Voldtekstdebatten sliter med et problem. Nordmenn vet ikke forskjell på skyld, ansvar og årsak.

  • 1 av 5 mener at når en utfordrende kledd, overstadig beruset kvinne går alene ute på natten, og blir utsatt for overgrep/voldtekt, er hun helt eller delvis skyldig i at overgrepet skjer.
  • 1 av 3 mener at når en beruset kvinne blir alene med en person hun har møtt på byen hjem på fest, og blir utsatt for overgrep/voldtekt, er hun helt eller delvis skyldig i at overgrepet skjer.

Disse tallene, som virker opprørene på mange, bunner i manglende begrepsforståelse. Utsagnene er hentet herfra: http://blogg.aftenposten.no/arntzen/2012/03/27/lettkledd-full-skyldig/ Hva de originale spørsmålene i undersøkelsen til Dixi er, det vet jeg ikke, så hvor feilen har oppstått er uvisst.

La meg prøve å oppklare begrepene:
Alle kvinner (og menn) må ta ansvar for seg selv. Ansvar betyr at man passer på seg selv. For en kvinne kan det bety å unngå situasjoner der man risikerer voldtekt. For en mann kan det bety å unngå situasjoner der han risikerer å utsettes for vold.

Tar man ikke ansvar, så utsette man seg selv for risiko. Ansvarsløshet kan altså være en årsak (altså en av flere, det finnes aldri bare en enkelt årsak) til at man utsettes for overgrep som vold og voldtekt. Men årsak er et teknisk spørsmål, det handler om at en situasjon kan føre til en annen.

Skyld er derimot et etisk spørsmål. Skyld er ikke noe som følger direkte av årsak. Selv om man har oppført seg uforsiktig, så følger ikke automatisk skyld. For eksempel har en kvinne all rett til å gå kledd som hun vil, hvor hun vil, på hvilket tidspunkt hun vil. Dette kan øke risikoen for at hun opplever overgrep, altså hennes handlinger er en årsak. Hun kan beskrives som dum, hun kan ha vært ansvarsløs, men hun har allikevel ikke skyld, fordi hun har ikke gjort noe etisk galt. Skyld er et spørsmål om etikk, ikke årsak og konsekvens.

Ansvarsløshet medfører risiko, ikke skyld. Ansvarsløshet kan i visse situasjoner medføre formidlende omstendigheter, fordi det kan være en årsak til at overgriperen gjør noe feil, men det er fortsatt ikke skyld. En kvinne har ikke gjort noe etisk galt selv om hun har skapt, vært årsak til, en situasjon som en overgriper har missforstått. Hun er fortsatt fri for skyld.

Altså:

  • Ansvar handler om å ta risiko på alvor, og ta hensyn til det
  • Årsak er et teknisk spørsmål, hvilke handlinger får hvilke konsekvenser
  • Skyld er et etisk spørsmål, altså om man har gjort noe som er etisk galt

Før nordmenn lærer seg å skille disse begrepene, så vil vi få undersøkelser med tall som gjengitt ovenfor, med påfølgende debatt på villspor.

 

Reklame

Jeg skrev en del på diverse forum i går om likelønnstatistikk og problemet med denne.

Det jeg påpekte, og som er fakta om vi skal tro likelønnskommisjonen, er at vi på individnivå har lik lønn for likt arbeid. «Den siste kontrollen for stilling i samme bedrift reduserer forskjellen til mellom 0 og 4 prosent og er ofte ikke statistisk signifikant.» Ref: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2008/nou-2008-6/5.html?id=501108

Samtidig er det en klar statistisk forskjell på menns og kvinners gjennomsnittslønn, 18% er et tall som har versert, men nøyaktig hvor stort tallet er er uinteressant. Det er også mange måter å beregne dette på, og det er ikke likelønn denne posten handler om men forfeilet bruk av statistikk innen politikken. Likelønn er brukt som illustrasjon.

Det som er feilen og fellen her er å bruke statistikken som fasit. Statistikken brukt slik forteller oss at noe er forskjellig mellom kvinner og menn, men den sier ikke hva. Den sier ikke noe om hvordan disse forskjellene arter seg på individnivå. Spesifikt i forhold til likelønnsproblematikken så sier den ikke noe om forskjellen er et resultat av kvinners egne valg, eller om det kommer av urettferdig behandling av kvinner. Og dette er signifikant dersom vi ønsker at alle skal ha like muligheter. Vi kan godt ha like muligheter uavhengig av kjønn, men gjøre forskjellige valg, og dermed få en statistikk som viser kjønnsforskjeller. Statistikken er altså en indikasjon på at noe er forskjell, men det er ingen fasit på at noe er feil, slik den dessverre brukes i dag.

Gruppeinndeling er vilkårlig. Vi kan dele inn i kvinner og menn. Vi kan dele inn i homofile og heterofile. Vi kan dele inn i nordmenn og innvandrere. Vi kan dele inn i over og under 175. Vi kan dele inn i blonde og mørkhårede. Det er vilkårlig. Vilkårlig, men ikke tilfeldig. I forhold til likelønn er det ikke tilfeldig å trekke frem kvinner og menn, fordi det er en statistisk forskjell er det høyst relevant å trekke frem å dele opp i grupper på denne måten. Men det som som sagt er fellen er å gjøre dette til en fasit, og videre opphøye dette til en ideologi og en kamp mellom kjønnene. Dette kaller jeg feilslått ideologi, fordi man overser at individene likebehandles, og gjør statistikken viktigere enn individene. Noe man kan se av tiltakene for å oppnå likelønn.

Fordi forskjellene i lønn kommer av forskjellige valg kvinner og menn gjør i forhold til karriere og barnepass, så har regjeringen valgt å gripe inn i våre privatliv og forsøker å regulere våre valg gjennom reguleringer og økonomiske incentiver. Eksempler på dette er å fjerne kontantstøtten for å få kvinner fortest mulig i arbeidslivet igjen, og ønskene om å regulere forholdet mellom pappas og mammas permisjon til mest mulig 50%. Man griper altså inn i våre individuelle familieprioriteringer fordi de individuelle valgene vi gjør ødelegger for statistikken. For å sitere Jens Stoltenberg: «Vi kan ikke belønne dem vi mener har valgt feil».

Statistikken er blitt en falsk ideologi på bekostning av individene som politikken egentlig burde tatt vare på.