Tilbake til julens verdier

desember 25, 2011

Da var julekvelden overstått. Og hos oss ble den feiret som seg hør og bør, med familie, gaver og god mat. Vi er heldige.

Familie, gaver og god mat … fæle greier, ikke sant? I hvertfall om man skal tro de som hvert eneste år må klage over at vi har glemt julens opprinnelige budskap. Men det de egentlig sutrer over er at guden deres er blitt mer og mer nedprioritert, til fordel for mer verdslige mellommenneskelige verdier.

Joda, det er et visst kommersielt kjøpepress i  jula. Det er mye fordi vi kjøper i stedet for å lage. Men det er slik samfunnet vårt fungerer, vi spesialiserer oss på forskjellige oppgaver og bruker tiden vår på disse. Til gjengjeld får vi penger, som vi så bytter mot varer og tjenester som andre har spesialisert seg på. Dermed har vi ikke tid til å lage alt selv, og noe av det personlige preget går tapt.

Også er det jo slik for mange av oss, ikke for alle, men for mange, at vi har alt vi trenger. Og det er her jeg merker det mest som et press. Man skal gi noe for å gi noe, til tross for at den vi skal gi til allerede har alt. I hvertfall alt i den prisklassen som er aktuell for gaver. Mitt triks er forbruksvarer. Ting som folk bruker opp, og som ikke blir stående innerst i et skap og kaste bort plass. Jeg kunne vært flinkere til det i år.

Jeg vurderte også geiter for noen år siden. Altså gi til et godt formål, og et symbol i gave i stedet. Men jeg slo det fra meg. I mitt tilfelle ville det egentlig bare være en dårlig unnskyldning for å slippe å finne en skikkelig gave. Jeg kan gjøre begge deler, gi til et godt formål hvilken som helst dag ellers i året, OG gi gaver til familien i jula.

Den viktigste av julens verdier er for meg familien. Den feires ved å dele tid og ekstra god mat sammen, og ved å gi hverandre gaver. Og ikke minst gis barna ekstra oppmerksomhet. For meg er det også slik at både gaver under treet, og den gode maten symboliserer en takk til naturen for alt den gir oss. Jeg kan tenke meg det er langt nærmere julens opprinnelige mening. Og selv om man i hverdagen ikke har så mye direkte kontakt med naturen lenger, så ligger den allikevel med sine ressurser til grunn for all den velstand vi har.

Slik jeg ser det, men dere andre får legge hva dere selv ønsker i julen, så er vi nærmere julens ekte budskap når vi takker naturen og hyller familien, enn når vi tilber ikoner fra en eller annen religion.

Ha en fortsatt fin jul.

Reklame

Jeg ønsker meg borgerlig flertall. Jeg har siden jeg begynte å bli politisk bevisst vært en tilhenger av Fremskrittspartiet. Det henger sammen med at det som vekte meg politisk var nærmere kontakt med eldreomsorgen i dette landet. Mens jeg med egne øyne så en realitet som ikke var holdbar, så var gjeldende populære retorikk fra AP «krisemaksimering». Siden har det også blitt veldig klart at det viktigste for meg politisk er respekt for individets frihet, rettigheter og integritet. Det kollektive samfunnet er til for individet, ikke motsatt, og denne prinsipielle grunntanken har plassert meg solid på høyresiden.

Så jeg har stemt Frp, men er selvsagt ikke helt fornøyd, og vurderer aktivt Høyre. Men Høyre har noen problemer. Først og fremst mangler de kontakt med et tydelig prinsipielt fundament. Jeg har ihvertfall problemer med å se dette hos Høyre. De fremstår på den måten mye som Arbeiderpartiet, som pragmatiske forvaltere, men uten tydelige prinsipielle retningslinjer eller visjoner.

Så er det de store sakene der de trår absolutt feil. Slik som med Datalagringsdirektivet, der samfunnets pragmatiske behov for overvåking av sine borgere setter til side prinsipper om folkets individuelle integritet. Datalagringsdirektivet har gjort det veldig vanskelig å støtte Høyre.

Og nå glir enda en kile inn i sprekken; Representanter for Høyre (og AP), ønsker å endre grunnloven for å gjøre det enklere å senere gjøre Norge til EU-medlem [1].

Jeg har aldri vært noen sterk motstander eller tilhenger av EU, men jeg er sterk tilhenger av demokratiet/folkestyret. Og grunnleggende endringer i vårt demokratiske lands konstitusjon krever solid enighet. Det Høyre (og AP) nå ønsker å gjøre, er å først redusere behovet for enighet (senke kravet om å oppgi suverenitet fra 3/4 flertall til 2/3 flertall), fordi det da blir lettere å få viljen sin gjennom på et senere tidspunkt. Å gå omveien om å redusere demokratiets fundament først, for å få gjennom en konkret sak i ettertid … det er så udemokratisk som det kan få blitt.

