Mitt forhold til aktiv dødshjelp er enkelt: Jeg eier min kropp! Jeg har rett til å bestemme over den! Ingen andre har rett til å tvinge meg til å leve mot min vilje!

At en stat blander seg inn i det forholdet og forbyr meg å ta eget liv, eller få hjelp til det, er høyst umoralsk. Dette har ikke staten noe med!

Det hjelper ikke at noen mener livet er hellig. Det er ikke statens jobb å bevare det hellige. De som tror på det hellige har ingen rett til å la sin hellighet overstyre min rett til egen kropp. Retten til mitt liv ligger hos meg, og det er opp til meg om jeg vil benytte meg av den retten eller ikke.

Det hjelper ikke at det kan få uheldige konsekvenser, og at noen som i dag er i live er glad de ikke fikk dødshjelp da de ønsket det, min kropp er fortsatt min eiendom, og ikke statens. Dette er et grunnleggende etisk prinsipp som man ikke kan trampe på ved å henvise til det kan få uheldige konsekvenser i enkelte tilfelle. (Og å tvinge noen til å leve, som ikke ønsker det, spesielt om deb are lider, er også en ganske uheldig konsekvens.)

Dere kan misslike det, dere kan synes det er synd, men det er min rett å få bestemme dersom jeg ønsker at mitt liv skal opphøre. Og hvis jeg finner noen som er villig til å hjelpe meg, så har verken staten eller de som tror på det hellige noen rett til å stå i veien.

Ja til aktiv dødshjelp nå!

Ref: VG

Reklamer

Hva er vitenskap?

september 25, 2009

Det gleder meg at forskjellige religiøse grupperinger forener krefter for å bekjempe troen på Darwin. Årsaken til at det gleder meg er fordi det betyr t de religiøse dogmene er i ferd med å bli såpass utfordret at religionens menn føler seg truet nok til å måtte kjempe tilbake. Det gleder meg også fordi debatt påvirker folk til å tenke, og jo mer folk tenker desto større er sannsynligheten for at de forkaster religion. For religionens beste venn er den ukritiske blinde troen.

Jeg har vært i mange diskusjoner på nett, og en ting som forbauser meg er den manglende forståelsen for hva vitenskap faktisk er. Det hersker mange missforståelser, og jeg vil ta for meg noen av disse. Dette kan virke selvsagt for mange, men dette er erkjennelser som jeg har gjort meg i voksen alder. Jeg lærte aldri dette på skolen. Vi regnet og lærte om fysikk og kjemi, men lærte aldri hva vitenskap er. (Andre har forhåpentligvis gått på bedre skoler enn meg.)

Vitenskap er en metode
Noen sammenligner vitenskap med nok en tro. Man kan tro på bibelens påstander, eller man kan tro på vitenskapens påstander. Men vitenskap er ikke en samling påstander om verden. Vitenskap er metoden vi bruker for å samle kunnskap om verden, og hvordan den henger sammen. Det er en velfungerende metode, noe som bl.a bekreftes av at du kan bruke en PC til å lese denne teksten. I kontrast er religion en samling påstander, hvor mange av dem er av en natur som ikke kan bekreftes eller avkreftes.

Det er derfor god grunn til å tro på vitenskapen, den er hevet over tvil at den fungerer. Det betyr ikke at all kunnskap vi har om verden er korrekt. Mye har opp gjennom tidene vært feil, men dette lukes bort over tid og erstattes med bedre kunnskap.

Kjernen i den vitenskapelige metoden er å gjøre observasjoner, finne hypoteser som stemmer over ens med observasjonene, og så forbedre eller forkaste hypotesene basert på nye observasjoner.

Hypotesene må være såkalt falsifiserbare, det vil si at de må beskrives på en slik måte at de kan brukes til å si noe observerbart om virkeligheten.

For eksempel har man en hypotese om at det kan finnes liv i verdensrommet. Det denne hypotesen medfører er at det må finnes planeter med vann på i andre deler av universet. Så kan man gå ut å lete etter dette. Basert på hypotesen, så må det være vann der ute, det må være planeter der ute osv. Finner man vann på månen, så støtter det hypotesen. Finner man planeter rundt andre stjerner så støtter det hypotesen. Finner man også planeter i riktig avstand, så støtter det hypotesen. Gjøres det spektralanalyser som viser at lyset som reflekteres fra planetene tyder på organiske gasser i atmosfæren, så er det et veldig godt tegn.

Vitenskapen omfatter hele vår virkelighet
En populær myte er at vitenskapen kan kun omhandle det naturlige, mens religion dreier seg om det åndelige og det overnaturlige.

Dette er en konstruert oppdeling. Den vitenskapelige metoden kan vi bruke i alle tilfeller der noe har effekt på vår virkelighet. Dersom det finnes noe overnaturlig, noe utenfor vår virkelighet, og dette påvirker vår virkelighet, så kan det observeres. Og kan det observeres, så er det innenfor vitenskapens domene.

Hvis man for eksempel har en hypotese om at bønn fungerer, så kan man observere dette gjennom statistiske undersøkelser. Man kan sette opp grupper av f.eks syke som man ber for, og sammenligne med kontrollgrupper, for å se om bønn har effekt.

Det kan selvsagt tenkes at det finnes noe utenfor vår virkelighet, og som ikke påvirker vår virkelighet. Dette kan ikke vitenskapen forholde seg til. Men da kan heller ikke mennesker forholde seg til dette. Det er ingen måte mennesker kan vite om noe som ikke påvirker vår virkelighet på noen som helst måte.

Vitenskap og bevis
En populær missforståelse er at vitenskapen opererer med bevis. Det er feil, det er kun matematikken og logikken som beviser ting. Vitenskapen jobber med observasjoner som bekrefter eller avkrefter hypoteser.

Et problem i forhold til dette er hvordan begrepet bevis brukes i dagligtale. Man samler for eksempel bevis i en rettssak. Denne dagligtale-bruken av «bevis» skaper missforståelser i forhold til vitenskapen. Bevisene i rettsaken er observasjoner innenfor vitenskapen.

Har vi bevist at jorden er (grovt sett) rund? Nei, det er en hypotese som er bekreftet av observasjoner. Vi har sikre nok observasjoner til å fastslå at det er slik. Men det ikke bevist. Like lite som evolusjonsteorien eller gravitasjonsteorien er bevist, eller noen gang vil bli det. Men observasjonene som bekrefter teoriene er mange. Observasjonene som avkrefter teoriene er fraværende.

Kunnskapsløshet er ikke et argument
Siden dette skriver i forhold til religion, så vil jeg legge til et punkt som tar for seg det mest vanlige argumentet for religion: fravær av kunnskap.

Svært mange argument for religion koker ned til akkurat dette, det er ett eller annet vi ikke kan forklare ennå, det er huller i vår kunnskap, og det benyttes til å forsvare religiøs tro. Vi kan ikke forklare universets tilblivelse, derfor tror mange at det må være en skaper. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål i forhold til evolusjon, det brukes som argument for å tro på en skaper.

Intelligent design (ID) er en populær syssel som har fått en oppsving de siste årene. Tilhengerne forsøker å gjøre fravær av kunnskap til en vitenskapelig disiplin. De ønsker å bevise at for eksempel øyet (det finnes langt mer avanserte eksempler også) ikke kan ha oppstått gjennom evolusjon, fordi det er forskjellige elementer i øyet som er avhengige av hverandre. Det vil dermed ikke være noe seleksjonspress på enkeltdelene hver for seg.

Men det egentlige argumentet her er, «vi kan ikke forstå hvordan enkeltdelene har oppstått hver for seg». Man har altså funnet noe som er vanskelig å forklare via evolusjon. Men hvordan skal de bevise at de enkelte delene ikke kan ha hatt noen funksjon alene i en tidligere utgave? Det er en umulig oppgave.

Så i bunn og grunn handler ID om å appellere til manglende kunnskap om hvordan noe har foregått. Men som sagt, fravær av kunnskap om noe er aldri bevis eller argument.

Vitenskap handler om å finne en bedre hypotese, og så gjøre observasjoner som bekrefter hypotesen. Man beviser ikke noen designer, selv om man skulle komme over observasjoner som umuliggjør evolusjonsteorien. Skal man skifte ut evolusjonsteorien med intelligent designer-hypoteser, så må man beskrive hypotesen om en designer godt nok til at man kan gjøre observasjoner som bekrefter eller avkrefter hypotesen. Man må fremsette en hypotese som beskriver observasjoner man bør gjøre som følge av at det har eksistert en designer.

Skal man le eller gråte?

september 18, 2009

Det er interessante avsløringer som kommer i dagene etter valget. I går fikk jeg bekreftet hvor lite planer Arbeiderpartiet egentlig har i forhold til å løse utfordringen med eldreomsorgen. I dag får vi vite at Sponheim og Stoltenberg har vært i samtaler om mulig regjeringssamarbeid (VG, DB1, DB2). Jeg er ikke overrasket over noen av delene.

Hva sier Venstres velgere til dette, de som stemmer på Venstre fordi de er liberale, ønsker en liberal økonomisk politikk og ønsker en liberal politikk i forhold til enkeltindividene i samfunnet.

Arbeiderpartiet er jo langt fra liberale. De bruker statlige reguleringer for det det er verdt, vil stoppe private fra å tilby mange offentlige tjenester, vil bruke økonomisk press for å gjøre det vanskelig å velge bort barnehager, for å nevne de mest kjente eksemplene.

Sponheim har hevdet Frp og Venstre har forskjellig menneskesyn, jeg vil hevde at Arbeiderpartiet og Venstre har enda mer avvikende menneskesyn.

”Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil” har bl.a Jens Stoltenberg uttalt i forbindelse med kontantstøtten. Hvordan forholder Venstre-velgere seg til Stoltenbergs menneskesyn?

Blir det bortforklaringer og unnskyldninger, blir det stillhet, eller vil de innrømme at dette kanskje ikke var helt bra?

Personlig vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte. Men som sagt, overrasket er jeg ikke. Sponheims hele oppførsel i valgkampen har jo vært til fordel for Arbeiderpartiet og de rødgrønne, og til skade for de borgerlige.

I Dagbladet i dag står den artikkelen som jeg savnet før valget, den som setter spørsmålstegn med hvordan Arbeiderpartiet skal klare å løse problemene med eldreomsorgen.

For Arbeiderpartiet har ikke kommet med noen forslag til omstrukturering slik høyresiden har gjort. For AP er det «mer av det samme» som gjelder. Men vi har problemer med omsorgen allerede i dag, og utfordringene vil bli større i årene som kommer. Dermed blir spørsmålet hvordan AP skal løse dette.

Forskningssjef Ådne Cappelen i SSB lister opp «fire svært upopulære alternativer»:

  • Øke skattene, noe Stoltenberg har lovet at han ikke skal gjøre.
  • Øke brukerbetalingen slik at det blir dyrere med sykehjemsplass.
  • Bryte handlingsregelen og risikere renteøkning.
  • Holde seg til handlingsregelen, men bruke nesten alle oljepengene på utbygging av sykehjem. Da blir det i realiteten ikke nok igjen til andre viktige formål.

Det som ikke nevnes er at vi trenger fler til å jobbe med eldreomsorgen. Det betyr en utarming av det private næringslivet, som igjen betyr mindre skatteinntekter å betale for de offentlige oppgavene med.

Det mangler et alternativ i listen over, det jeg stemte for i valget, omstrukturering med tanke på et mer effektivt system. Man trenger ikke tviholde på dagens organisering. Frykten for å slippe private interesser til er fullstendig irrasjonell og unødvendig. I tillegg er det ekstremt viktig å legge til rette for det private næringslivet, for oljefondet kan vi ikke leve av. Det er bare en reserve.

Det blir spennende å se hvordan det går. I verste fall går det så dårlig at folk om fire år innser at dagens system ikke lenger er bærekraftig.

Oppdatering:
Helga Pedersen «svarer» på utfordringen:

– Vi befinner oss nå i en stram økonomisk situasjon, og det er ingen tvil om at det vil bli krevende for Norge å kunne gi alle eldre sykehjemsplass innen 2015. Det kommer til å bli dyrt, sier Pedersen og legger til:

– Men politikk handler om å prioritere, og i denne perioden prioriterer vi eldre – og derfor må vi si nei til en del andre ting.

Hva er disse andre tingene? Finnes det en plan her? Har AP tenkt å informere oss?

Og jeg spør igjen, hvorfor ble aldri Arbeiderpartiet utfordret på dette i valgkampen?

Dobbeltmoralske hyklere

september 15, 2009

Så fremstilles Siv Jensen og Carl I Hagen som dårlige mennesker, fordi de gleder seg over at det gikk dårlig med mannen som har brukt hele valgkampen på å rakke ned på og ytret ønske om å ødelegge for Frp.

– Personlig synes jeg dette var smålig av Hagen som jo er en partileder som har opplevd mye medgang. Man kan ha skadefryd i seg, men å dyrke den blir feil, sier tidligere venstreleder Odd Einar Dørum til NRK.

Krf-leder Dagfinn Høybråten mener både Siv Jensen og Carl I. Hagen kom med hatske utfall, men tror kommentarene slår tilbake på Frp.

Og hylekoret henger seg på i Dagbladets forum. Man jubler over at det gikk dårlig med Frp, og at Frp ikke kom i regjering, men når Hagen og Jensen er fornøyd med at det gikk med Sponheim og Venstre, da er det plutselig «veldig lavmål», «eier ikke medmenneskelighet», «hatske utfall», «sparke en som ligger nede» og det er ikke måte på.

Verden er full av dobbeltmoralske selvgode hyklere. Og anti-Frp-propagandaen tar tydeligvis aldri slutt.

Og å mobbe en 22 år gammel jente holder man seg selvsagt ikke for god til heller.

Sponheim gikk til valg på å hindre at Frp kom i regjering. Det målet oppnådde han. Gratulerer Sponheim, du fikk det akkurat som du ville!

Høyre kan også takke Sponheim. De har overtatt de fleste av Venstres stemmer. De eneste som fortsatt valgte å klamre seg til Venstre var Frp-fobikerne. 98% av venstres velgere ønsker ikke Frp, er jeg blitt fortalt. Resten av Venstres potensielle velgere har flyktet til Høyre.

Høyre lå ved forrige stortingsvalg med brukket rygg, og har i år klatret et godt stykke tilbake. Frp ser ut til å gjøre historiens beste valg. Men dessverre ser det ikke ut til å bli nok. Vi får fire år med den samme politikken vi har hatt de fire siste årene. Skremmende og trist, for her er det ingen visjoner. Det har sakte men sikkert gått i feil retning de siste årene, og utfordringene er bare i ferd med å vokse seg større.

Mest trist er det for gamle og syke som ikke nå heller vil få muligheter og valg, men må ta til takke med det kommunene tilbyr. Også blir det svært trist for nybakte foreldre som vil miste kontantstøtten, og kanskje blir presset til å overlate barnet sitt i barnehagen langt tidligere enn de kanskje ønsket.

Det private næringslivet, som velferdsstaten skal leve på i fremtiden, vil måtte vente fire nye år på bedre forhold og tilrettelegging. Integreringspolitikken vil fortsette like planløst, med jevnt økende problemer og politiet vil fortsette underbemannet.

Og vi må fortsette fire nye år med det som etter min mening er tidenes feigeste (tør aldri ta et kontroversielt standpunkt, overlater alltid tøffe situasjoner til andre) og uredelige (bulker, legger tom lapp under vindusviskeren og stikker av) statsminister. Jagland fremsto i det minste som en ærlig mann.

Historisk utvikling:

Parti 1981 1985 1989 1993 1997 2001 2005 2009
A 66 71 63 67 65 43 61 64
SV 4 6 17 13 9 23 15 11
Sp 11 17 11 32 11 10 11 11
KrF 15 16 14 13 25 22 11 10
V 2 0 0 1 6 2 10 2
H 53 50 37 28 23 38 23 30
Frp 4 2 22 10 25 26 38 41

(Ikke helt fullstendig, da rødt, kystpartiet osv. er utelatt)

Dette er egentlig en kommentar på en annen blogg. Men det står seg alene som et selvstendig innlegg til noen av sakene i dagens valg. Så jeg poster det også her:

Det mest skremmende er frykten [bloggeren viser] for individualisme, altså å ta vare på individene i samfunnet. Hva er egentlig kollektivet verdt, om det ikke er til for individene sin del?

Når kollektivet kommet foran individene, da har kollektivet blitt en religion. Man har glemt hvorfor man i utgangspunktet samarbeidet og hjalp hverandre. Ikke fordi kollektivet var et ideal, men fordi det var en måte å ta vare på individene på.

«Arbeidstakernes rettigheter» har blitt et mantra på venstresiden. Et farlig mantra fordi igjen er det litt nærmest en ideologi i seg selv, og man glemmer formålet, et sunt og godt arbeidsliv for BÅDE arbeidstakere og arbeidsgivere.

Det er noe marxistisk over det å sette arbeidstakerne opp mot arbeidsgiverne som om disse er fiender, i stedet for å innse at man er gjensidig avhengige.

For hvis arbeidstakernes rettigheter koster for mye, så går dette ut over bedriftene. Bedriftene må redusere antall arbeidstakere, og stille høyere krav til dem. Det fører til mindre jobber, og et tøffere arbeidsliv. I verste fall fører det til konkurser og tap av arbeidsplasser.

Ta deltidsarbeid som eksempel. Mange arbeidsgivere har ansatt tre på deltid, i stedet for en på fulltid, på grunn av avgiftsregler som gjør dette billigere. Dersom man krever fulltid i denne bedriften, så betyr det to stykker oppsagt for at den tredje skal få jobben. Det betyr to stykker med hull i CV’en. Det betyr mindre fleksibilitet for bedriften, som kanskje har varierende behov for arbeidskraft alt etter sesong og tidspunkt på døgnet. Det betyr et hardere arbeidspress på den gjenværende, som ikke kan bytte vakter med de andre lenger.

Man kan ikke bare tenke «arbeidstakernes rettigheter» som om det var et hellig mantra. Man må se helhet og konsekvenser også!

Hvorfor skulle private skoler overflødiggjort den offentlige skolen? Fordi de er bedre og tilbyr høyere lønn? Det er ikke fordi man kan kjøpe seg plass her, for det er ikke Frp sin modell. Men private skoler og private helseforetak tiltrekker seg dyktige arbeidstakere ved å tilby bedre lønn og gode forhold.

Og er det ikke nettopp det som skal til for å få flere helsearbeidere og lærere, heve yrkenes status og lønn? Og det kan gjøres ved nettopp å deregulere det systemet som fortsetter å underbetale og senke statusen på disse viktige yrkene.

Kontantstøtten er viktig og riktig. Den gir folk valgfriheten, noe som er et viktig etisk prinsipp. Fjerne man valgfriheten her, så bruker man økonomisk press for å gripe direkte inn i folks privatliv og valg. Det er et ganske grovt overtramp mot grunnleggende menneskerettigheter.

Har du noen gang tenkt på at barnehageløsningen ikke passer for alle? Bryr du deg om disse menneskene som gjennom økonomisk press må overlate sine barn til en barnehage fra ettårsalderen, selv om de kanskje sårt føler at de burde være lenger hjemme med barnet sitt?

Det er så uetisk og ufint at jeg blir kvalm av å tenke på det. Men «alle skal med», «ingen slipper unna» når Arbeiderpartiet og staten har bestemt seg for å gjøre folks valg for dem.

Integrering brukes som argument. Men er det gjort noe forskning på dette? I «gamle dager» hadde man et levende nærmiljø, der unger og mødre møttes utenfor hjemmene og ble kjent med hverandre og passet hverandres barn. Når man tvinger alle ungene i barnehagen, så blir nærmiljøet utarmet. Alle drar hver til sin jobb, og naboer er noe man hilser på i forbifarten når man lever ungene i barnehagen.

Å fjerne kontantstøtten er neppe god integreringspolitikk, det er uetisk og ondskapsfullt mot de som føler de ønsker og trenger å være sammen med sin bitte lille ettåring. Og på toppen av det hele, som salt i såret, man må betale dobbelt om man allikevel vil velge en annen ordning. Først skatt for den ordningen man ikke vil ha, og så betale for den ordningen man selv vil ha. Det er så utrolig fint, og det illustrerer så godt menneskebildet til de rød-grønne.

Solhjell illustrerer synet godt: “det er et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er best til å oppdra barn”

Stoltenberg er ikke helt borte han heller når han uttaler sitt syn på kontantstøtte og stens rolle i barneoppdragelse: ”Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil”

Er virkelig dette politikerne du vil ha?

Og å klage på at det skulle blir flere nullskatteytere er misunnelsen som tyter frem. Det som er viktig i et samfunn er ikke å rive ned de som har penger, men å hjelpe de som er dårligst stilt. Og det gjør vi best ved å ha en næringspolitikk som medfører verdiskapning og ikke sløsing. Om konsekvensen av det er at noen rike betaler mindre skatt, så er det underordnet. Man bør fokusere på å hjelpe de som ligger nede, ikke rive ned de som er langt oppe.

Som Winston Churchill sa:

Socialism is a philosophy of failure, the creed of ignorance, and the gospel of envy, its inherent virtue is the equal sharing of misery.

Stem blått!

Godt valg!