegjørelse på verken Høyres eller FrPs vegne. Det jeg savner fra politikerne på høyresiden er slike årsaker. Hvorfor skal folk stemme på Høyres og FrPs saker? Venstresiden har vært flinke til å skape privatiseringsfobi, fobi for rike, fobi for at neon skal tjene penger på å hjelpe, fobi for at noen skal ta ut overskudd osv. Skummelt, farlig og skummelt. H og FrP må fortelle hvorfor det faktisk ikke er så farlig allikevel, hvorfor dette er positive ting.

Derfor er det gledelig at Siv Jensen, iflg. Dagbladet, nå skal åpne med en landsmøtetale der hun skal fokusere på kvinne på en positiv måte:

I løpet av de femti minuttene hun står på podiet, blir fokuset ikke å angripe regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg.

Istedet vil hun fortellinger fra egne og andres liv, og vise hvordan hun mener Fremskrittspartiets politikk vil gi dem bedre liv.

Stoltenberg og AP ser allikevel ut til å være immune mot å miste stemmer ved å begå tabber. Det har vært så mye rart og kontroversiellt rundt AP og regjeringen det siste halvåret, men allikevel øker utrolig nok oppslutningen. Derfor er det nok mye mer klok å få frem det positive med FrP sin politikk, spesielt ovenfor kvinner som generelt har større mangel på forståelse for FrPs politikk. Her er det mange stemmer å hente ved å oppklare noen missforståelser og avlive noen myter og fobier.

Det blir spennende å følge mediene i helgen.

FrP går kraftig tilbake … til 26%, melder Dagbladet. Visstnok «ikke hyggelig lesning for Siv Jensen og Fremskrittspartiet». Men jeg tror faktisk Jensen er fornøyd med alt over 25%. Ved sist stortingsvalg fikk FrP 22.1%, så jeg vil si at selv over 20% er bra. Avisene elsker slike nyheter, hvor ofte leser man ikke at FrP går tilbake, men allikevel fortsetter frP å ligge på over 25%?

Det som er bekymringsfullt er ikke FrP sin oppslutning, den ligger der den hører hjemme med dagens situasjon. Derimot er Høyres lave oppslutning på 14%, og det at Arbeiderpartiet fortsatt har så høy oppslutning til tross for alt rotet og det prinsippløse tullet de bedriver, bekymringsverdig. Hva er det med APs velgere? De godtar jo absolutt alt uten å svikte?! Hver gang jeg tror at NÅ har AP driti se skikkelig ut, NÅ må velgerne begynne å tenke seg om, så skjer ingen ting. AP synes immune mot tabber, og det er bekymringsverdig.

Det som skremmer meg med AP sin politikk er i hovedsak to ting. Den stadige venstredreiningen som innebærer stadig mer ensrettete offentlige tjenster med stadig mindre valgfrihet for forbrukerne. De rødgrønne satser på å lage en best mulig offentlig skole, best mulig offentlige barnehager, best mulig offentlig eldreomsorg. Der variasjonene er små, der kommunene drifter alt, kontrollerer alt og behandler alle klager. Forbrukerne har små valgmuligheter, og kommunene sitter med all makt samlet. Dette er en veldig skummel utvikling. Du har det ikke lett om du ikke er fornøyd i et slikt system. Jeg har et forslag til endring her.

Det andre som bekymrer meg er ideen om at velferdsstaten er bygget på «riktig fordeling». Stadig mer penger dyttes inn i det offentlige, mens det legges lite til rette for verdiskapning i private bedrifter. Dette kan fungere så lenge vi har oljeinntekter, men det er ikke bærekraftig politikk. Tar man bort oljeinntektene fra likningen så faller økonomien sammen ettersom en svak privat sektor ikke vil ha nok verdiskapning å kreve skatter av til å dekke de stadig økende offentlige utgiftene.

Ved å stimulere det offentlige forbruket, slik regjeringen har gjort, så får man mer penger i omløp og man stimulerer økonomien. Det er dette regjeringen har gjort for å hanskes med økonomiske nedgangstider. Og fordi mer penger er i omløp så får private bedrifter solgt noe flere varer. Dette gir verdiskapning og gir mer å skatte av. Man får altså en indirekte støtte av privat industri. Men samtidig har man økt det offentlige forbruket flere hakk, slik at behovet for beskattning også øker. Belastningen på privat sektor øker, og denne belastningen kan føre til at bedrifter igjen bukker under. Som sagt, det som holder dette i live foreløpig er oljeinntektene som gjør belastningen mindre på privat sektor.

En stor offentlig sektor er avhengig av sunn verdiskapning i privat sektor. Og dette synes de rødgrønne å ha glemt.