Skittent taktisk spill fra Høyre?

Som kjent inviterte Høyre først Frp til samtaler om byrådssamarbeid, men de satte vilkår om at Frp måtte snu i Lambda-saken, noe Frp ikke mente de kunne gjøre.

Greit nok, så langt. Men når Høyre så inviterer Venstre og Krf til samtaler, så stille ikke tilsvarende krav. Aftenposten refererer:

Mandag satte Høyre som forutsetning at Frp måtte snu i spørsmålet om Lambda-prosjektet for å gå videre med forhandlingene. Ifølge Astrup vil partiet ikke stille liknende krav til Krf og Venstre.

– Med Frp var det litt annerledes, for det handlet om en sak som allerede var fremmet av et felles byråd og som var viktig å kvittere ut. Med de andre er det ingen slik forhistorie å ta hensyn til, så vi kan starte med blanke ark, sier han.

Problemet er at dette er et fullstendig irrasjonelt argument. Lambda-saken må være eksakt like viktig for Høyre, uavhengig av hvem de har samtaler med, og uavhengig av hva som har skjedd i fortiden.

Dette er en form for «Appeal to history», hvor man argumenterer med at fordi man har gjort en ting i fortiden så styrer det fremtiden. Dette er en logisk feilslutning.

Og enhver som har studert økonomi kan fortelle at når man tar avgjørelser for fremtiden, så er ikke tidligere investering relevant. Fortidens tap har ikke noe å si i forhold til fremtidens resultater.

Spørsmålet som tvinger seg frem blir da: Var det hele bare et skittent taktisk spill fra Høyre for å skvise ut Frp til fordel for Krf og Venstre?

 

Reklame

Med halvsannheter bygges fordommer, skremselspropaganda fra Solheim

Nå som det er kjent at Høyre endelig går inn for å danne en størst mulig borgerlig koalisjon etter regjeringsvalget, så lar ikke venstresiden vente på seg med å begynne å spre skremselspropaganda. Og hvorfor skulle de ikke det, splitt og hersk-teknikken har fungert lenge. Det er ikke noe parti som er så utsatt for fordommer som FrP.

Erik Solheim bruker klimapolitikken og bistandspolitikken i sin propaganda. Første uttalse er rett og slett flåsete:

– Det er nitrist at Høyre ikke følger eksemplene til konservative ledere i våre naboland, som er opptatt av miljøvern, og i stedet allierer seg med det partiet som er i mot alt som har med miljø å gjøre, sier han til Dagbladet.no.

«… er i mot alt som har med miljø å gjøre …» Du skal være godt planta på venstresiden om du tar et slikt utsagn seriøst. Derfor gidder jeg heller ikke bruke tid på å forsøke argumentere mot heller. De som tar noe slikt seriøst er langt utenfor påvirkningsrekkevidde allikevel.

Oppfølginen er en anelse bedre, også ganske flåsete men med en kime av sannhet i seg:

– Vi kan ikke sende en norsk statsminister som ikke vet om klimaendringene eksisterer, sier Solheim.

Alle vet at klimaet endrer seg. Klimaet har vært i konstant endring så lenge det har eksistert et klima. Og slik kommer det også alltid til å være. Siden Solheim ikke mestrer å uttale seg saklig, så får jeg hjelpe han med å si det han sansynligvis egentlig mener; at FrP har vært skeptisk til at menneskelig påvirkning gir et relevant bidrag til klimaendringene.

Og det stemmer. FrP har vært tilbakeholde og skeptiske. Rett og slett kritiske og nøkterne. En holdning jeg finner ønskverdig i politikere. Og jeg synes det er synd at noen skal hetses for å ikke være ukritisk nok. Vinglete blir FrP også kalt, men tilbakeholdenhet er det som er demonstrert her.

Det er mye å skrive her om forskning i et politisk miljø, men det kan kanskje komme frem dersom jeg får noen relevante kommentarer. Jeg hopper videre til neste utsagn, Solheims halvsannheter om FrPs bistandspolitikk:

– Frp ønsker en halvering av norsk u-hjelp i en tid da hele verden strever med svineinfluensa, og vil kutte 80 prosent av bevillingene til Verdens helseorganisasjon.

Først vil jeg påpeke forskjellen mellom u-hjelp og nødhjelp. FrP vil kutte i u-hjelpen, men ikke når det gjelder nødhjelp. Folk som utsettes for katastrofer skal selsagt få den bistand de trenger. Når det gjelder uhjelp anbefaler jeg å google på: uhjelp virker

Det fasinerende her er hvor mange treff man får som beskriver hvor dårlig uhjelp virker. Samtidig er det slik at ulandene selv ønsker en helt annen type hjelpe, tilgang på vestlige markeder for å selge sine varer og på den måten styrke sin økonomi. Dette er FrP for, men her holder proteksjonismen i bl.a de rødgrønne hardt tilbake.

