Flerkultur – kan det fungere?

desember 10, 2011


For noen dager siden hadde blogger Bjørn Stærk en kronikk[1] om positiv nasjonalisme i Aftenposten, der han blant annet foreslo det han mente skulle være eksempel på gode norske verdier. For meg feilet disse verdiene på flere punkter. De var ikke nødvendigvis gode. De var ikke nødvendigvis godt representert i Norge. Men poenget i denne posten er: de var ikke nødvendigvis spesielt norske, men forholdsvis universelle. For eksempel «I Norge kan vi alle tenke fritt og si hva vi mener.»

En verdi jeg mener ikke er så godt representert i Norge som vi skulle ønske. Men det blir en annen post.

Så la meg trekke et skille mellom universelle verdier og norske verdier. Jeg foreslo i en kommentar til artikkelen følgende verdier som gode, men universelle, verdier:

– Respekt for individet og individets valg, meninger og ytringer
– Respekt for individets rettigheter, noe som medfører nødvendig omsorg for de som trenger det
– Respekt for et lovverk designet for å ivareta punktet over
– Folkestyre, da alt annet faktisk gjør mennesker til ledernes ufrivillige tjenere (les: slaver)

I tillegg kan vi ha norske verdier, og norske kulturelle uttrykk. Altså verdier og kultur som setter sitt særpreg på nordmenn, og i større eller mindre grad skiller oss fra andre som ikke er født og oppvokst i Norge. Hva disse er er vanskelig å entydig identifisere, og betydningen av dem vil varierer fra person til person. Men dette er altså ting som fjell og skiturer, hvilken mat vi spiser, eventyr, felles historie, religion, språk osv. Jeg skal ikke prøve å være uttømmende på dette, for det er ikke så viktig for poenget.

Og poenget er; Det finnes gode, essensielle og universelle verdier. Og det finnes kulturelle særpreg som skiller forskjellige grupper mennesker fra hverandre.

Og multikultur, som folk elsker og hater, skal det fungerer så må det være en multikultur der særpregene er ulike, men som ikke går på bekostning av de viktige grunnverdiene. Hvis multikultur gir særpreg, så kan det være interessant. Kulturen fungerer også som lim og gir tilhørighet innenfor kulturene. Det er positive egenskaper.

Men når andre kulturer utfordrer viktige grunnverdier, viktige universelle verdier, da blir multikultur en trussel. Og det er her religion generelt, og Islam spesielt, utfordrer. Religion henter ikke sine grunnleggende verdier fra medmenneskelighet, kunnskap og forståelse for menneskers behov eller respekt for individet. Religion henter de grunnleggende verdiene fra en påstått høyere autoritet, som dogmatisk dikterer sine verdier. Og jo sterkere religiøse knytter seg til disse dogmatiske idéene, desto større blir kulturkollisjonen når idéene er annerledes enn i de kulturene de møter.

Når det snakkes om flerkultur og multikultur, så må man enes om hvilket nivå man snakker om. At naboen spiser annen mat enn oss selv og derfor lukter rart, går med rare klær, synger merkelige sanger og rister på hodet når vi tar frem skia og setter kursen mot marka i ti kalde … det er uproblematisk multikultur. Men når det utfordrer de grunnleggende verdiene i samfunnet vårt, da er multikultur sterkt problematisk.

[1] http://www.aftenposten.no/meninger/Den-gode-nasjonalismen-6715371.html

Advertisements

6 Responses to “Flerkultur – kan det fungere?”


  1. Det viktige for mer er ikke hvor mange som eventuelt deler eller burde dele gode verdier – men at _vi_ i Norge ser på dem som en del av _vår_ identitet. Den tryggheten på hvem vi er må til for å vite hvordan vi skal forholde oss til de som står for annet. Altså kan verdier være både universelle og norske på en gang.

