Jeg – en klimaskeptiker

november 21, 2011

«Selv en syvåring vet at menneskelige utslipp av CO2 er årsaken til klimaendringene!»

Dette utsagnet synes jeg er veldig godt og illustrerende. For vi vet alle at en syvåring ikke sitter på nødvendig kompetanse til å tolke de data og den informasjon som foreligger om klimaet og dens utvikling. En syvåring kan gjenta hva vedkommende er fortalt, men vet ingen ting om dette. Det blir som en syvåring som vet Gud finnes, fordi det er det foreldrene hennes har lært henne opp til å tro.

Vanlige folk vet generelt lite om årsakene til at klimaet endrer seg. Vi skjønner litt mer enn en syvåring, vi kan forholde oss til forklaringene på drivhuseffekten og vurdere den i forhold til annen kunnskap vi har, men utover det så vet de fleste av oss fint lite. De fleste av oss tror. Vi velger å stole på myndigheter, politikere og organisasjoner som forteller oss hva vi skal tro og mene. Vi vet ikke, vi stoler på autoriteter.

Jeg sammenliknet kort med Gudstro ovenfor. Men det er en viss forskjell. Tro på Gud er uten bevis, mens klimasaken bygger på vitenskapen. Der prestene garanterer for Guds ord så garanterer vitenskapens menn og kvinner for klimasaken. Så hvordan kan en sterk tilhenger av vitenskapen fortsatt være skeptisk til klimasaken?

Fordi vitenskapen er ikke en autoritet vi skal stole på, og vi skal aldri stole på noen som bruker vitenskapen som en autoritet. Gjør vi det, så er vi lett offer for propaganda. Vitenskapen er ikke en autoritet. Autoriteten er da fakta og begrunnelser vitenskapen gir oss. Den eneste autoritet er gode forklaringer og begrunnelser. Vitenskapen er metoden som gir oss dette.

Kjernen i all vitenskap (tilhengere av den hermeneutiske metoden kan ta seg en bolle) er falsifiserbare hypoteser.

Det betyr: Vitenskap er bygget på hypoteser som kan testes, avsløres som feilaktige eller unøyaktige, og med tid og innsats korrigeres eller forkastes.

Med tid, med testing og via korrigering og forkasting av dårlige resultater, så sitter vi igjen med de gode resultatene som beskriver virkeligheten med god nøyaktighet. Vitenskapens behov er altså falsifiserbare hypoteser, tid og testing. Og dette gir oss kunnskap og fakta om virkeligheten.

Vitenskapen handler ikke om gode enkeltresultater, men resultater som bygger på resultater som bygger på resultater osv. «If I have seen further it is only by standing on the shoulders of giants.»

Klimasaken har et stort problem: Det politiske klimaet har skapt et så stort trykk for å presse gjennom Sannheten, at dette, etter min vurdering, undergraver den vitenskapelige prosessen. Skeptikere henges ut som mennesker som benekter virkeligheten, har alternative motiver, er støttet av oljebransjen osv. Det bevilges store midler til å bekrefte hypotesen. Alternative hypoteser får ikke samme støtte. Og ikke minst, hypoteser fremstilles som ubestridelige fakta. Klimasaken har, fra et vitenskapteoretisk standpunkt, undergravd seg selv, fordi det politiske klimaet ikke undergraver muligheten for å forsøke å falsifisere resultatene.

Dermed står lekfolk igjen med et valg: Skal jeg tro eller skal jeg ikke tro på klimasakens forkynnere?

Enig? I så fall gikk du rett i fella! Overstående linje er et falskt dilemma! Med fravær av kunnskap, så er den rasjonelle handlingen å la være å trekke noen konklusjoner. Dette er skeptikerens sanne natur, forbli åpen og la være å trekke konklusjoner på tynt grunnlag. Jeg benekter ikke klimasaken, men jeg nekter å underkaste meg sosiale krav om å bli en rettroende klimasaktilhenger.

I mellomtiden forholder jeg meg til foreløpige resultat. Det finnes årsaker til å tro at utslipp av CO2 i store mengder er uheldige for klimaet. Drivhuseffekten vurderer jeg som reell. De foreløpige resultatene tilsier altså å være forsiktig. Oljereservene vil selvsagt ta slutt en dag, det er grunn nok til å ikke sløse med denne. Vi har en klode full av mennesker som skal ha økt levestandard i fremtiden, det er grunn nok til å satse på å utvikle bedre og mer effektiv teknologi, og å dele denne med verden. Man trenger ikke være rettroende tilhenger av klimasaken for å la være å sløse. Propagandaen er unødvendig.

Så dere som er så skråsikre på at dere vet sannheten: Det gjør de aller aller fleste av dere ikke. Dere har valgt å stole på autoriteter. Dere vet ikke. Dere er troende.

Verden trenger flere skeptikere, ikke flere autoritetstro.

Reklame

Ikke alle påstander veier likt. «Gud finnes» og «Gud finnes ikke» er kvalitativt forskjellige påstander. Det samme gjelder «menneskeskapte klimaendringer er sant» og «menneskeskapte klimaendringer er ikke sant».

Innen filosofien er ikke en positiv påstand en påstand som er hyggelig og har positive aspekter og konsekvenser, men en påstand som sier at noe eksisterer, for eksempel et fenomen eller en sammenheng. «Gud finnes» og «menneskene endrer klimaet» positive påstander. «Gud finnes ikke» og «mennesker endrer ikke klimaet» er negative påstander.

Bevisbyrden ligger alltid hos den som fremmer en positiv påstand. Årsaken til det er at en negativ påstand er logisk umulig å bevise. Det er logisk mulig å bevise eksistensen av en gud, det er logisk mulig å påvise at mennesker endrer klimaet. Det er logisk umulig å bevise at det ikke finnes noen gud. Det er logisk umulig å motbevise at mennesker påvirker klimaet.

For å bevise en positiv påstand, så er alt man trenger å gjøre å vise frem et eksempel som bekrefter påstanden. Dersom Gud viser seg er hans eksistens bekreftet. Dersom man kan vise mekanismene som endrer klimaet som følge av menneskers handlinger, så er påstanden bekreftet.

Men hvordan vil man gå frem for å bevise at Gud ikke finnes, eller at mennesker ikke endrer klimaet? Uansett hvor lenge vi søker uten å finne bevis og sammenhenger, så er det umulig å bevise at vi har lett lenge og grundig nok.

Vitenskapen baserer seg utelukkende på positive påstander. En essensiell del av den vitenskapelige metoden er å fremsette en falsifiserbar hypotese. En slik hypotese er i form av en positiv påstand som man søker å bekrefte gjennom observasjoner. Kan man gjøre observasjoner som er i samsvar med hypotesen, så styrkes den. Hvis ikke svekkes den, eller den forkastes pga. manglende evne til å forklare sammenhenger.

Innen vitenskapen er det altså slik at den hypotesen med best evne til å forklare positive sammenhenger er den mest troverdige. Og en hypotese som bekreftes av mange, og på flere måter, opphøyes til en vitenskapelig teori.

Bevisbyrde er forøvrig litt missvisende, fordi bevis på norsk har to forskjellige betydninger; de som på engelsk heter «evidence» og «proof». Man tenker ofte på å bevise noe, men det gjør man i matematikken og formallogikken. Innen vitenskapen samler man bevis, analogt til bevis i en rettssal, der bevis altså er observasjoner som styrker en hypotese. Man beviser altså aldri noe innen vitenskapen, men man samler bevis som bekrefter hypoteser.

Bullshido i Aftenposten

desember 6, 2010

Jeg registrerer at Aftenposten ukritisk server en dose bullshido i dag.

At man kan slå noen over ende med Chi/Qi/Ki-energi er bare tull og tøys.

Jeg så en video om dette for lenge siden, der en TV-reporter besøkte en Dojo og fikk «No touch knock down» med Chi demonstrert. Og det fungerte like godt på Dojo’ens studenter, som det gjør i Aftenspostens video. Men når turen  kom til TV-reporteren, så stoppet det plutselig å fungere.

Forklaringen ligger mest sannsynlig i psykologien. Jeg skal ikke prøve meg på noen kvasi-psykologiske forklaringer her, det lar jeg opp være opp til hver enkelt leser.

Jeg googlet litt for å finne nevnte video. Uten hell. Men jeg fant følgende lovende (jeg har ikke sett den selv ennå, men den hadde James Randi i del 7, og det lover godt) serie videoer på youtube:

Ny artikkel på forskning.no bekrefter det vi alle burde vite. Trening er viktig eldreomsorg.

Og det gjør meg trist at myndighetene ikke tar denne kunnskapen til etterretning.

Eller lar private aktører slippe til i større grad. Private aktører viser som regel både innovasjon og tiltak når de ser at det finnes behov. Og vi kan godt kombinere det med å la det offentlige betale, slik at det offentlige tar ansvaret og private aktører utfører.

– Mye å hente med trening på sykehjem (22. september 2010)
Styrketrening for god alderdom (21. juni 2009)
Eldre treningsglede (26. juni 2009)

Overskriften representerer en tankefeil. En logisk kortslutning.

Problemet med denne logikken er at man kan ikke vite om man ville blitt frisk uansett.

Man vet hva man har opplevd, men man vet ikke årsaken til det man har opplevd.

For å bryte det litt mer ned. Man har oppdaget en tilsynelatende korrelasjon (ting som skjer samtidig), men vet ikke noe om kausalitet (årsakssammenheng). Og man kan også stille spørsmål ved korrelasjonen. Enkelthendelser er tross alt ikke statistisk signifikante.

Det er lett å la seg lure av sin egen intuisjon. Vi mennesker er flinke til å se sammenhenger. Det er vår hjernes  store styrke. Men derfor ser vi også ofte sammenhenger der det ikke er noen. Det er i mange sammenhenger en fordel å være seg bevisst på dette.

Derfor er også gode statistiske metoder viktig for å finne ut om korrelasjonen faktisk er reell. og den vitenskapelige metoden er viktig for at forskjellige forskere kan bekrefte hverandres arbeid. Først da har vi grunnlag for å si om noe faktisk virker.

Og ikke overraskende, homeopati viser ingen virkning når man går kritisk og systematisk til verks. All tilsynelatende korrelasjon/sammenheng mellom bruk av homeopatisk medisin og helseeffekt er med høy grad av sikkerhet kun vår intuisjon som lurer oss.

Ref: VG

Edit: Les også oppsummeringen om den vitenskapelige statusen til homeopati i Wikipedia.

Se også: James Randi TED-talk om homeopati.



I en artikkel i Aftenposten i dag hevdes det, nok en gang, at Darwins evolusjonsteori er utfordret, og at Darwin tok feil.

En ting kan vi slå fast med en gang: Darwin tok feil.

Jeg vet ikke hvor Darwin tok feil. Men ingen har alt rett første gang. Vitenskap handler om å fremsette hypoteser, bekrefte, avkrefte og justere disse til man har gode teorier. Så Darwin tok garantert feil på en del punkter. Men overordnet hadde Darwin veldig rett. Og selv om evolusjonsteorien er justert mange ganger, og mye ny kunnskap har kommet til siden Darwin, så tilskriver vi evolusjonsteorien Darwin. For overordnet hadde han rett.

Når det nå hevdes at «konkurranse har ikke spilt en stor rolle i de overordnede evolusjonsmønstrene», så er dette en spisset uttalelse for å skape oppmerksomhet. Legg merke til ordet «overordnede», for det er heri spissfindigheten ligger. For at konkurranse, slik Darwin la vekt på, er viktig, det protesteres egentlig ikke på. Det er hva som er viktigst for de «overordnede» mønstrene man kverulerer på, konkurranse eller utnyttelse av nisjer («leverom» kalles det i artikkelen).

Det evolusjon handler om er både det å finne nye nisjer, og konkurrere om å være best på disse (utnytte lokale maksima i et multidimensjonalt fitness-rom.)

Men jeg synes allikevel det er fint dette blir tema. For viktigheten av å utnytte nisjer blir ofte glemt når man snakker generelt om evolusjon. For eksempel inneholder begrepet «survival of the fittest» elementet konkurranse, mens nisjeutnyttingen er glemt.

Og nisjeutnytting er svært viktig for å forstå evolusjonen. Når det skjer en mutasjon i arvematerialet, så deles dette ofte inn i «beneficial, harmful and neutral». Dette er riktig dersom det kun handler om konkurranse, men naivt i forhold til nisjeutnytting. Endringer er det som skaper diversitet og dermed legger til rette for en ny gren i livets tre.

En mutasjon som er skadelig på kort sikt kan være gunstig på lang sikt. Dette kan skje ved at individene som har den skadelige mutasjonen må endre strategi for å overleve. De når ikke opp i konkurransen ved å benytte den vanlige strategien, men finner kanskje en ny strategi for å overleve. Og med tid, generasjoner og gjennom konkurranse om å være best på å utnytte den nye nisjen (av samme grunn får man diversitet i tjenestetilbudet i konkurranseutsatte marked), så kan en gruppe av den originale arten ha utviklet seg til en ny art.

Og her kan man se og forstå grunnlaget for de britiske forskernes påstander om at det er utnyttelse av nye leverom (nisjer) som er viktigst for de «overordnede evolusjonsmønstrene.» For det er nisjeutnyttelsen som skaper diversitet og grunnlaget nye arter. Men så glemmer forskerne at uten konkurransen så ville det ikke utvikles spesialisering på nye nisjer, og det ville ikke bli noen ny art.

Som en kort oppsummering vil jeg si at det viktigste å ta med seg fra dette er forståelsen om viktigheten av nisjeutnyttelsen, ikke la seg lure til å glemme viktigheten av konkurranse, og være skeptisk til å tenke på en mutasjon som enten gunstig eller ugunstig (eller nøytral). Gunstighet ligger ikke i mutasjonen i seg selv, og det ligger heller ikke i øyeblikket. Gunstighet ligger i konsekvensen av møtet mellom endringene og omgivelsene over tid.

Segregering er naturlig

juli 13, 2010

Segregering er en naturlig prosess. Det trenger ikke ligge rasisme bak, det holder at folk har en viss preferanse for å leve blant sine egne, så vil naturlige prosesser ta over og føre til segregering over tid.

Dette er tydelig demonstrert med spillteori og The Schelling Segregation Model.

I Norge har vi latt dette skje, av ignoranse og dumskap, eller bevisst og villet. Ikke vet jeg. Men vi har områder i Oslo og Drammen (og kanskje andre steder) med så sterk overvekt av personer med fremmedkulturell bakgrunn at det er skoler og skoleklasser nesten helt renset for barn med norsk bakgrunn og norsk som morsmål.

Selv sterke tilhengere av innvandring og kulturell blanding burde innse at dette ikke er ideelt. Hvor er blandingen med det norske, når det norske har flyktet?

En AP-topp «skjønner at foreldre velger å bytte skole«. Skulle bare mangle. Hvor fanatisk enspora i sin ideologisk politisk korrekthet må man bli før man mister evnen til empati med mennesker som mener noe annet enn seg selv, og som tenker på sine barns utvikling og beste? Jeg synes det er skremmende at det er et tema en gang. Er ikke meningsfrihet noe av det viktigste vi har? Er ikke toleranse og respekt ovenfor andre og deres meninger viktig? Eller gjelder toleranse og respekt kun utvalgte grupper, slik som politisk korrekte sosialister og mennesker som ikke er for lyse i huden?

Noen ganger, og paradoksalt nok, så er det de som roper høyest om respekt og toleranse som har minst forståelse for folk som ikke mener det samme som dem selv. På den annen side, det er kanskje ikke så stort paradoks allikevel. Det er jo en grunn til at de roper høyest.

Tilbake til temaet. Segregering skjer naturlig, og det skjer av seg selv, med mindre man gjør noe aktivt for å hindre det. Det er noe politikere bør erkjenne og ta inn over seg, dersom de ønsker en sunn integrasjonspolitikk og å minimalisere konfliktene mellom forskjellige kulturelle grupper i dette landet. Og ideelt sett så er det som gjøres litt mer konstruktivt enn å skylde på rasister og Frp.

Og jo, følg linken over da. Det er verdt det!

It is not that atheists can’t be good people, but if death is eternal and life meaningless, why should you do the right thing?

Plukket fra en diskusjon på nett, og et argument mange sikkert har hørt eller lest i en eller annen form.

Det som er så fascinerende med dette argumentet er konsekvensen. Er det virkelig slik at religiøse mennesker (i hvertfall de som presenterer argumentet) ikke har noen som helst grunn til, eller føler trang til, å være snille, utover fordi der er hva de tror sin gud forventer? Har disse menneskene kun religiøse årsaker for å opptre på en god måte?

Jeg tror ikke det. Jeg tror ikke religiøse mennesker slutter å oppføre seg godt selv om de en dag skulle kaste religionen på dynga.

Den største glede man kan ha, det er å gjøre andre glad.

En smule idealistisk, men ikke uten sannhet. Jeg har hjulpet mange mennesker i mitt liv, selv i situasjoner der ingen har visst at jeg har hjulpet. Dersom jeg legger et feilpostet brev i riktig postkasse, og ingen vet at jeg gjorde det, og jeg ikke får takk fra noen, så gjør jeg det allikevel. Det er den riktige handlingen, og det føles positivt. Og som ateist forventer jeg ikke min lønn i himmelen heller.

Så for å spørre retorisk: På hvilket tidspunkt frarøver religionen det naturlig gode i menneskene?

Svaret er selvsagt at religiøse mennesker er ikke gode bare for å tjene sin religion. De er gode av de samme grunner som vi ateister er det. De bare glemmer det i sin iver etter å score retoriske poeng i diskusjoner, og når de forsøker å rasjonalisere sin, i natur irrasjonelle, tro.

Ofte hevdes det at vitenskapen kan ikke gi svar på åndelige spørsmål, men at religion kan gi slike svar. Det er selvsagt tullball. Det er tullball fordi religion gir ikke svar i det hele tatt. Religion serverer påstander: slik og sånn er det, fordi det er Guds vilje. Men hvordan vet man hva som er Guds vilje? Hvordan vet man at påstandene medfører riktighet og er noe mer enn bare påstander?

Jeg forventer at noe som skal kalles et svar er knyttet til fakta, og at man har et grunnlag for å vite at det er snakk om fakta. Det krever en viss form for bevis (evidence, ikke proof), og en viss grad av etterprøvbarhet. Religion kan ikke gi oss dette, bare påstander.

Vitenskapen kan derimot gi oss forklaringer på hvordan det gode i oss har oppstått: Genene som gjør oss samarbeidsvillige vil ha en overlevelsesmessig fordel. Jeg er hjelpsom ovenfor andre mennesker fordi jeg har gener som har gjort meg slik. Og et samfunn med mennesker som hjelper hverandre vil gi individene større overlevelsesevne.

Men det er også en viss andel mennesker som er mindre snille blant oss, mennesker som snylter på flertallets godhet. For i et samfunn av gode mennesker vil det ha en viss fordel å snylte og utnytte andre. Men blir det for mange snyltere, så tjener ingen på det lenger.

På den måten vil det oppstå en slags balanse mellom et flertall som har gener som gjør oss snille, og et mindretall som utnytter flertallets godvilje.

Kan religion gi oss slike svar og kunnskap? Selvsagt ikke. Religion serverer tomme påstander. Vitenskap, matematikk, statistikk, spillteori … gir oss reell kunnskap og forståelse. Også i forhold til åndelige spørsmål!

Nå vil noen hevde at det finnes masse god filosofi innen for religion også. Det er jeg faktisk enig i. Men jeg vil si at den filosofi som er basert på et religiøst fundament, altså religionens dogmatiske påstander om guders vilje, er ikke en del av den. Kan ikke filosofien begrunnes rasjonelt, så er det heller ikke god filosofi. Så den gode filosofien vi finner blant religiøse tenkere er kun den filosofien som ikke har et religiøst fundament.

A man’s ethical behavior should be based effectually on sympathy, education, and social ties and needs; no religious basis is necessary. Man would indeed be in a poor way if he had to be restrained by fear of punishment and hope of reward after death.

Albert Einstein

James Randi er en tryllekunstner som har viet store deler av livet til å avsløre påstander om overnaturlige evner, kvakksalveri og annen overtro.

Randi er også grunnlegger av James Randi Educational Foundation, som utlover en million dollar til den som kan demonstrere overnaturlige evner under kontrollerte forhold. Ikke overraskende er det ennå ingen som har kunnet gjøre krav på disse pengene. Så her er det noen muligheter:

  • overnaturlige evner slutter å fungere under kontrollerte forhold
  • ingen kvakksalvere er interessert i penger (på tross av at alternativ-industrien er big business)
  • ingen med overnaturlige evner er interessert i at verden skal bli overbevist om at slikt finnes

En siste mulighet er at alt dette bare er tull og tøys og overtro.

Randi har også utfordret Snåsamannen:

Snåsamannen har etter medieoppstyret rundt seg nå sagt at han ikke lenger vil uttale seg. VG Nett var tirsdag i kontakt med forfatter Ingar Sletten Kolloen, som har skrevet boken om Snåsamannen. Han sier han er sikker på at Joralf Gjerstad ikke vil kommentere utfordringen. Kolloen har heller ingen kommentar til saken.

Hvis WordPress tillater så følger en TED talk fra 2007 med James Randi, der han bl.a tar en overdose homeopatisk sovemedisin:

Om det ikke fungerer å embedde den videoen så er linken: http://www.ted.com/talks/lang/eng/james_randi.html

En oversikt over kosmologi presentert av Lawrence Krauss.

Videoen er en presentasjon som tar for seg universets begynnelse, størrelse, big bang, kosmisk bakgrunnsstråling, osv., hva vi vet per i dag og hvorfor vi vet det. Det hele med humor og stil. Videoen anbefales alle, for jeg tror ikke det går an å ikke synes dette er spennende og fascinerende.

Forget Jesus, the stars died so you can be here today!