Kommunen og pasienten har motstridende interesser

Det er mange problemer med dagens ordning for eldreomsorg, der staten bevilger penger til kommunen og den enkelte kommune så må prioritere omsorg opp mot for eksempel snømåking.

Et problem er at det skaper et system der klienten og kommunen har motstridende interesser. Kommunen har insentiv til å spare mest mulig, mens klienten har behov for et tilbud som koster mer resurser.

Å organisere et samfunn på en slik måte at innbyggerne har motstridene interesser med tjenestetilbyderen er ingen lur løsning. Men vi kan løse opp i dette problemet, ved å la den som drifter få penger etter behov. Hvis kommunen drifter, uten at det går ut over andre deler av kommunebudsjettet, så har ikke kommunen lenger det sterke insentivet til å spare. Kommunen står plutselig på pasientens side, i stedet for at pasienten er en utgift og dermed også belastning.

Det er mange andre problemer med dagens løsning. Med for mye makt samlet på et sted er folk redde for å klage for å unngå å bli ansett som kranglefanter. Det skaper lite variasjon i tilbudet. Det blir lite innovasjon og nyskaping.

Jeg er derfor helt enig i at ansvaret for finansieringen må flyttes over på staten, slik Hagen tar til orde for.

Les mitt forslag til organisering av omsorgen i min kritikk av Arbeiderpartiets eldreplan.