Arne Strand, Afghanistan-ekspert ved Christian Michelsens Institutt, serverer følgende tankerekke i VG:

– Valget i morgen er viktigere for det internasjonale samfunnet, enn det er for Afghanistan. Dersom man internasjonalt fortsatt skal kunne argumentere for at det er en positiv utvikling i landet som rettferdiggjør tilstedeværelse, er det svært viktig at dette valget går veien. Det er greit nok at det er et trått demokrati, men det er viktig at de gjennomfører et noenlunde valg og får utskiftninger som viser at ting gradvis går i rett retning, sier Strand til VG Nett.

– Hva er vitsen med å sende soldater til Afghanistan, hvis landet viser seg å gå i feil retning og ikke møter de standardene som man ønsker å utvikle med tilstedeværelsen. Valget har mye å si for disse landene, sier Strand.

Problemet er at denne logikken hviler på premisset om at det internasjonale samfunnet har en interesse av å holde styrker i landet, og at de ønsker at det derfor skal være nødvendig. Personlig vil jeg tro at det internasjonale samfunn faktisk ønsker at Afghanistan klarer seg best mulig på egen hånd, og kan ikke se noen årsak til at noen skulle ønske å ha kostbare styrker i Afghanistan lenger enn nødvendig. Hvis Arne Strand ser en slik årsak, så burde han delt sin innsikt med oss på dette punktet.

En annen ting er at Strand hevder at dersom valget går dårlig, så er det ikke lenger behov for styrker. Begrunnelsen er at det viser at det ikke nytter med styrker i landet. Dette er også sviktende logikk, da det er fullt mulig at ting kunne vært mye verre om Afghanistan ikke hadde fått hjelp i det hele tatt.

Å skape et fungerende demokrati i et land som Afghanistan, der antidemokratiske krefter over så lang tid har fått så sterkt feste, tar lang tid. At man ikke har klart det i løpet noen få år betyr ikke at det er håpløst, slik Strand ser ut til å ville formidle.

Personlig synes jeg Afghanistan fortjener all den hjelp landet kan få. Selv om det er langt igjen før de har et skikkelig demokrati på plass. Å bare overlate landet til seg selv, fordi det fortsatt er mye som ikke fungerer, er verken logisk eller rasjonelt.

På meg virker det rett og slett som om Arne Strand er for farget av sitt politiske ståsted til å komme med en objektiv analyse.

Reklamer

En ærlig Muslim

august 19, 2009

Aslam (50) mener nordmenn bør innrette seg i bydelen Grønland. Det bor så mange muslimer der, og det er provoserende i forhold til deres religion og kultur.

– Jeg blir sint når jeg ser bildet av at de holder hender. Jeg liker det ikke, for det strider mot vår kultur.

En ærlig mening jeg har full respekt for. Han sier sin oppriktige mening som en representant for kulturen han tilhører.

Men jeg er selvsagt også helt uenig. Selv om det kan være ubehagelig å se en type oppførsel man av forskjellige grunner synes er uønsket, så stiller for meg den personlige friheten til å leie og kysse sin partner i den offentlige rom, uavhengig av kjønn, langt sterkere enn å ta hensyn til folks vemmelse. Hvis vi skal ta hensyn til det hver gang noen finner andres oppførsel, eller utsagn, ubehagelige, så blir det alt for store begrensninger på vår frihet.

Og hvis det blir slik at enkelte miljøer eller områder i Oslo (eller andre steder) får så sterkt innslag av fremmede kulturer at de føler at området bør rette seg etter deres kultur, da mener jeg at integreringspolitikken har sviktet. Da er det nok innvandrere (i hvertfall i det området).

Spesielt bør ikke noe så dogmatisk som religion (enten det er Islam eller kristendom eller annen religion) få lov til å diktere rett og galt, hvis det ikke også kan begrunnes med rasjonelle og mellommenneskelige verdier.

A man’s ethical behavior should be based effectually on sympathy, education, and social ties and needs; no religious basis is necessary. Man would indeed be in a poor way if he had to be restrained by fear of punishment and hope of reward after death.

Albert Einstein

Det er forskjell på kvinner og menn. Vi har ulike interesser, velger ulike jobbe, blir syke i ulik grad og bare kvinner føder barn. Alt dette påvirker lønnsnivået. Hvis det gjennomsnittlige lønnsnivået til kvinner og menn skal være likt, på tross av disse forskjellene, så må det massiv forskjellsbehandling mellom kvinner og menn til, og det må tung regulering av folks lønn til.

Det er altså stor forskjell på å kreve lik lønn for en kvinne og en mann, i samme yrke, med lik ansiennitet, lik utdannelse og likt ansvarsnivå, og på å kreve lik lønn i snitt for kvinner og menn. Dette er dessuten ikke to ting som kan oppnås samtidig, med mindre kvinner og menn slutter å velge ulikt, og kvinner slutter å føde barn.

Til tross for dette blir stort sett aldri denne viktige forskjellen nevnt i debatten. Og når det legges frem prosentforskjeller på kvinner og menns lønn, så nevnes det i liten grad hvilke faktorer som er kompensert for. Med andre ord, det er den vanlige missbruken av statistikk i medier og politikken som rår.