Det er slik jeg forventer fra Arbeiderpartiet, det er ikke første gang de endrer reglene når reglene ikke passer dem (se f.eks Killengreen), men jeg har ønsket å tro at Høyre stiller noe sterkere prinsipielt. Men det denne saken viser, slik Datalagringsdirektivet har vist det, er at så er ikke tilfelle. Det er tydeligvis ikke tilfeldig at jeg har hatt problemer med å fange opp prinsipielle tråder i Høyres politikk.

[1] http://www.dagbladet.no/2011/12/12/nyheter/politikk/eu/19381744/

For noen dager siden hadde blogger Bjørn Stærk en kronikk[1] om positiv nasjonalisme i Aftenposten, der han blant annet foreslo det han mente skulle være eksempel på gode norske verdier. For meg feilet disse verdiene på flere punkter. De var ikke nødvendigvis gode. De var ikke nødvendigvis godt representert i Norge. Men poenget i denne posten er: de var ikke nødvendigvis spesielt norske, men forholdsvis universelle. For eksempel «I Norge kan vi alle tenke fritt og si hva vi mener.»

En verdi jeg mener ikke er så godt representert i Norge som vi skulle ønske. Men det blir en annen post.

Så la meg trekke et skille mellom universelle verdier og norske verdier. Jeg foreslo i en kommentar til artikkelen følgende verdier som gode, men universelle, verdier:

– Respekt for individet og individets valg, meninger og ytringer
– Respekt for individets rettigheter, noe som medfører nødvendig omsorg for de som trenger det
– Respekt for et lovverk designet for å ivareta punktet over
– Folkestyre, da alt annet faktisk gjør mennesker til ledernes ufrivillige tjenere (les: slaver)

I tillegg kan vi ha norske verdier, og norske kulturelle uttrykk. Altså verdier og kultur som setter sitt særpreg på nordmenn, og i større eller mindre grad skiller oss fra andre som ikke er født og oppvokst i Norge. Hva disse er er vanskelig å entydig identifisere, og betydningen av dem vil varierer fra person til person. Men dette er altså ting som fjell og skiturer, hvilken mat vi spiser, eventyr, felles historie, religion, språk osv. Jeg skal ikke prøve å være uttømmende på dette, for det er ikke så viktig for poenget.

Og poenget er; Det finnes gode, essensielle og universelle verdier. Og det finnes kulturelle særpreg som skiller forskjellige grupper mennesker fra hverandre.

Og multikultur, som folk elsker og hater, skal det fungerer så må det være en multikultur der særpregene er ulike, men som ikke går på bekostning av de viktige grunnverdiene. Hvis multikultur gir særpreg, så kan det være interessant. Kulturen fungerer også som lim og gir tilhørighet innenfor kulturene. Det er positive egenskaper.

Men når andre kulturer utfordrer viktige grunnverdier, viktige universelle verdier, da blir multikultur en trussel. Og det er her religion generelt, og Islam spesielt, utfordrer. Religion henter ikke sine grunnleggende verdier fra medmenneskelighet, kunnskap og forståelse for menneskers behov eller respekt for individet. Religion henter de grunnleggende verdiene fra en påstått høyere autoritet, som dogmatisk dikterer sine verdier. Og jo sterkere religiøse knytter seg til disse dogmatiske idéene, desto større blir kulturkollisjonen når idéene er annerledes enn i de kulturene de møter.

Når det snakkes om flerkultur og multikultur, så må man enes om hvilket nivå man snakker om. At naboen spiser annen mat enn oss selv og derfor lukter rart, går med rare klær, synger merkelige sanger og rister på hodet når vi tar frem skia og setter kursen mot marka i ti kalde … det er uproblematisk multikultur. Men når det utfordrer de grunnleggende verdiene i samfunnet vårt, da er multikultur sterkt problematisk.

[1] http://www.aftenposten.no/meninger/Den-gode-nasjonalismen-6715371.html

Rasisme og empatimangel

desember 1, 2011

Denne saken har sjokkert meg i dag: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7898404

To venninner i 20-årene ble angrepet og befølt av en gjeng med menn på nattbussen i Oslo

Saken handler om at gjenger av utlendinger uten respekt for nordmenn og norske kvinner tar seg til rette:

I september ble en 25 år gammel kvinne og venninnen hennes omringet på nattbussen. 25-åringen forteller til NRK at det var omtrent tjue menn som klådde på dem og forklarer at hun følte det var hender overalt, på brystene, på rumpa og mellom beina.

Flere kvinner i Oslo har den siste tiden opplevd lignende hendelser.

Om ikke det er provoserende nok, så blir jeg virkelig forbanna over følgende lille avsnitt langt nede, midt inni artikkelen:

25-åringen som opplevde den skremmende hendelsen tør ikke lenge ta nattbuss. Og selv om det har gitt henne et rasiststempel blant bekjente, blir hun redd når hun møter en stor gruppe menn som ikke er etnisk norske.

Altså: Bekjente gir henne rasiststempel fordi hun er redd for grupper av menn som ikke er etnisk norske.

Jeg har ikke ord til å beskrive hva jeg mener om slik mangel på empati. Men jeg merker at jeg blir:

  • full av forakt
  • fullstendig oppgitt over hvor sykelige de politiske korrekte holdningene er iferd med å bli

Skjerp dere, for f…!