Vekk med pisken, tenk tilrettelegging

Det nevnes stadig at det skal brukes pisk og gulrot for å få folk til å kjøre mer kollektivt i byene.

Jeg vil bytte ut dette med: Bedre tilbud og tilrettelegging.

Mange familier som ikke bor i bysentrum har det omtrent slik:

• Hver sin jobb, 40 timer i uka
• Barn i barnehage eller ungdom som skal på trening
• Det skal lages middag
• Man skal være litt sammen som familie
• Trening må til for å holde kroppen i form
• Interesser og andre aktiviteter skal pleies

Her kommer den såkalte tidsklemma inn. Vi nordmenn har generelt ikke dårlig råd, vi har lite tid.  Legg til følgende fakta:

• Å kjøre kollektivt er tidkrevende og lite fleksibelt
• Å kjøre bil går raskt og er fleksibelt

Så er utfordringen å trekke konklusjoner av dette og komme på noen løsninger.

Vil det virke å gjøre det dyrere å kjøre bil?

Det skal bli veldig mye dyrere å kjøre bil før det er økonomisk å foretrekke fremfor å kjøre bil og jobbe den tiden man har spart. Mange vil nok også verdsette tid med familien høyere enn sparte kroner og bortkastet tid på å kjøre kollektivt.

Vil det virke å gjøre det vanskeligere å kjøre og parkere?

Det vil det nok til en viss grad. Men for mange er ikke alternativet å kjøre kollektivt, men å droppe aktiviteter man ikke rekker fordi man ikke kan ta bilen og lett finner en parkeringsplass. Dette rammer folk midt i livskvaliteten.

Tidsklemma (situasjonen som skaper den) er planlagt politikk fra våre politikeres side. De ønsker at både mor og far skal i jobb. De har regulert vår arbeidstid. Nå ønsker de å sparke de som lever sitt statsautoriserte A4-liv i ballene med å redusere mulighetene til utfoldelser på fritiden.

Tilrettelegging

Løsningen slik jeg ser det er å gjøre det veldig mye mer tidseffektivt og fleksibelt å kjøre kollektivt. Løsningen jeg ser for meg er fort og gæli å:

• Doble antall avganger over hele fjøla
• Bedre utbygd nettverk med flere busser/baner på tvers så man kan reise mest mulig direkte
• Gjøre det gratis å kjøre kollektivt
• Sponset taxi på tidspunkt der kollektivtrafikken ikke går!

Jeg har sett nok av tomme busser og T-baner på kveldstid. Det er ikke miljøvennlig eller fornuftig på noen annen måte. Men samtidig må det gå kollektivtrafikk på disse tidspunktene, slik at de som ønsker å kjøre kollektivt ikke strander fordi de er ute litt for sent. Her kan man etter min mening redusere på kollektivtrafikken, og benytte sponset taxi i stedet. Det vil være både mer miljøvennlig, raskere og fleksibelt.

Med andre ord, glem pisk og gulrot. Skap et tilbud folk vil benytte, så vil folk også benytte det. Og ikke minst, positive løsninger vil øke folks livskvalitet, i stedet for å senke den slik piskinga resulterer i.

Reklame

Befriende konstruktive klimatiltak fra FrP

Ketil Solvik-Olsen fra FrP slår i dag tilbake mot Erik Solheim sitt angrep på klimapolitikken til FrP. Et angrep jeg betegnet som halvsannheter og flåseri.

Det som er mest interessant i artikkelen er ikke oppgjøret med Solheim, men de tiltak Solvik-Olsen presenterer.  Det er veldig viktig å finne tiltak som ikke er bakstreberske og som ikke rammer økonomien og folks liv for drastisk. Slike tiltak vil ikke fungere fordi det blir for stor innebygd motstand i systemet. Og vi er avhengig av en sunn økonomi for å ha råd til nødvendig forskning og tiltak. Derfor er det gledelig at FrPs tiltak er befriende konstruktive, jobber med samfunnet og ikke bare dreier som å øke avgifter og innføre begrensninger.

• gratis kvoter til norsk industri mot at de gjør tiltak i Norge
• thorium-kraft
• mer vannkraft
• grønne sertifikater der småkraft er inkludert
• elbilsatsing
• teknologioverføring til fattige land

Som opptatt av problemet med overbefolkning er jeg mest glad for siste punktet. Det er i fattige land med eksploderende befolkningsvekst de virkelige store miljø- og klima-belastningene vil komme. Å hjepe disse landene med ren teknologi fungerer på mange plan, det styrker økonomien, det hever levestandarden (og det motbevirker igjen overbefolkningen, se temalinken for argumenter) og det hjelper selvsagt på de direkte utslippene.

Men det gjenstår å se hva som er den konkrete politikken. Fine forsett er en viktig start, men det som teller er hvordan dette skal gjennomføres i praksis.