Solheim, hans parti og resten av de rødgrønne er altså representanter for en politikk som først går ut på økonomisk undertrykking ved å gjennom proteksjonisme holde fattige land ute fra våre markeder. Samtidig slår de seg på brystet og later som de er kjempesnille fordi de i neste omgang deler ut litt penger til landene de undertrykker. Avlatspolitikk kaller jeg det. Og det er egentlig ikke oe å gå stolt med reist hode for.

Det vi er vitne til her er altså foruten flåseri og dobbeltmoral, fordomsbygging i praksis. Ved å spre halvsannheter og skremme om hvor fæle FrP er forsøker Solheim å skremme velgerne mest mulig vekk fra FrP. Og i tillegg håper han at fordommene mot FrP skal smitte over på alle samarbeidspartnere, altså splitt og hersk.

Ikke bra nok, Siv

Siv, du lar deg for lett vippe av pinnen og blir revet ned på et useriøst debattnivå. Knut Storberget innleder det hele:

— Vi ønsker og styrke kvinners rettigheter som en mørkeblå side prøver å bryte ned. Vi vil verne kvinner mot Frps likestillingspolitikk, sier justisminister Knut Storberget.

Klart useriøst sleivspark fra Storberget. Men desverre går Siv Jensen fem på. I stedet for å heve seg over, så føler hun åpenbart for å forsvare seg og sitt parti:

— Jeg skjønner at valgkampen er begynt, men ærlig talt. Regjeringen begynner å bli desperat når de bruker slik retorikk. Det er et desperat virkemiddel mot Frp, og dette tror jeg norske kvinner vil se tvers igjennom, sier Jensen.

Nei, nei, nei! Usjarmerende og defensivt og tar ikke tak i sak. Jensen, ta et råd: Når du får slike stikk, pust dypt og tenk deg litt om. Bruk anledningen til å si noe om egen politikk. Hvis du ikke har tid, eller har noe politisk å si, så ikke reager så krasst. Ta det heller med et smil og godt humør, og ikke la deg friste til å bli revet med ned på et nivå der det kun  er om å gjøre å ramme motparten med retoriske stikk.

Saken dette er hentet fra: http://www.dagbladet.no/2009/05/07/nyheter/innenriks/politikk/likestilling/6094715/

Høyre må få frem sin ideologi

Høyre krymper og krymper.

Høyre har mistet evnen til å fremme den ideologien de står for. Venstresiden er dyktige til å påvirke hvordan folk tenker og til å lede samfunnsdebatten til å foregå på venstresidens premisser og med venstresidens retorikk. Takket være dette er det blitt ryggmargsrefleks til alt for mange å koble skattelettelse med «mer til de rike», privatisering med å «tjene penger på de svake», kapitalisme med «utbytting» og ikke minst er forskjeller i samfunnet gjort til det største av alle samfunnsproblem.

Hvordan skal Høyre få gjennomslag for sin politikk når venstresiden har klart å gjøre selve målsetningene så uatraktive?

Høyre må ta tak i sine grunnprinsipper, og forklare hvorfor dette er gode prinsipper. Høyre kan ikke bare delta og følge i politikken, men må jobbe for å igjen gjøre høyresidens idealer forstått og attraktive. Ikke dilte etter venstresiden og forsøke å tilfredstille venstresidens retoriske mål med høyrepolitikk. Det vil aldri nytte.

Samtidig må Høyre gjøre det helt utvetydig at en stemme på Høyre er en stemme på borgerlig flertall. Å snakke om at alle dører står på vidt gap, og vi blåser den veien vinden blåser, det er å annonsere at man er vinglete og ikke til å stole på.

Høyre må ta et oppgjør internt med de som ønsker å angripe og konfrontere FrP. Slik skaper bare splittelse på borgerlig side, og demonstrerer at Høyre står i veien for borgerlig flertall. Kun venstresiden tjener på dette politisk. Høyre kan gjerne konkurrere med FrP, men det gjør de med å demonstrere at de er best på borgerlig politikk. H kan gjerne demonstrere hvor de er uenig med FrP, men det kan gjøres uten å rakke ned på og skape konfrontasjon med FrP. Å drive å hugge løs på hverandre er uansett ganske useriøst.

Man må også huske på at de 20% av (den stemmende) befolkningen som nå stabilt stemmer FrP, de er for lengst immune mot den slags nedrakkingstaktikk. De har sett forbi dette for lenge siden og stemer FrP på tross av at det stadig jobbes med å vedlikeholde myten om at FrP er så mye mer useriøst enn andre partier.

Å ta ansvaret i betydning å ta skylden signaliserer nederlag og tafatthet, og er strengt tatt ikke å ta ansvar i det hele tatt. Hvis du skal ta ansvaret, Erna, så tar du ansvaret og gjør noe for å endre kulturen å tenkemåten innad i partit. Det er det «å ta ansvar» faktisk betyr!

