Løgner i media

juni 6, 2009

De tre store, VG, Dagbladet og Aftenposten, videreformidlet alle tidligere i uken en NTB-sak om at Sykepleierforbundet advarte mot å stemme FrP, basert på at FrP ikke hadde programfestet likelønn.

For VG var det ikke nok å videreformidle saken, de valgte også å legge på litt og dro en glatt løgn og påstod FrP hadde snudd om likelønn.

Nå oppdager jeg at dette ikke var eneste løgnen. Sykepleierforbundet hadde aldri advart mot FrP. Dette var en feilsitering fra en kreativ journalist i NRKs politiske kvarter.

Feilsitering, bevisste missforståelser og generelt det å vri og vrenge på andres uttalelser, er etter min mening et stort problem i norsk politisk debatt, enten det er journalister med politisk agenda eller politiske motstandere som står bak. Som en person som er positivt innstillt til FrP, og ønsker en borgerlig regjering, så har jeg observert dette mange ganger. Gang på gang har jeg hørt en uttalelse fra politikeren selv, og lest påstander om helt andre uttalelser i media. (Og når det påpekes kommer beskyldningene om sutring og offerrolle ol. Bare ta kikk på «dro en glatt løgn»-linken ovenfor for et eksempel.)

Det er virkelig synd at det er på dette nivået den politiske debatten alt for ofte føres. Demokratiet fortjener langt bedre.

Slik propaganda virker også veldig godt. Som mennesker husker vi hva vi mener om noe, selv om vi etter hvert glemmer hvorfor og de konkrete sakene. Det er derfor førsteinntrykk er så viktig når man møter noen.

Man ser det godt i politiske debatter. Det er så mange som vet at FrP er populister, men spør man hvilke konkrete saker som ligger bak den meningen så får man aldri noe bedre svar enn skattelette og billig sprit. Aldri har noen gjort noen egentlig sammenligning mellom FrP og andre partier på dette punktet. Men inntrykket sitter, og hver gang påstanden dukker opp igjen, så blir fordommene bekreftet.

Jeg vil legge til en liten ting om likelønnssaken:

Dessuten blander de to ulike ting: Lavtlønte og likelønn. De er utydelige i politikken sin, for lavtlønnsgrupper i offentlig sektor er noe annet. Forslaget deres treffer ikke de høyt utdannede i offentlig sektor som vi snakker om i likelønnssammenheng, hevder Normann.

Normann har rett, men tar samtidig feil. For ofte når det trekkes frem likelønn så skilles det ikke mellom dette. Man gjengir gjerne hvor mye kvinner tjener i snitt sammenlignet med hvor mye menn tjener i snitt. Dette er dermed tall som ikke er korrigert for det faktum at kvinner oftere jobber i lavtlønnsyrker. For hvis man faktisk korrigerer for dette, og andre relevante faktorer, så har vi bortimot likelønn i Norge. Les også min påstand om at ulik lønn er helt riktig.

Reklamer

Aftenposten har gjort en undersøkelse som viser at FrP ikke har fått igjennom et eneste forslag i stortinget siste året. Dette gjengis ivrig via NTB av både Dagbladet og TV2.

Aftenposten synes ikke perspektiv er spesielt viktig. Derfor oppgis ikke hvor mange forslag fra f.eks Høyre og KrF som har fått gjennomslag. Dermed blir denne saken redusert til perspektivløs propagandajournalistikk uten interesse for andre enn de som elsker billige retoriske stikk mot FrP. Og slike mennesker er det en del av, det er bare å sjekke bloggene om saken.

Det er mang en romantisk idealist som har måttet tenke seg om når virkeligheten plutselig en dag banker på døra. Det er ikke alltid det som virket så greit og riktig når man ikke hadde eget ansvar fungerer så godt når man en dag må ta stilling til konkrete situasjoner.

Dette har Obama fått merke på kroppen i det siste. I møte med realitetene har han i to saker skiftet mening. Han har tidligere lovt at bilder av fangemisshandling under Irak-krigen skulle offentliggjøres, og han har lovt å avskaffe millitærdomstolene (som journalisten utrolig nok kalle Bush-domstoler, som om det var noe Bush innførte) som har vært brukt til å bl.a dømme terrorister enklere og raskere enn bevis-kravstore sivile domstoler ville kunnet få til.

I disse to saken har Obama altså snudd, bildene skal ikke frigis og domstolene skal fortsette sitt virke, dog med styrkede rettigheter for de tiltalte.

Det siste er vanskelig å kommentere for en utenforstående. Det er svært vanskelig å vurdere behovet uten å ha sett argumenter for og imot, og jeg har i hvertfall ikke sett norske aviser gjengi noe annet enn argumenter mot. At bildene ikke frigis er lettere å forstå når man ser det sinne og hatet som uttrykkes av de som roper høyest på å få bildene publisert. Det er så alt for tydelig at hovedmotivasjonen for å se bildene er å få mer å kritisere USA og/eller Bush for. Omtrent som SV’ere på besøk i Palestina, som tilsynelatende er der kun for å få se hvor ille det er, slik at de kan få bekreftet at det er riktig å fortsette å kritisere Israel.

Problemet med å frigi bildene er at disse er gode verktøy for de som ønsker å fremme og dyrke hat mot USA og vesten, og så bruke dette til å rekruttere terrorister. Det er ingen tvil om at bildene vil bli brukt til dette formålet, og at det forvansker og forlenger konflikter og derfor vil koste liv. Det er få grunner til å offentliggjøre bildene, men mange grunner til å la vær.

En sideeffekt av det kritikkkjøret Obama nå utsettes for er verdt å merke seg. Hvis Obama gjør som kritikerne vil får han ros, men gjør han det motsatte er kritikken og den negative retorikken svært sterk og uforsonlig. Kun ved å gjøre som kritikerne vil kan Obama få aksept. Konsekvensen av et slik hardkjør er at Obama enten gir opp sin egen politiske vilje og effektivt lar politiske beslutninger på dette feltet taes av kritiske intereseorgansiasjoner, eller så må han lukke ørene for disse menneskene og kjøre sitt eget løp. Og det sier seg selv at en president må ta avgjørelsene selv, og Obama blir derfor tvunget til å bli mindre lydhør for kritikk. Det samme skjedde med Bush, når alle kritiserer hele tiden, så slutter man å lytte til kritikk. Obama er i ferd med å dyttes i samme retning.

En interessant observasjon på siden av selve temaet er at journalisten, Torgeir Krokfjord, sitt politiske ståsted komme så tydelig frem når han beskriver kjerneverdiene til republikanerne: «Begrepet knyttes ofte til abortmotstand, rett til å bære våpen og en hissig utenriks- og sikkerhetspolitikk.» Da så, da vet vi hvor vi har republikanerne.