Jeg ønsker meg borgerlig flertall. Jeg har siden jeg begynte å bli politisk bevisst vært en tilhenger av Fremskrittspartiet. Det henger sammen med at det som vekte meg politisk var nærmere kontakt med eldreomsorgen i dette landet. Mens jeg med egne øyne så en realitet som ikke var holdbar, så var gjeldende populære retorikk fra AP «krisemaksimering». Siden har det også blitt veldig klart at det viktigste for meg politisk er respekt for individets frihet, rettigheter og integritet. Det kollektive samfunnet er til for individet, ikke motsatt, og denne prinsipielle grunntanken har plassert meg solid på høyresiden.

Så jeg har stemt Frp, men er selvsagt ikke helt fornøyd, og vurderer aktivt Høyre. Men Høyre har noen problemer. Først og fremst mangler de kontakt med et tydelig prinsipielt fundament. Jeg har ihvertfall problemer med å se dette hos Høyre. De fremstår på den måten mye som Arbeiderpartiet, som pragmatiske forvaltere, men uten tydelige prinsipielle retningslinjer eller visjoner.

Så er det de store sakene der de trår absolutt feil. Slik som med Datalagringsdirektivet, der samfunnets pragmatiske behov for overvåking av sine borgere setter til side prinsipper om folkets individuelle integritet. Datalagringsdirektivet har gjort det veldig vanskelig å støtte Høyre.

Og nå glir enda en kile inn i sprekken; Representanter for Høyre (og AP), ønsker å endre grunnloven for å gjøre det enklere å senere gjøre Norge til EU-medlem [1].

Jeg har aldri vært noen sterk motstander eller tilhenger av EU, men jeg er sterk tilhenger av demokratiet/folkestyret. Og grunnleggende endringer i vårt demokratiske lands konstitusjon krever solid enighet. Det Høyre (og AP) nå ønsker å gjøre, er å først redusere behovet for enighet (senke kravet om å oppgi suverenitet fra 3/4 flertall til 2/3 flertall), fordi det da blir lettere å få viljen sin gjennom på et senere tidspunkt. Å gå omveien om å redusere demokratiets fundament først, for å få gjennom en konkret sak i ettertid … det er så udemokratisk som det kan få blitt.

Det er slik jeg forventer fra Arbeiderpartiet, det er ikke første gang de endrer reglene når reglene ikke passer dem (se f.eks Killengreen), men jeg har ønsket å tro at Høyre stiller noe sterkere prinsipielt. Men det denne saken viser, slik Datalagringsdirektivet har vist det, er at så er ikke tilfelle. Det er tydeligvis ikke tilfeldig at jeg har hatt problemer med å fange opp prinsipielle tråder i Høyres politikk.

[1] http://www.dagbladet.no/2011/12/12/nyheter/politikk/eu/19381744/