Feilplassert ansvar

mai 25, 2011

NRK Brennpunkt har fått tilgang til en rapport utarbeidet av Oslo politidistrikt (ved analytikerne Marianne Sætre og Veslemøy Grytda) som viser en oversikt over hvordan voldtekter foregår i Oslo by. Ikke overraskende er de fleste voldtekter knyttet til rus og alkoholkultur, uten at noen bør nedvurdere problemet med overfallsvoldtekter av den grunn.

– Det er en slags type partykultur som er veldig grenseløs, som kanskje de fleste kan håndtere, men som en del ikke klarer å håndtere ordentlig, sier Sætre

Det er heller ikke overraskende at jenters egen adferd er en faktor:

Hun forteller om mange unge jenter som drikker mye alkohol før de går ut på byen, så mye at mange får blackout og ikke husker hva som skjer videre.

– Det er personer som har vansker for å sette grenser i utgangspunktet, som får problemer i en kultur der det ikke er noen grenser. De blir dratt veldig langt inn i det, og havner i situasjoner der de i ettertid føler seg veldig krenket.

En ting til som heller ikke er overraskende her på berget er at en slik analyse følges opp og avsluttes med en politisk korrekt disclaimer:

Hun understreker at hun ikke ønsker å gi jenter og unge kvinner ansvaret for overgrep de blir utsatt for, men en mangfoldig kultur som unge personer i dag må kunne håndtere.

Og det er selvsagt riktig. Ingen ofre har ansvaret for selve handlingen, det har bare overgriperen. Men alle kvinner har ansvar for seg selv og den risiko de velger å utsette seg for gjennom egne handlinger.

For når det gjelder situasjonen som helhet er det mer enn ett ansvar. Det er fort missvisende å snakke om ansvaret, fordi det finnes et ansvar voldtektsmannen har, et ansvar politikerne har i forhold til den overordnede utviklingen, og et ansvar kvinnen har i forhold til egen adferd og risiko knyttet til denne.

Voldtektsmannens ansvar utelukker ikke kvinnens ansvar. Kvinnens ansvar for seg selv reduserer ikke voldtektsmannens ansvar og skyld.

Noen som ikke er i nærheten av å forstå dette er stortingsrepresentantene Arild Stokkan- Grande og Thomas Breen fra AP. I en tragikomisk pressemelding klarer de  å kritisere Brenpunkt for å snakke om sammenhenger mellom partykultur, kvinners deltagelse i denne kulturen og voldtekter:

Stortingsrepresentantene Arild Stokkan- Grande og Thomas Breen mener at utgangspunktet for denne debatten er at voldtekt er og blir menns ansvar.

– Uansett hvilken situasjon voldtekt skjer, er det aldri offerets skyld. Ingen andre debatter om holdningsskapende arbeid vil vi finne på å legge skylden eller ansvaret på offeret, sier Thomas Breen.

Han understreker at om man skal diskutere rus og voldtekt, så bør det handle om menn og rus.

– Det er på høy tid med en debatt om menns holdninger til voldtekt. Det er og blir menns ansvar, og voldtekt er en mannssak, understreker Arild Stokkan- Grande.

– Vi kan ikke lenger akseptere at våre medbrødre så til de grader skader kvinner, uten at de tar ansvar, avslutter Breen.

Født sånn eller blitt sånn?

Er det å benekte virkeligheten til fordel for det politisk korrekte noe man hjernevaskes til som del av det politiske miljøet i Arbeiderpartiet (venstresiden generelt?), eller er dette noe man har med seg fra fra starten av og gjør at enkelte trekkes mot politisk venstre?

Problemene med denne galskapen er mange:

  1. Breen og Stokkan- Grande mener tydeligvis at vi ikke skal diskutere reelle sammenhenger mellom kvinners adferd og risiko.
  2. De klarer, som nevnt, ikke å se at selv om kvinnen ikke har ansvaret for voldtektsmannens handlinger, så har kvinner allikevel et ansvar for egen adferd og sikkerhet
  3. De plasserer ansvaret på en gruppe som ikke har mulighet til å ta ansvar

Og gruppen i siste punkt er en det har blitt vanlig å legge ansvaret på i disse debattene om voldtekt: Menn.

Men menn som gruppe kan ikke ta et slikt ansvar. Vi menn har ikke en egen organisasjon med regler og retningslinjer som vi skal følge. Vi er som gruppe ikke en enhet som kan ta ansvar, slik som enkeltindivider er, og slik som for eksempel styresmaktene i landet, som Stokkan- Grande og Breen representerer, er.

Jeg som mann kan ta ansvar for mine egne handlinger. Jeg kan ta ansvar i mitt nærmiljø. Og det kan også kvinner. Men Menn som gruppe, eller Kvinner som gruppe, har ingen slike muligheter, og dermed ikke noe slikt ansvar.

Det er helt riktig av analytikerne i Oslopolitiet å diskutere reelle sammenhenger mellom kvinners adferd og konsekvenser. Det er fullstendig hjernevasket politisk korrekt galskap å benekte disse sammenhengene og i stedet prøve å skape en alternativ virkelighet som er mer politisk opportun. Og det er farlig og ansvarsløst å oppfordre kvinner til å ikke ta ansvar for egne handlinger og egen sikkerhet.

Ref: VG

Reklame

Jeg registrerer, og irriterer meg over, at i debatten om kvinner og overfallsvoldtekt så er det mange aktører som ikke skjønner begreper som ansvar og skyld.

I dagbladet.no presenteres noen råd fra fastlege Amir Tauqir Chaudhary, som burde være selvsagte og ukontroversielle. Rådene altså, ikke Chaudhary.

Uten å gå i detalj på rådene, så handler det om at kvinner må ta ansvar for seg selv, for å unngå å bli voldtatt. Tradisjonen tro er det mange mindre begavede mennesker som reagerer forutsigbart:

AUF -leder Eskil Pedersen mener vi ikke m¨å komme dit at jenter må kle seg annerledes eller bli mindre fulle enn gutta – For da gir vi jentene ansvaret, sier han.

Så la meg undervise litt i begreper som ansvar og skyld.

Ansvar og skyld er ikke det samme: Det at en kvinne bør ta ansvar for seg selv betyr IKKE at kvinnen har noe som helst skyld i voldtektsmannens handlinger.

Ansvar kan ligge hos mer enn en person av gangen: Det at en kvinne har ansvar for seg selv fritar ingen andre for sitt ansvar, for eksempel politikernes ansvar for en forsvarlig politikk som forebygger voldtekter.

Skyld kan ligge hos flere enn en person av gangen: Voldtektsmannen har klar skyld i sin handling. Politikerne har skyld i eventuell uforsvarlig politikk. Det ene utelukker ikke det andre.

Personer har ansvar for og skyld i egne handlinger. Politikere har ansvar for og skyld i forhold til samfunnet: Man kan altså ikke laste politikere for enkelthandlinger. Men man kan holde politikere ansvarlig for samfunnsutviklingen generelt.

Jeg håper at dette vil nå Eskil Pedersen, og flest mulig andre som sliter med de samme konseptene. Det er ikke så vanskelig, man allikevel observerer jeg at vanskeligheter med dette er noe som går igjen i mange uttalelser. For eksempel de fleste uttalelser som begynner med «Det er [sett inn gruppe mennesker] sitt ansvar å [sett inn handling].» 9 av 10 slike uttalelser er ignorante til forskjellen på enkeltpersoners ansvar og de som har ansvaret for generelle trekk i samfunnet.

For at det ikke skal missforstås: Jeg synes det er noe forbannet møkk at kvinner skal måtte ta ansvar på denne måten. Jeg er fullstendig enig i at kvinner skal kunne ferdes hvor de vil, og kle seg hvordan de vil, uten at det skal øke risikoen for å bli overfalt og voldtatt. Men det er dessverre ikke realitetene, og da gjør man lurt i å ta ansvar for seg selv. Det er farlig å la være! Og jeg vil oppfordre alle til å slutte å oppfordre til ignoranse i forhold til dette.

Ansvaret for at det er blitt slik legger jeg på samtlige større  partier som ikke har tatt utfordringene med innvandring på alvor. Dere vet selv hvilke partier det er, og mange av dere fortsetter å stemme på dem allikevel.