På likelonn.no finnes en bakgrunnsside som viser forskjellen på lønn for kvinner og menn, men denne bakgrunnen tar ikke hensyn til noen av de nevnte faktorene, og kompenserer derfor heller ikke for dem:

Samlet for alle lønnstakere fikk kvinner utbetalt 258,4 milliarder kroner og menn 408 milliarder. Kvinners samlede lønnsinntekt er dermed 37 prosent mindre enn for menn. Mye av denne forskjellen skyldes at mange kvinner arbeider deltid

Når vi tar hensyn til arbeidstid og beregner lønn per årsverk eller timelønn, tjente kvinner i gjennomsnitt om lag 15 prosent mindre enn menn.

Hvis vi nå skal begynne å kompensere for de nevnte faktorer, så vil disse 15 prosentene krympe ennå mer. Hvor mye er vanskelig å si, ettersom dette er kompliserte utregninger, og de krever tilgang til tallmaterialet. Begge deler er utenfor min rekkevidde og kapasitet. Men det vi kan slå fast er at for lik utdannelse, lik ansiennitet og samme yrke med samme ansvarsnivå så er lønnsforskjellene små.

Det er derfor viktig at man alltid spør hvilke faktorer som er tatt hensyn til i tallmaterialet når man får forelagt statistiske konklusjoner. Spørsmålet er like viktig som svaret.

Man kan redusere fartsoverskridelser og annen kriminalitet med økt overvåkning.

Men er virkelig det å skremme og overvåke folk til lydighet en god måte å skape et godt samfunn på?

Jeg tror det straffer seg i lengden, fordi det skaper et fiendeforhold mellom folk og stat/samfunn. Det er positivt hvis antall ulykker (om fartsoverskridelser går ned er underordnet, ikke gjør middelet til målet) går ned (og det ser det ut til å gjøre). Men å ta landet stadig nærmere 1984-samfunnet er svært negativt. Veien til helvete er som kjent brolagt med gode intensjoner.

– Jeg vet omtrent når mine to sønner har sex, så tett er jeg på mine to sønner. Det må du være som agent, sier Berit Riise.

har på forsiden blitt til

– Jeg vet når sønnene mine har sex

Forfalsket sitat

Forfalsket sitat


Utsagnene ligner hverandre, men har helt forskjellig meningsinnhold.

Det opprinnelige utsagnet er ikke ment bokstavelig, men er en metafor på ligne med «Jeg kjenner området som min egen bokselomme». Mens det på forsiden av Dagbladet er det gjort om til et bokstavelig utsagn.

Jeg synes Dagbladet bør holde seg for god til å skrive om sitat på denne måten.

Ref: http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/rettssak/innenriks/bedrageri/riise/7702794/

To homser på tur, hånd i hånd, på Grønland ble for mye for en derværende muslim i 40-årene. «Dette er en muslimsk bydel, vi tolerer ikke slikt her» ble ropt etter dem, før mannen gikk bort til dem og sa «Det der liker jeg ikke. Dette er en muslimsk bydel.»

Greit nok, tullinger finnes over alt, av alle nasjonaliteter, etnisiteter, kjønn, politisk tilhørighet, seksuell legning osv. Og normalt hadde jeg ikke giddet kommentere denne fillesaken, om det ikke var for:

– Det er viktig at dette ikke blir gjort til en Frp-sak med muslimer mot homofile. Denne episoden dreier seg om en person, framholder Michael.

Det er en naiv holdfing, for slik Frp-fobi ikke oppstår i et vakuum, så gjør heller ikke holdningen «Grønland er en muslimsk bydel» det. Begge deler er symptomer på noe underliggende og større enn den enkelte personen. På samme måte som jeg vet at Frp-fobi er noe som gjelder langt flere enn Michael, så kan jeg aldri tenke meg at denne muslimen, en voksen edru mann i 40-årene, bare har funnet ut helt av seg selv at Grønland er muslimsk og bør følge muslimske koder for akseptabel adferd.

Ingen andre muslimer eller regjeringen eller noen andre har ansvaret for denne enkelthendelsen. Men den utviklingen som ligger bak, mangelen på en god integreringspolitikk, den har politikerne ansvaret for. Og Islam er mye av årsaken til selve problemet.

Jeg ser at Dagbladet verken har satt opp debatt eller mulighet for å linke blogger til saken. Det synes jeg både er feigt og dobbeltmoralsk, når de selv først har ført saken. Dessuten tror jeg det virker mot sin hensikt. Det styrker inntrykket av Dagbladet som en partisk avis, og ingen holdninger har noen gang blitt bedre av at de ikke diskuteres åpent. VG er heldigvis ikke like feige. I hvertfall ikke i denne omgang.

Og bare for å vise fingern til Frp-foben, så vil jeg avslutte med å si at jeg tror Frp er det beste partiet til å ta tak i problemet, fordi Frp har så langt vært det eneste partiet som har turt å gjøre seg upopulære ved å snakke tydelig om det.