Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) synes ikke det er bekymringsfullt at så mange barn har svært lange dager i barnehagene.

– Nei, det synes jeg ikke. De minste barna sover flere timer i løpet av barnehagedagen og er ofte mer opplagt på ettermiddagen enn treåringene som har sluttet å sove om dagen.

Ref: VG

At det blir liten tid til foreldre og barn å være sammen i løpet av hverdagen er ikke et tema, kun om det er bra nok i barnehagen. Men dette overrasker ikke. Holdningen som ligger bak dette har Øystein Djupedal røpet for lenge siden (i Dagsavisen november 2005):

Altså, jeg mener det er et forfeilet syn på barneoppdragelse å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn

Ref: Google

Jeg mener det er et forfeilet syn at så små barn nødvendigvis har det best i barnehager, som en annen sak i dag illustrerer:

Én voksen var alene med 19 barn

Ref: Aftenposten

At en voksen er alene med 19 små barn i to timer er grotesk. At barn har omkommet i barnehage fordi de ikke har vært under oppsyn i få minutter har forekommet. Og det er ikke mulig for en enkeltperson å både ta seg av og trøste de som trenger det, passe på å løse konflikter mellom de små, og skifte bleie på de som trenger det, samtidig som vedkommende skal ha oversikt over alle de andre.

Jeg har selv sett liknende situasjoner (ikke fullt så mange barn), og hatten av for mange av de som jobber i barnehager under liknende forhold. Jeg ville ikke byttet plass med dere for det dobbelte av hva dere får i lønn!

Enkeltsituasjoner til side, bakenfor ligger flere problemer i forhold til kommuneøkonomi, vikarstopp og minimumsbemanning, noe som i praksis betyr at det ofte er underbemanning. Dette rammer barnas mulighet til å dra på turer, oppfølging av de enkelte barna og ikke minst skaper dette stor belastning på personalet som blir langt mer stressa og slitne enn nødvendig. Dette fører igjen til høyt sykefravær, mye behov for vikarer og høyt gjennomtrekk av personale.

Spesielt synes jeg stadig utskifting av personale er bekymringsfullt for små barn mellom ett og tre år som skal lære seg å bygge relasjoner til voksne mennesker. Hvordan opplever ett til treåringer det å stadig skulle bli kjent med og glad i nye voksne, som plutselig forsvinner ut av livet deres igjen etter et halvt år?

Etter min mening har SV (og resten av de rødgrønne) et usympatisk og forfeilet syn på relasjon mellom barn og voksne, og på relasjon mellom barn og egen familie. Jeg mener små barns velvære ofres for det som i bunn og grunn handler om kvinnekamp og likelønn. Jeg mistenker at det egentlig underliggende motivet er å få kvinner mest mulig i arbeid, fortest mulig, etter at svangerskapet er over.

Og jeg er ikke imot kvinner i arbeid, det har mange positive effekter for samfunnet. Det er bare så trist at det skal ramme de aller minste og svakeste blant oss.

Det norske skattesystemet har blitt ganske enkelt for vanlige borgere, men er desto mer komplisert for næringslivet. Her er det mye spesialtilpassede ordninger. Ikke alle er like heldige, slik som regelen om et kraftverk på 5499 kilovoltampere (kVA) slipper såkalt grunnrenteskatt, mens et kraftverk på 5500 kVA må betale grunnrenteskatt for hele produksjonen Denne skatten må også betales uavhengig av overskudd/underskudd før skatt, og kan dermed svi ganske grundig.

Denne måten å skattelegge på, med et drastisk skattehopp rundt en viss energiproduksjon, fører selvsagt til at mange kraftverk plomberer på eksakt 5499 kVA og utnytter dermed ikke kapasiteten til kraftverket. Dette betyr at ren og fornybar kraft fra vannkraft ikke produseres.

Det har vært ønsket å endre dette, men det blir avslått av regjeringen ved AP og Sigbjørn Johnsen:

“Det er riktig at den nedre grensen i grunnrenteskatten for kraftanlegg i noen grensetilfeller gir insentiver til å tilpasse ytelsen for å unngå grunnrenteskatt, ved at det bygges mindre verk enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. En slik tilpasning kan skje ved at et verk installerer en generator med merkeytelse like under grensen i stedet for en generator med ytelse noe over grensen, eller at det bygges to verk som hver er under grensen i stedet for ett som er over grensen”, skriver Johnsen.

Ref: tu.no

Det Sigbjørn Johnson her sier er at frykten for at noen skal betale mindre skatt (ikke glem at skatt bare er omfordeling av midler og ikke verdiskapning i seg selv, i motsetning til kraftproduksjon) ved å tilpasse seg reglene veier sterkere enn ren og fornybar kraftproduksjon. Så kjenner vi Arbeiderpartiets prioriteringer også når det gjelder dette. Klimaprat er først og fremst unnskyldning for å plage bilkjørere.