Når staten vet best

august 9, 2009

Hvis jeg putter en pistol mot tinningen din og ber deg gjøre som jeg sier, ellers… Da har du et valg. Men du har mistet en god porsjon frihet i valget ditt. Hvis staten ber deg gjøre som staten mener er best for deg, hvis ikke vil det medføre en kostnad på noen tusenlapper i måneden. Da har du også et valg.

Det er denne typen valg de rødgrønne ønsker du skal ha i forhold til barnehage. I forhold til skole så ønsker bl.a SV ikke det valget en gang, da ønsker man å fjerne mest mulig alternativer til den offentlige skolen. (Se også Privatskolelov til stortinget og Friskolelova)

Staten sitter altså på makta, gjennom å regulere pengestrømmen til den enkelte og ved å tillate eller forby private alternativer til de offentlige institusjonene.

Det kan virke som mange mener staten vet best. Den beste plassen for dine barn er i den offentlige barnehage, og den offentlige skole, og staten bruker deler av sitt maktapparat for å få det slik.

Et annet tilfelle av «staten vet best»-tankegangen finner vi i historien, ikke lenger tilbake enn til Danmark på femtitallet. Der nøyde ikke staten seg med å bruke makt for å overta ansvaret for en del barn bare på dagtid, men på fulltid. I et eksperiment ble 22 barn fjernet fra sine familier på Grønland, og sendt til Danmark for å bli dansker med dansk språk og kultur.

Det gikk ikke så bra. Flere ble bortadoptert med dårlig samtykke fra foreldrene, flere endte på barnehjem og over halvparten døde i tidlig alder. Slik kan det gå når staten har for stor tro på egen fortreffelighet.

I dag er overgrepet mindre, men omfatter langt flere mennesker. Men likhetene med dette eksperimentet og det danske eksperimentet på 50-tallet er flere. Igjen vet staten best og bruker sitt maktapparat for å overta mye av ansvaret for barna for å gi dem den riktige opplæringen i språk og kultur.

Hvordan vil fremtiden dømme dagens eksperiment?

Jeg er ikke motstander av en offentlig skole. Jeg er motstander av å bruke makt for å redusere folks muligheter og valg til å velge noe annet enn det staten mener skal passe alle. Og jeg er skeptisk til konsekvensene for familier som egentlig ser behov for andre alternativer, men som må velge dette bort, enten av økonomiske grunner eller fordi alternativene rett og slett ikke eksisterer.

Det kan være barn som mistrives i barnehagen, eller det kan være begavede barn som ikke får nok utfordringer i den vanlige skolen, eller det kan være helt andre årsaker. Ikke alt er like lett å forutse eller se for seg før man blir gjort kjent med situasjonen.

«det er et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er best til å oppdra barn»

Øystein Djupedal, SV

”Vi kan ikke premiere dem som vi mener har valgt feil”

Jens Stoltenberg, AP

Jeg vil oppfordre til å lese Wikipedias artikkel om «Weasel word».

Innledningen er som følger:

Weasel words is an informal term for words that are ambiguous and not supported by facts. They are typically used to create an illusion of clear, direct communication. Weasel words are usually expressed with deliberate imprecision with the intention to mislead the listeners or readers into believing statements for which sources are not readily available.

Å unngå «weasel words» er en del av retningslinjene til Wikipedia, og første gang jeg hørte om disse var nettopp i en merknad til teksten i en wikipedia-artikkel.

Jeg plukker også ut noen av eksemplene fra artikkelen.

  • «People say…» (Which people? How do they know?)
  • «Critics claim…» (Which critics?)
  • «Clearly…» (As if the premise is undeniably true.)
  • «There is evidence that…» (What evidence? Is the source reliable?)
  • «Experience shows that…» (Whose experience? What was the experience? How does it demonstrate this?)
  • «It has been mentioned that…» (Who are these mentioners? Can they be trusted?)
  • «Popular wisdom has it that…» (Is popular wisdom a test of truth?)

Det som er gjennomgående er at man henviser til ett eller annet uspesifisert og udokumentert som om det var en allmenngyldig sannhet. Mens det man i virkeligheten gjøre er å vri seg unna (weasel out) nettopp det å kunne dokumentere at det man sier er riktig.

NTB synes å være glad i dette. 6. august kritiserte jeg Dagbladet for en artikkel som brukte slike utsagn i en sak angående Israel og bosetninger. Artikkelen var basert på en NTB-pressemelding. Utsagnet da var “Okkupasjonen er internasjonalt fordømt og bosetningene regnet som ulovlige.”

Nå er det Aftenposten sin tur til å skrive en NTB-artikkel, og dagens utsagn er «Både okkupasjonen, annekteringen og bosetningene regnes som ulovlige av verdenssamfunnet.»

Hvem utgjør dette verdenssamfunnet? Hvilke jus er benyttet? Eksisterer det noen undersøkelser som bekrefter dette?

Dette er en klar bruk av «weasel words», og oppfordringen til Aftenpostens journalister er å dokumentere eller konkretisere påstandene. Hvis Aftenposten ikke er i stand til dette, så kom heller ikke med slike påstander!

Jeg gidder ikke sende oppfordringen til NTB. Jeg regner med det ikke nytter, siden det ikke er noen hemmelighet(*) hvor NTB står politisk.

(*) Tok du’n?