Forskere og eksperter

august 26, 2009

Avisene er glade i uttalelser fra forskere og eksperter. Det gir uttalelsene tyngde og troverdighet. Noe som ikke er annet enn lureri. Av mange grunner.

Før det første er verken ekspert eller forsker noen beskyttet tittel, hvem som helst kan kalle seg dette. Eller mer relevant, avisene kan kalle hvem som helst for en ekspert.

En annen grunn til at dette er lureri er noe som kalles appell til autoritet. Dette er en såkalt tankefeil. Kort sagt er en tankefeil en logisk fallgrube, noe som lurer en til å trekke konklusjoner på feil premisser. For eksempel at noe er riktig, fordi en ekspert har sagt det.

Selvsagt er det naturlig å gå til eksperter for å få svar. Fordi vi forventer at eksperten gir et godt svar. Men her er det fallgruben kommer inn. Et svar er ikke nødvendigvis godt bare fordi det kommer fra ekspert. Et godt svar, eller et godt argument avgjøres alltid av kvaliteten på argumentet, og kun det.

Et velbegrunnet argument er alltid bedre enn et dårlig begrunnet argument, uavhengig av hvem som fremsatte hvilket argument. En ekspert er altså en vi går til for å få et godt svar, altså et velbegrunnet svar. Er ikke svaret godt og velbegrunnet, så kunne vi like hjerne spurt noen helt andre.

Er man ikke oppmerksom på dette i politisk sammenheng, så er man et lett offer for propaganda. Noen har funnet frem til eksperter som uttaler seg om en sak. Men dette kan være hvem som helst. Det kan være en person med egne politiske motiver. Det kan være en person som har jobbet med noe, men langt fra er dyktig i jobben sin.

Dagbladets Magasinet har en fin artikkel om den galskapen som pågår i forhold til å fjerne ord og uttrykk som kan virke fornærmende på enkelte minoriteter.

Blant mange eksempler Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt ut brosjyren «Et inkluderende språk» der det advares blant annet mot begrepene «fremmedspråklig», «den vestlige verden» og «synlig minoritet».

Det jeg spør meg selv om er hvem som egentlig blir fornærmet. Hvor ofte er det minoritetene selv, og hvor ofte er det andre, organisasjoner og interessegrupper, som blir fornærmet på disses vegne?

Systemet råtner

august 26, 2009

En dag er det slutt på oljen i Nordsjøen. Det er ikke overraskende om det skjer i de fleste som leser dettes innleggets levetid. Og når det skjer så må vi i langt større grad leve på verdiskapningen i det private næringslivet, uten inns.

Myndighetenes største oppgave i dag bør derfor være å legge til rette for det private næringslivet. Og forholdene er tydeligvis ikke optimale. Nå er det Think som flagger ut. Å lage biler i Norge blir åpenbart for dyrt, selv miljøvennlige elbiler under en regjering som har miljø som satsningsområde.

Samtidig melder NAV av vi i fremtiden vil bli mer avhengig av utenlands arbeidskraft. «Norsk velferd blir mer og mer avhengig av utenlandsk hjelp, sier NAV-direktøren.»

Og i går stod det i Aftenposten at det de siste fire årene er 18000 flere på uføretrygdelser, sykepenger, attføring eller rehabilitering. Og flere og flere stoler ikke på det offentlige helsesystemet, og lapper på med private helseforsikringer slik at de kan slippe unna køene i det offentlige systemet.

For meg virker det klart at «den norske modellen» ikke er bærekraftig. Dagens offentlige sektor er for stor, ineffektiv og kostbar. Når modellene er avhengig avstadig påfyll av arbeidskraft fra andre land, så burde det være et klart signal om at noe er galt. For dette er å pisse i buksa for å holde seg varm. Systemet råtner innenfra.

Mer av det samme er etter min mening helt feil medisin. Det er på tide å begynne å tenke annerledes, først og fremst begynne å virkelig legge til rette for vekst i det private næringslivet. Det er her fremtidens skattegrunnlag er. Så næringslivet må være sterkt om det skal klare belastningen fra det offentlige. Nye utflagginger tyder på at det ikke er situasjonen nå.