Det norske skattesystemet har blitt ganske enkelt for vanlige borgere, men er desto mer komplisert for næringslivet. Her er det mye spesialtilpassede ordninger. Ikke alle er like heldige, slik som regelen om et kraftverk på 5499 kilovoltampere (kVA) slipper såkalt grunnrenteskatt, mens et kraftverk på 5500 kVA må betale grunnrenteskatt for hele produksjonen Denne skatten må også betales uavhengig av overskudd/underskudd før skatt, og kan dermed svi ganske grundig.

Denne måten å skattelegge på, med et drastisk skattehopp rundt en viss energiproduksjon, fører selvsagt til at mange kraftverk plomberer på eksakt 5499 kVA og utnytter dermed ikke kapasiteten til kraftverket. Dette betyr at ren og fornybar kraft fra vannkraft ikke produseres.

Det har vært ønsket å endre dette, men det blir avslått av regjeringen ved AP og Sigbjørn Johnsen:

“Det er riktig at den nedre grensen i grunnrenteskatten for kraftanlegg i noen grensetilfeller gir insentiver til å tilpasse ytelsen for å unngå grunnrenteskatt, ved at det bygges mindre verk enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. En slik tilpasning kan skje ved at et verk installerer en generator med merkeytelse like under grensen i stedet for en generator med ytelse noe over grensen, eller at det bygges to verk som hver er under grensen i stedet for ett som er over grensen”, skriver Johnsen.

Ref: tu.no

Det Sigbjørn Johnson her sier er at frykten for at noen skal betale mindre skatt (ikke glem at skatt bare er omfordeling av midler og ikke verdiskapning i seg selv, i motsetning til kraftproduksjon) ved å tilpasse seg reglene veier sterkere enn ren og fornybar kraftproduksjon. Så kjenner vi Arbeiderpartiets prioriteringer også når det gjelder dette. Klimaprat er først og fremst unnskyldning for å plage bilkjørere.

Reklamer