    Ellers tror jeg at å kun fokusere på grunnleggende verdier som dette er for enkelt, og det var derfor jeg også tok en tur innom nasjonale myter. Det å vite at naboen din er for demokrati og ytringsfrihet er ikke nødvendigvis nok til at du stoler på dem. Da må du også til en viss grad føle at du kjenner dem. Og da kommer vi over på alt dette som går ut over selve verdiene, som er vanskelig å beskrive, men som myter og tradisjoner er en del av. Nå klarer vel samfunnet seg fint uten at alle har tillit til alle, men tillit er oljen i samfunnsmaskineriet. Mye fungerer bedre når det er tilstede, og dårligere når det ikke er det.

    Opplevelse av likhet er én ting som bygger opp tillit – uten at vi av den grunn skal ende opp i et ensrettet samfunn. Jeg ser det heller for meg som en grunnmur av felles identitet, som det går an å bygge mangfold oppå.

    • ukorrigert Says:

      Jeg er enig i det du beskriver, og er innom det i teksten min i det jeg kaller de forskjellene som gir særpreg, og som skaper tilhørighet innenfor kulturene.

      Men jeg prøver å skille disse identitetsskapende og ufarlige særpregende kulturuttrykkene fra de som utfordrer universelle grunnverdier, og si at multikultur på ene nivået er positivt, mens multikultur som utfordrer det andre nivået er problematisk.


      • Jeg legger merke til at du i dette svaret bruker utrykket «problematisk», mens du i teksten sier «en trussel». Det er to vidt forskjellige termer, og viser direkte til kjernen av problemet: Det finnes tydeligvis mange på høyre fløy som ser ut til å mangle grunnleggende kulturell selvtillit. Vi er mange som ikke klarer å se på islam som noen trussel, men mener religionsfrihet og gjensidig respekt mellom forskjellige kulturer er nok til å takle de eventuelle problemer som dukker opp. Foreløpig er den ekstreme høyresida et større problem en muslimene (som ideologi) her til lands. Såvidt jeg kan se er konstruktiv dialog såpass godt etablert i Norge at jeg har stor tiltro til at de problematiske situasjonene kan løses, og slik ikke bli en trussel.

      • ukorrigert Says:

        Jeg tror ikke på gjensidig respekt, fordi Islam ikke har den nødvendige respekt for individ. Jeg har heller ikke respekt for de individskrenkende delene av Islam.

        Demokratiet er heller ikke immunt mot demokratifiendtlige ideologier. Det har historien vist mange ganer.

  2. aLmAnZo Says:

    I den sammenhengen vil jeg derfor påstå det er svært, svært nyttig å kartlegge hvor utbredt disse negative holdningene rent faktisk er.

    De aller, aller fleste muslimer utgjør en svært liten trussel mot disse universielle verdiene. Noen gjør det selvsagt, men det er en annen historie. Samtidig vil jeg samtidig understreke at det er enormt stor forskjell på for eksempell det Muslimske Brorskap og salafister.

    • ukorrigert Says:

      De fleste muslimer, som de fleste andre, er i utgangspunktet relativt rasjonelle. Men så er problemet hva omgivelsene krever og forventer av dem.

      Det er fullt mulig å ha en situasjon der en gruppe mennesker alle handle på en måte ingen egentlig ønsker, fordi ingen tør å la være å fordømme de som ikke følger forventet oppførsel.

      Når muslimer kommer til Norge i moderat antall, så er det lettere å bryte ut og forkaste de mindre ønskede delene av sin tidligere kultur. Men blir det for mange, så blir dette vanskeligere og vanskeligere. Kulturelle lover og skikker får mer og mer makt, gjennom gruppepress fra antall, og gjennom at man tar med seg og etablerer mer formelle sosiale strukturer som sørger for å holde «orden» på folk.

      Ja, det skulle vært kartlegging av slike ting. Men jeg tror en ærlig kartlegging av dette er så politisk ukorrekt, at det ikke vil la seg gjøre i praksis.

      Så det vi vanlige mennesker har å forholde oss til er bruddstykker, gjenfortalt av folk man kjenner, medier og forum på nett. Og det gir jo ikke nødvendigvis et balansert bilde av virkeligheten, men man forholde seg til det man vet uansett.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: