Velmenende korrupsjon

februar 26, 2012

Jeg tror Lysbakken er en velmenende og grei kar. Desto verre.

Verre, fordi dette handler om underliggende etikk og moral, og visse politiske ideologiers forhold til ditt og mitt.

En av de viktige forskjellene mellom politisk høyreside og politisk venstreside er respekten for individets frihet og integritet. Vi kan alle være enige om at fellesskap og spleiselag er en god ting. Men det vi er uenige om er om det er en god ting å tvinge alle til å være med.

Forskjellen jeg peker på kan også beskrives som: I hvilken grad helliger hensikten middelet?

Vi kan øke eiendomsskatten og bruke mer av «rikingenes» penger på gode tiltak. Mange på venstresiden vil nikke smilende og vende tommelen opp. Men på høyresiden vil en del rynke på hodet og si at dette er mangel på respekt for menneskers eiendom, på grensen til rent tyveri. Hensikten er god, men helliger altså ikke middelet.

Det er en fordel å ta fra de rike og gi til de fattige, og å ta fra undertrykkere og gi til de undertrykte.

Lysbakken har åpenbart gode hensikter (i motsetning til f.eks snylterne i SOS Rasisme). Han har ikke stukket pengene i egen lomme, men gitt dem til folk han mener fortjener det. Problemet er at Lysbakken mangler forståelse for sitt mandat og i hvilken grad han kan forvalte fellesskapets penger etter eget forgodtbefinnende. Det finnes regler og kriterier man må følge.

Pengeutdelingene henger altså sammen med en idé om at «vi har rett, våre hensikter er gode, derfor kan vi gjøre slik», og en manglende forståelse for hvem sine penger han faktisk deler ut, og at reglene ikke bare er til for å beskytte oss mot de som er ute etter personlig og monetær vinning, men også mot mennesker hvis tro på egen godhet og vurderingsevne kan ta overhånd. For slike kan det bli veldig lett å dele ut pengene til likesinnede og de som spiller på samme lag. Noe som er lett å forveksle med korrupsjon.

Dette reflekteres også i formen på unnskyldningene i  ettertid, og i forsvarene som har kommet fra politiske meningsfeller. Lysbakken har beklaget, men hans beklagelse er at «det ble gjort feil».  Men Lysbakken har ikke gjort feil. Å gjøre en feil betyr at man mente å gjøre A, men så ble det ved en feil B i stedet. Lysbakken mente å gjøre B hele tiden. Det ble ikke gjort feil, det er de underliggende holdningene og troen på at det egentlig er gjort rett, som er problemet. Det er ikke bare en prosedyrefeil som er begått, det ligger et mer alvorlig problem under. Derfor blir heller ikke saken avsluttet med denne overfladiske unnskyldningen.

For meg, som befinner meg på høyresiden politisk, er det venstresidens generelt manglende respekt for individet som er feil. I andre tilfelle representert ved påtvunget spleiselag og dugnaddeltakelse, uavhengig av om man er enig i formålet eller ikke. I dette tilfellet representert med den letthet man forsyner seg (via skatt og avgifter)  med andres penger, og fordeler dem til de formål man selv liker, uten forståelse for at man ikke nødvendigvis sitter på den perfekte forståelse for hva som faktisk er god måte å bruke penger på.

Regelverket er en beskyttelse ikke bare mot personer med dårlige hensikter, men også mot folk med gode hensikter og overdreven tro på egen vurderingsevne.

Reklame

Venstres nestleder Helge Solum Larsen er anklaget for voldtekt. Saken er, etter tilsynelatende alles mening, håndtert forbilledlig.

Kommentatorene i avisene kappes om å skryte av Venstre, og trekker sine sammenlikninger til Frp og Birkedal-saken.

Dagbladet: http://www.dagbladet.no/2012/02/08/nyheter/politikk/innenriks/venstre/trine_skei_grande/20130157/

Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/–Vekker-allmenn-respekt-6758090.html

VG: http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=10043042

Men nå er det visse forskjeller på denne saken og for eksempel Birkedal-saken. Her er forholdene helt klare, de to har hatt sex. Anklagene kom rimelig umiddelbart etter handlingen. I Birkedal-saken var forholdene uklare. Anklagene kom i ettertid, i hvilken grad handlingene hadde skjedd måtte undersøkes først. Så dette er ikke sammenlignbare saker, men slike detaljer «glemmes» gjerne av ivrige spaltister.

Men er egentlig saken forbilledlig behandlet?

For de som husker litt detaljer fra Birkedal-saken så var mye av kritikken rettet mot Frp at de ikke var åpne nok om saken. Eirik Mosveen gikk i leder ut og krevde mer åpenhet fra Frp om forholdene i saken.

Smak på det, VG krevde innsyn i forhold som var under etterforskning. For Mosveen og resten var det at Frp-ledelsen var kjent med påstandene det samme som at Frp-ledelsen kjente sakens fakta og at disse fakta var pressens selvsagte eiendom. Det at Frp ikke valgte å gå ut med slike detaljer umiddelbart var kritikkverdig, og fikk ulvene til å hyle.

Venstre har i denne saken umiddelbart gått ut med full identifisering av overgrepsmannen. Ikke rart man er fornøyd i mediene, i dette tilfelle har media fått det akkurat som de ville. All informasjon, og store overskrifter.

Men er det egentlig så forbilledlig å umiddelbart henge ut en person på denne måten, når man vet at stempelet som voldtektsmann vil bli hengende uansett om han er skyldig i mer enn misbruk av sin posisjon i partiet?

Rent taktisk har nok Venstre gjort det riktige. Gir man pressen det den vil, så går det som regel bra. Men burde Venstre egentlig  tatt seg litt tid og ventet med å offentliggjøre navn til man hadde undersøkt saken mer i forhold til voldtekstanklagen, slik man gjorde med «AP-ordføreren»?

Har Venstre her egentlig ofret en mann til ulvene for å redde eget skinn?

Løgnere og mobbere

februar 5, 2012

Jeg har ikke engasjert meg i saken om Trettebergstuen, og «hore»-tilropene. For meg er det «de andre» som krangler, og jeg synes generelt det har vært litt mye hårsårhet i mediene i det siste.

Man saken vil ikke gi seg, og jeg har etterhvert motvillig fått med meg noen detaljer som faktisk er litt «fornøyelige.»

For det første er det Trettebergstuen selv og hennes twittermelding om Plumbo[*]:

Var noen i det hele tatt i tvil om hvorvidt Plumbo hører hjemme langt nedi avløpsrørene sammen m resten av dritten?

Og hun klager over at noen i en buende forsamling har ropt «hore»!? Hva er logikken her? Sparke nedover er greit, men oppover er uakseptabelt? Eller er det enda enklere, når Trettebergstuen mobber er det greit, men ikke når hun mobbes selv?

For å være seriøs, kriteriet her er at «rasister» er en gruppe det er akseptert å mobbe. Så når noen har fått merkelappen, stigmaet, stempelet i panna, da er de automatisk fritt vilt. Da gjelder ikke lenger den anstendighet vi forventer ovenfor andre grupper. Og det man bør reflektere over her er; Viser vi anstendighet av hensyn og sympati til andre, eller har det en verdi også for oss selv?

Så er det Marie Simonsen som i sin støtte til Trettebergstuen rapporterte at ropene om «hore» var taktfaste, noe hun i en kronikk [+] nå beklager. Vent … nei, hun beklager faktisk ikke i det hele tatt, på tross av at denne beskrivelsen har ganske lite med virkeligheten å gjøre. «Tok for hardt i» er hvordan hun beskriver dette selv, uten beklage eller dvele mer ved det, hun er på vei til viktigere poenger. «Lyver så det renner for å understøtte egne standpunkt og sympatier» kaller jeg det. (Håper jeg ikke tok for hardt i nå.)

Det spørsmålet man her bør stille er: Hvor vanlig er det at norske journalister smører på på denne måten når de rapporterer fra virkeligheten? Er dette bare noe Simonsen faller for en sjelden gang iblant, er det vanlig i Dagbladets redaksjon (en avis som på lederplass hevder de jobber mot Frp), eller er det vanlig blant journalister generelt?

Simonsen skriver også om LO, som er «motparten» til Trettebergstuen i denne saken, «Hun kalte det skammelig og skrev at LO ikke kunne gå i tog mot mobbing den ene dagen og være mobber selv den neste.» Akkurat som om mobbing er noe nytt fra den kanten. Har man ikke fått med seg hvordan LO-medlemmer mobber de med «feil» politisk tilhørighet (stemmer man Frp vil man rasere ned arbeidstakernes rettigheter), eller de som våger å være uorganisert, så kan jeg minne om at LO-lederen selv, Roar Flåthen, karakteriserer ikke-medlemmer som «gratispassasjerer». Når en toppleder uttaler slike ting, så  forplanter det seg definitivt nedover i organisasjonen.

Dobbeltmoral, krangling, løgn og mobbing … det er samfunnseliten det.

[*] http://twitter.com/#!/Trettebergstuen/statuses/158333467833286656
[+] http://www.dagbladet.no/digital/a/?p2=a1174549a5f8e9a43