Skatt og avgifter henter vi ut av samfunnets verdiskapning. Går verdiskapningen opp, går skattegrunnlaget opp. Går verdiskapningen ned, ja da går også skattegrunnlaget ned. Derfor er det farlig å stadig øke skatter og avgifter, siden man det øker presset på bedrifter og privatpersoner, flere bedrifter får det vanskelig, innvesteringer blir mer risikofyllte og innvesteringsviljen forsvinner, forbruket synker og den økonomiske veksten avtar.

Dette låter nok som musikk i mange sosialister ører, men det har også den konsekvensen at skattegrunnlaget synker og statens innntekter minskes. Med andre ord risikerer staten mindre skatteinntekter på sikt ved å nedprioritere satsningen på privat sektor og stadig hente inn nye avgifter for å finansiere en stadig økende offentlig sektor.

Regjeringen har demmet noe opp for finanskrisen ved å øke det offentliges forbruk. Men dette er ikke en bærekraftig løsning. Man kan ikke bare pøse på med milliarder til det offentlige, man må også ta privat sektor og den økende arbeidsledigheten på alvor. Hvis ikke vil man få store problemer om noen år, med behov for nedskjæringer og kutt i velferdstjenestene.

Fremtidige skatteinntekter sikres ved å legge til rette for det private næringslivet i dag.

Reklamer

I kjølvannet av finanskrisen har mange vært ute og melet sin egen politiske kake og ropt på økt statlig kontroll.

Men vet disse hva de egentlig ber om? Men henvisning til Aker-saken som har versert i mediene i det siste må det være lov å spørre, vil vi virkelig at økonomiske spørsmål skal detaljstyres i større grad av mennesker som utviser dette nivået på profesjonalitet?

Økt statlig innblanding og regulering medfører et veldig stort ansvar på få mennesker, og man introduserer dermed et punkt som er veldig sårbart for manglende kompetanse, utnytting og korrupsjon. Det er veldig lett å falle for fristelsen å tro at et ekspertstyre vil gi optimale resultater. Men spør deg selv,ville du kjøpt en bil designet av en komite i gamle Sovjetunionen eller utviklet på det åpne markedet i USA?

Et system med selvregulerende mekanismer er som regel langt mer effektivt og robust enn et ekspertsystem. Hvis man kombinerer et slikt tilrettelagt system med overvåking, så reduserer man også faren for at et uregulert system løper løpsk.

Etter å ha observert regjeringen ha direkte innblanding i Aker-saken så er tanken på at at en slik regjering skal ha mer direkte kontroll over økonomien ganske skremmende. Statens oppgave ikke bør være mer direkte kontroll enn strengt nødvendig, men heller ha en tilretteleggende og overvåkende rolle der de følger med og griper inn ved behov.

Ref:
– Ingen grunn til å si om prisen er riktig eller gæli’
– Nederlag for Brustad
Brustad: – Alle har noe å lære