Oppdatering
Torbjørn Røe Isaksen sier nå mye av det samme, men har laget fem punkter:

1. Avklar samarbeidsspørsmålet en gang for alle. Internt i Høyre vil folk si at partiet har vært tydelig i samarbeidsspørsmålet lenge, men utad oppfattes det ikke alltid slik. Dette landsmøtet må rydde enhver tvil om samarbeidsspørsmålet til side. Høyres klare svar burde være at et borgerlig flertall må gi borgerlig regjering, og at partiet ønsker å sette seg ned med de partiene som kan bidra til det. Det inkluderer også Frp dersom de to partiene får flertall alene. Alle veier til en styringsdyktig regjering går via Høyre.

2. Gi velgerne to eller tre hovedsaker. Lytt til rådene fra Jan Petersen som i Aftenposten sukker over valgkampen i 1997: » I 1997 hadde vi svært mange budskap, jeg husker dem sant å si ikke selv, alle sammen.».

3. Politikken er viktigere enn regjeringsmakten. Politikk er vilje til makt, men makt gir bare mening dersom partiet får gjennomslag. Lytt til rådene fra Unge Høyre: Gi velgerne klar beskjed om hva partiet vil gjøre dersom det blir borgerlig regjering.

4. Vær tilstede i samfunnsdebatten også utenfor Stortinget. Politikk er noe mer enn dokument 8 forslag og komitéarbeid. Et levende parti må kaste seg hodestups inn i sin tids debatter, kontroverser og paradokser.

5. Ideologi er god markedsføring. Det er en grunnleggende ideologisk forskjell på et konservativt parti og sosialdemokratiet. Selv i sin moderate utgave bygger sosialdemokratiet på en idé om at den sterke statsmakten kan skape et bedre samfunn, og derfor undervurderer den hvilket rom som bør overlates til enkeltmennesker og de små fellesskapene. Dette er ikke skrivebordspolitikk, men en levende verdidebatt som velgerne er opptatt av.

Gode punkter alle sammen, om enn noe vage et par steder.

– Det første rådet har jo Erna gjort klat og tydelig allerede. Hun har sagt at for Høyre er det viktigste å få på plass en ny borgerlig regjering, sier Hofstad Helleland til Dagbladet.no

Jeg er ikke enig i dette. Høyre har fremstått vinglete her. De lukker ikke døren for FrP, men signaliserer stadig at de heller vil samarbeide med V+KrF, og disse to har jo sagt at samarbeid med FrP er uaktuellt. Høyre burde si klart fra: Vi vil samarbeide med de partier som vil være med å bygge en borgerlig flertallsregjering. Da mister de i hverfall ikke velgere som er redde for at en stemme på H er en stemme til splittelse på borgerlig side.

Kulturen i Høyre svikter

Høyre som parti må ta ansvaret for den politiske kultur som finnes i partiet. Erna sitter i toppen og har et klart lederansvar, og hun må derfor ta en klar del av ansvaret. Men ansvaret gjelder også hele ledelsen, og hvert enkelt politisk aktive medlem. Så når Erna står frem og tar hovedansvaret så er faren at det blir en sovepute for resten av partiet.

Høyre må ta grep over egen skjebne. De siste ordene har Høyres sjel forsvunnet. Med disse svulstige ordene mener jeg at Høyre har mistet evnen til å fremme den ideologien Høyre står for. Venstresiden er dyktige til å påvirke hvordan folk tenker og til å påvirle samfunnsdebatten til å foregå på venstresidens premisser og med venstresidens retorikk. Takket være dette er det blitt ryggmargsrefleks til alt for mange å koble skattelettelse med mer til de rike, privatisering med å sko seg på de svake, kapitalisme med utbytting og ikke minst er forskjeller i samfunnet gjort til det største av alle samfunnsproblem.

Hvordan skal Høyre få gjennomslag for sin politikk når venstresiden har klart å gjøre selve målsetningene så uatraktive?

Høyre må ta tak i sine grunnprinsipper, forklare hvorfor dette er gode prinsipper og igjen gjøre høyresidens idealer attraktive. Ikke dilte etter venstresiden og forsøke å tilfredstille venstresidens retoriske mål med høyrepolitikk. Det vil aldri nytte.

Samtidig må Høyre gjøre det helt utvetydig at en stemme på Høyre er en stemme på borgerlig flertall. Å snakke om at alle dører står på vidt gap, og vi blåser den veien vinden blåser, det er å annonsere at man er vinglete og ikke til å stole på.

Å ta ansvaret i betydning å ta skylden signaliserer nederlag og tafatthet, og er strengt tatt ikke å ta ansvar i det hele tatt. Hvis du skal ta ansvaret, Erna, så tar du ansvaret og gjør noe for å rette på problemene. Det er det «å ta ansvar» faktisk betyr!

Les også: Høyre må få frem sin ideologi
(Jada, mye av det samme som denne posten)