For de som ikke har fått det med seg, så skal ryktene ha det til at Synnøve Svabø har gjort en dårlig jobb som kommentator på den norske Grand Prix-sendingen. Jeg så ikke selv programmet, av grunner som jeg mener burde være åpenbare. Men smak er tydeligvis ikke noe jeg deler med flertallet av det norske folk.

Avisene dekker i alle fall Svabøs innsats med et omfang som hadde vært tredje verdenskrig verdig. Siste fra de store:

VG: Lederen i Kringkastingsrådet valgte svensk TV
Dagbladet: – Jeg beklager hvis jeg ødela MGP-finalen for det norske folk&lt
Aftenposten: Lederen i Kringkastingsrådet valgte svensk TV

– Jeg hadde forberedt meg godt, men når det dundrer inn tolvere og tiere og man skal følge med på både Sverige og Aserbajdjan, er livredd for å være den siste som har skjønt at Norge har vunnet og attpåtil må være forberedt på et direkte intervju rett etterpå… la meg si at på et tidspunkt der var jeg ikke lenger NRKs programleder, men Synnøve hjemme i TV-stua.

Synnøve Svabø forklarer seg greit. Men det jeg lurer på når jeg leser dette er: Var Synnøve alene i studio? Var det ingen regiansvarlig? Hadde kamerafolkene bare satt igjen kameraene og gått sin vei? Noen har vel ansvaret for slike sendinger og kunnet gripe inn og roe ned Svabø når de hørte hun var i ferd med å stresse seg opp og ødelegge sendingen?

Svabø er bare et menneske og det er ikke alltid lett å se seg selv utenfra, spesielt ikke i stressede situasjoner. Men Svabø er også bare den synlige personen på toppen av et stort produksjonsteam. Noen andre har sviktet sitt ansvar her!

Hvem er disse feige produsentene i NRK som lar Svabø ta all kritikken og ikke selv tør å stå frem og innrømme at det er de som sitter med sendingens hovedansvar? Slike sendinger er teamarbeid, og dette er uprofesjonelt og forferderlig dårlig gjort mot Synnøve Svabø.

Mer vås:
– Ikke ta det så tungt, Synnøve!

Reklame
VG likner mer og mer på Se&Hør

VG likner mer og mer på Se&Hør

Jeg pleide å like VG tidligere, men denne avisa fremstår mer og mer som Se&Hør i utseende. Og innholdet er ikke det beste heller, mindre og mindre viktige og interessante saker og mer og mer overfladisk tullestoff. Det er ikke mye Verdens Gang over det, for å si det slik.

Forsiden ser også ekstremt rotetet ut med alle de forskjellige fontstørrelsene. Var sikkert en kul idé på tegnebrettet og morsomt å få til teknisk, men når resultatet blir så stygt så burde man bare innse at det ikke fungerer.

Begavede barn er barn som er flinkere enn gjennomsnittet, og gjerne mye flinkere enn det som legges opp til av fremdriften i skolen. Dette har flere negative effekter. For det første frarøves disse barna muligheten til å utvikle seg etter sitt potensiale. Barna kjeder seg ofte på skolen og blir rastløse og urolige i timene, de blir ukonsentrerte og lærer ikke gode arbeidsvaner da de ikke trenger dette for å komme gjennom. Av og til kan begavede barn også ha problemer med å sosialisere med gjevnaldrende, rett og slett fordi de ikke er på samme mentale nivå. Disse problemene har så lagt vært aktivt ignorert i den norske skolen, og aktivt benektet fra den politiske venstresiden. «Ulike mennesker, like muligheter» feiler stygt.

Men endelig har det kommet en innrømmelse fra en SVer:

Lykkelige Barn, et nettverk for foreldre med begavede barn i Norge, anslår at hvert tyvende barn trenger spesialundervisning på grunn av gode evner. Nå får de drahjelp av SVs kunnskapsminister. Norsk skole har forsømt de flinkeste, innrømmer Bård Vegar Solhjell.

–Dette er et ganske stort problem i norsk skole. Når jeg tar dette opp i foredrag, opplever jeg at mange synes det er godt at noen endelig snakker åpent om temaet, sier statsråden.

Dette er en viktig start. Så spørs det hva slags respons Solhjell vil få internt for slike tanker som direkte utfordrer likhetstankegangen som pleier å prege SV’ere.

Les Martin Ystenes side om temaet: Barn i nød.