Jeg – en klimaskeptiker

november 21, 2011


«Selv en syvåring vet at menneskelige utslipp av CO2 er årsaken til klimaendringene!»

Dette utsagnet synes jeg er veldig godt og illustrerende. For vi vet alle at en syvåring ikke sitter på nødvendig kompetanse til å tolke de data og den informasjon som foreligger om klimaet og dens utvikling. En syvåring kan gjenta hva vedkommende er fortalt, men vet ingen ting om dette. Det blir som en syvåring som vet Gud finnes, fordi det er det foreldrene hennes har lært henne opp til å tro.

Vanlige folk vet generelt lite om årsakene til at klimaet endrer seg. Vi skjønner litt mer enn en syvåring, vi kan forholde oss til forklaringene på drivhuseffekten og vurdere den i forhold til annen kunnskap vi har, men utover det så vet de fleste av oss fint lite. De fleste av oss tror. Vi velger å stole på myndigheter, politikere og organisasjoner som forteller oss hva vi skal tro og mene. Vi vet ikke, vi stoler på autoriteter.

Jeg sammenliknet kort med Gudstro ovenfor. Men det er en viss forskjell. Tro på Gud er uten bevis, mens klimasaken bygger på vitenskapen. Der prestene garanterer for Guds ord så garanterer vitenskapens menn og kvinner for klimasaken. Så hvordan kan en sterk tilhenger av vitenskapen fortsatt være skeptisk til klimasaken?

Fordi vitenskapen er ikke en autoritet vi skal stole på, og vi skal aldri stole på noen som bruker vitenskapen som en autoritet. Gjør vi det, så er vi lett offer for propaganda. Vitenskapen er ikke en autoritet. Autoriteten er da fakta og begrunnelser vitenskapen gir oss. Den eneste autoritet er gode forklaringer og begrunnelser. Vitenskapen er metoden som gir oss dette.

Kjernen i all vitenskap (tilhengere av den hermeneutiske metoden kan ta seg en bolle) er falsifiserbare hypoteser.

Det betyr: Vitenskap er bygget på hypoteser som kan testes, avsløres som feilaktige eller unøyaktige, og med tid og innsats korrigeres eller forkastes.

Med tid, med testing og via korrigering og forkasting av dårlige resultater, så sitter vi igjen med de gode resultatene som beskriver virkeligheten med god nøyaktighet. Vitenskapens behov er altså falsifiserbare hypoteser, tid og testing. Og dette gir oss kunnskap og fakta om virkeligheten.

Vitenskapen handler ikke om gode enkeltresultater, men resultater som bygger på resultater som bygger på resultater osv. «If I have seen further it is only by standing on the shoulders of giants.»

Klimasaken har et stort problem: Det politiske klimaet har skapt et så stort trykk for å presse gjennom Sannheten, at dette, etter min vurdering, undergraver den vitenskapelige prosessen. Skeptikere henges ut som mennesker som benekter virkeligheten, har alternative motiver, er støttet av oljebransjen osv. Det bevilges store midler til å bekrefte hypotesen. Alternative hypoteser får ikke samme støtte. Og ikke minst, hypoteser fremstilles som ubestridelige fakta. Klimasaken har, fra et vitenskapteoretisk standpunkt, undergravd seg selv, fordi det politiske klimaet ikke undergraver muligheten for å forsøke å falsifisere resultatene.

Dermed står lekfolk igjen med et valg: Skal jeg tro eller skal jeg ikke tro på klimasakens forkynnere?

Enig? I så fall gikk du rett i fella! Overstående linje er et falskt dilemma! Med fravær av kunnskap, så er den rasjonelle handlingen å la være å trekke noen konklusjoner. Dette er skeptikerens sanne natur, forbli åpen og la være å trekke konklusjoner på tynt grunnlag. Jeg benekter ikke klimasaken, men jeg nekter å underkaste meg sosiale krav om å bli en rettroende klimasaktilhenger.

I mellomtiden forholder jeg meg til foreløpige resultat. Det finnes årsaker til å tro at utslipp av CO2 i store mengder er uheldige for klimaet. Drivhuseffekten vurderer jeg som reell. De foreløpige resultatene tilsier altså å være forsiktig. Oljereservene vil selvsagt ta slutt en dag, det er grunn nok til å ikke sløse med denne. Vi har en klode full av mennesker som skal ha økt levestandard i fremtiden, det er grunn nok til å satse på å utvikle bedre og mer effektiv teknologi, og å dele denne med verden. Man trenger ikke være rettroende tilhenger av klimasaken for å la være å sløse. Propagandaen er unødvendig.

Så dere som er så skråsikre på at dere vet sannheten: Det gjør de aller aller fleste av dere ikke. Dere har valgt å stole på autoriteter. Dere vet ikke. Dere er troende.

Verden trenger flere skeptikere, ikke flere autoritetstro.

Reklamer

One Response to “Jeg – en klimaskeptiker”

  1. ukorrigert Says:

    Dette innlegget er en reaksjon på nok en artikkel som forsøker å svartmale begrepet skeptiker, undergrave det å tenke selv, og bruke sosialt press for å få folk til å innordne seg. http://www.aftenposten.no/kultur/Slik-blir-vi-enige-om–fornekte-alt-vi-vet-om-klima-6702515.html


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: