Aarebrot sin forskning kan kombineres med annen kunnskap
juni 1, 2012
Aarebrot mener samfunnsforskningen, konkret hans undersøkelser som viser at journalister og redaktører er røde, blir misbrukt.
– Det vi måler er hva journalistene mener de ville ha stemt hvis det var valg i morgen. Så er det mange som mistolker dette, og Breivik er en av de som har gitt uttrykk for en slik misoppfatning og tror en slik ideologisk holdning gir frihet til å drive propaganda for et slikt syn, sa Aarebrot.
– Det er stemmegivning hver annet år, men de er journalister 365 i året. Det er grunn til å tro at den profesjonelle identiteten er viktigere enn stemmegivingen, fastslo han.
Lenger ned står også:
– Når man legger frem et resultat så er det et faktum. Det er fakta at SV og Rødt er overrepresentert blant journalister, men det å si at journalister har en agenda og driver samfunnet i en bestemt retning, det er bare en hypotese. Uten bevis. Det irriterer meg at folk bruker undersøkelser som min til å hevde ting det ikke er dekning for, forklarer statsviteren.
Ref: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/22-juli/rettssaken/artikkel.php?artid=10054047
Dessverre har ikke VG gjengitt den dypere begrunnelsen, som jeg fikk med meg via radio i dag. Det er synd, for begrunnelsen er god. Den er god, men den er feil, fordi han ser ikke forbi eget arbeid og hvordan hans resultater kan kombineres med annen kunnskap. Jeg skulle gjerne pekt mer direkte på feilene, men jeg får nøye meg med det siterte og hukommelsen.
Det Aarebrot mener er feil er at hans undersøkelser brukes til noe de ikke gir grunnlag for. Han peker på at det er fakta at journalister er røde, og at Frp er underrepresentert, og at fra det kan man ikke slutte at journalister bedriver noen form for venstrevridd propaganda.
Han har rett så langt. Men fra hans konklusjon kan man helt parallelt ikke slutte at det er feil at journalistikken påvirkes av journalistenes politiske ståsted.
Vi sette opp noen hypoteser:
H1: Journalistenes profesjonelle identitet er viktigere enn stemmegivingen og deres politiske ståsted
H2: En del journalister benytter seg av mulighetene de har til å påvirke samfunnet i ønsket retning, også gjennom sitt yrke
H3: Journalister er mennesker som oppfatter virkeligheten subjektivt
H1 er basert på Aarebrot sin uttalelse, som gjengitt ovenfor. Jeg vet ikke om noe forskning som støtter den. Men jeg antar at den er riktig til en viss grad. Men dermed også feil til en viss grad.
H2 er derfor mindre absolutt formulert. Denne hypotesen støttes av bl.a Dagbladet som på lederplass har uttalt på lederplass at de ønsker å motarbeide Frp. Den støttes også av det faktum at langt fra alle mennesker er 100% profesjonelle.
H3 støttes av kognitiv psykologi, som viser at det er stor forskjell på det å motta sanseinntrykk og på det å gjenkjenne og forstå det man ser. Det er fullt mulig å se uten å oppfatte hva man ser. Det er altså slik at to mennesker i samme situasjon kan oppfatte situasjonene helt ulikt. Og en journalist med røde briller og en journalist med blå briller vil altså oppfatte samme situasjonen og samme argumentene forskjellig, og dermed også stille forskjellige typer kritiske spørsmål, og gjengi det hele forskjellig.
Aarebrot sine feil er altså:
1. Han later ikke til å forstå at selv om hans undersøkelser alene ikke danner grunnlag for noen konklusjoner om hvordan journalistenes politiske ståsted påvirker arbeidet, så kan hans undersøkelse kombineres med annen kunnskap.
2. Hypotesen om profesjonelle journalister er like mye hypotese som de andre hypotesene
3. Han mangler kunnskap om kognitiv psykologi og hvor subjektive vi mennesker er
Aarebrot irriterer seg over at hans forskning blir misbrukt. Jeg irriterer meg over at Aarebrot og tilsynelatende de aller fleste mennesker mangler grunnleggende innsikt i hvordan menneskesinnet håndterer informasjon, hvor subjektive vi er, og hvordan det påvirker hvordan vi oppfatter ting.
En annen viktig innsikt er at H3 er et eksempel på at det trenger ikke pågå noen aktiv konspirasjon for at journalisters ståsted skal påvirke deres arbeid.
Ukorrigerte meninger 
juni 1, 2012 at 22:10
Hei,kom via Aftenposten!
Her er 2 youtubeklipp,ett om vitenskapsteori og ett om Feynmans mening om samfunnsvitenskapene..
Poenget mitt er at samfunnsforskningen i Norge idag,spesielt om politikk, kun er synsing. Og kommer det noe holdbart,så blir det ignorert av den politiske/byråkratiske eliten i Oslo,fordi det da ofte ikke passer inn i maktens virkelighet.
Men dette er jo noe jeg bare syns!
juni 4, 2012 at 15:10
Jeg har ikke rukket å se videoene. Står på to-do-lista, sammen med en del andre videoer.
Jeg er helt enig i at det er veldig mye tøv innen samfunnsforskning og humaniora. Problemet er at de har forkastet grunnleggende vitenskapsteori og erstattet det med sitt eget reisverk av konstruktivisme og hermeneutikk. Innenfor disse rammeverkene stilles det ikke lenger krav til testbare hypoteser og etterprøvbarhet av konklusjoner, og da forsvinner det som gjør at vitenskap øker kunnskapen ved å bygge stein på stein.
Tilbake står den subjektive synsingen, der alt kan bli sant bare man argumenterer godt nok for det.
juni 3, 2012 at 11:08
Jeg hørte hele vitnemålet til Aarebrot i sin helhet. Det var en grundig gjennomgang av undersøkelsen, som viser at Rødt, SV og Venstre overrepresentert i forhold til FrP.
Ganske riktig påpeker han at undersøkelsen ikke på noen måte kan tolkes i retning av at denne røde overrepresentasjonen gir seg utslag i noen form for rød politisk agenda blant journalistene. For å statistisk kunne si noe om det, måtte man ha gjennomført en annen type undersøkelse. Så langt er han og jeg enige.
Derimot går han i sin egen felle når han avslutter med å konkludere med det motsatte, nemlig at overrepresentasjonen ikke medfører at artikler farges av journalistenes politiske syn. Det eksisterer med andre ord heller ikke noe grunnlag for følgende påstand i hans egen undersøkelse (Jeg siterer fra hovedinnlegget):
«- Det er stemmegivning hver annet år, men de er journalister 365 i året. Det er grunn til å tro at den profesjonelle identiteten er viktigere enn stemmegivingen, fastslo han.»
Aarebrots irritasjon over at høyresiden misbruker hans undersøkelse ser dermed ikke ut til å skulle gjelde han selv, og han møter seg selv grundig i døren.
juni 4, 2012 at 15:16
Ja, Aarebrot var grundig. Men feilene hans var, som du sier at han selv trekker konklusjoner det ikke er grunnlag for, og at han ikke ser at undersøkelsen bare er en del av et større resonnement.
juni 5, 2012 at 15:22
Fra Øverengets vitnemål (som gjengitt av VG):
Hver gang vi obsereverer noe observerer vi det ut i fra det bærer med oss, som er kjent. Men hvis vi observerer fremmede kulturer som gjør andre ting, jeg kan se mennesker i en fremmed kultur som gjør ting som virker uforståelig for meg, men hvis jeg hadde studert sosialantropologi så hadde jeg sett det annerledes.
Det å vite at man har den rette kunnskapen blir viktig for å ha den riktige fortolkningen av det man ser. Hvis man ikke har det, kan man fortolke det man ser feil.
24 minutter siden
Når man observerer så er man ikke en passiv mottager av sanseinntrykk. Når man observerer så er man med på å forme det man mottar.
Det kan være kunnskap, det kan være veldig mye som du forstår utfra din forståelseshorisont, som to forskjellige personer med ulik forståelseshorisont vil se på forskjellige måter.
Og sansene kan også påvirke deg. Hvis man stikker en åre ned i vannet, så ser den brukket ut.
Det finnes også en del personpsykologiske tester, ikke sant, som Rorshach osv.
Du er veldig aktivt deltagende når du observerer. Vi kan vanskelig operere med objektive resultater på samme måte som når man veier og måler og sånn.
januar 3, 2015 at 18:17
I’d veturne that this article has saved me more time than any other.